Angrepet på Pearl Harbor brakte USA inn i andre verdenskrig, men det var slaget ved Midway som ble den første amerikanske seieren og et vendepunkt i Stillehavskrigen. Her er syv utvalgte filmer og dokumentarer om hendelsen samt informasjon om hvor du kan se dem. 

3. juni 1942 ble et amerikansk rekognoseringsfly oppdaget og beskutt av japanske styrker i nærheten av Midwayøyene. Dagen etter starter det japanske flyangrepet og igangsetter det store sjøslaget og luftkampen mellom den amerikanske og japanske hangarskipsflåten. Det betonte forholdet mellom USA og Japan startet allerede da Japan forsøkte å erobre Kina i 1937 i en territorial kamp om hvem som skulle besitte og dominere i Stillehavet. Mens andre verdenskrig raste i Europa førte dette til at militært nærvær i de britiske, franske og nederlandske koloniene i Asia var svært svekket. Mens Japan så muligheten til å ta posisjon svarte USA i 1940 med å sende store deler av marinen til Pearl Harbor for å avskrekke Japan fra å fortsette sin territoriale ekspansjon. Da Japan okkuperte Fransk Indokina i 1941 innførte USA press og oljeboikott mot Japan.

I 1941 var den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor en av USA viktigste marinebaser og hovedbase for stillehavsflåten. 7. desember 1941 kom et overraskende japansk flyangrep som blant annet senket alle åtte slagskipene som lå til anker i havnen og bombet over 300 amerikanske fly. Mens den amerikanske kongressen erklærte Japan krig og førte USA inn i andre verdenskrig skulle japanernes neste trekk bli å lede amerikanerne inn i en felle og ta Midwayøyene, to små isolerte øyer i Stillehavet, slik at de kunne utvide forsvarslinjen og ha fritt leide til Hawaii, Los Angeles og Seattle.

Den amerikanske marinens avgjørende seier i slaget ved Midway og dens vellykkede forsvar av hovedbasen på øyene knuste Japans håp om å nøytralisere USA som en sjømakt og snudde effektivt andre verdenskrig i Stillehavet. Krigsfilmer om kampene i Stillehavet er både vidt og omfattende, men slaget ved Midway er godt presentert både i dokumentarer og spillefilmer. Følgende er et representativt utvalg med dokumentarer som gir grundig presentasjon og analyse av slaget samt spillefilmer som gjengir kampene på spektakulært vis.

The Battle of Midway (1942)

I filmsammenheng er det kronologisk naturlig å begynne med John Fords halvtimes lange dokumentarfilm The Battle of Midway (1942). Filmen er interessant fordi Ford utvilsomt var en av de mest betydningsfulle amerikanske filmskaperne og fordi filmen ble belønnet med Oscar for beste dokumentarfilm.

Ford hadde laget kortfilm siden 1917, ble kjent for westernfilmen Stagecoach (Siste vogn til Lordsburg, 1939) og vant sin andre Oscar for beste regi med The Grapes of Wrath (Vredens druer, 1940). Da USA ble involvert i andre verdenskrig var Ford dermed en av de mest anerkjente og respekterte Hollywood-regissørene som skulle lage propagandafilmer for den amerikanske regjeringen. Det Ford filmet. og som er inkludert i denne dokumentaren. var de eneste opptakene som overlevde slaget ved Midway.

The Battle of Midway består av virkelige opptak fra slaget ved Midway, den første store amerikanske seieren til da. Opptakene varierer i utsnitt fra fredfulle soldater som venter i spenning til japanske fly som angriper. Deretter ser vi amerikanske fly som tar av for å ta opp kampen mot de raskere og mer erfarne japanske zero-pilotene. Filmen viser de nedslående resultatene av det japanske angrepet med ødeleggelsene på bakken hvor en hel enhet amerikanske soldater og befal ble utslettet. Den varierer med opptak vinklet fra luften med flyfoto av den japanske flåten.

Ford bidro med en uvanlig nærhet til krigføring i felt og dette må den gang ha vært svært oppsiktsvekkende og sterke bilder for det amerikanske folket. Noe av dens spektakulære kraft har forsvunnet etter tiår med andre krigsdokumentarer, men dens bilder er unike og derfor blir klipp fra denne stadig gjenbrukt i senere dokumentarer. Ikke minst ble den et viktig referansegrunnlag for kommende spillefilmer.

På uvanlig vis er The Battle of Midway en propagandafilm laget i farger og den skulle få bred distribusjon på kino. At John Ford var til stede under de faktiske kampene er høyst interessant i seg selv. Han ble slått bevistløs og skadet under et bombeangrep og mottok senere Purple Heart for sin tjeneste. En interessant tankelek starter hvis man ser for seg at Ford hadde blitt hardere skadet under angrepet og hva dette ville hatt å si for westernsjangeren og hans essensielle bidrag som Rio Grande (1950), The Searchers (På sporet, 1956) og The Man Who Shot Liberty Valance (Mannen som skjøt Liberty Valance, 1962). Kort tid etter The Battle of Midway skulle han for øvrig lage en spillefilm nært knyttet til hendelsene i Stillehavet med They Were Expendable (Lynangrep, 1945). The Battle of Midway kan sees under fanen Five Came Back The Reference Films på Netflix.

The World at War (1973)

Til tross for å være nærmere 50 år gammel er den 26 episoder lange The World at War (Verden i krig, 1973) fortsatt det store og definerende dokumentarverket om andre verdenskrig. Da serien ble lansert var den ikke bare banebrytende, men også den gang den dyreste dokumentarserien som hadde blitt laget.

I forbindelse med angrepet på Pearl Harbor og slaget om Midway er det spesielt to av seriens episoder man bør se nærmere på. På utfyllende vis forklares situasjonen til mellomkrigstidens Japan og årsakssammenheng til opptrappingen mot krigen. Seriens sjette episode Banzai! tar for seg perioden 1931 til 1942 hvor stadig nye millioner munner å mette skaper en mellomkrigsdepresjon og hvor løsningen på økonomiske problemer blir invasjon av Manchuria. Der fantes råmateriale som Japan hadde så lite av.

Etter å ha invadert Manchuria med påfallende få reaksjoner fra resten av verden, sto Kina for tur. Sommeren 1938 skulle de kjempe mot Russland, møte hard motstand og gå til forhandling kun etter to uker. Vestlige tanker og ideer ble stanset mens militære holdning og konsept gjennomsyret samfunnet og som resulterte i at japanerne var forberedt på krig. Kort tid etter at Frankrike faller tillater Vichy-regjeringen at japanske tropper inntar Fransk Indokina. Med mangel på olje under amerikansk boikott var planen å hente i kolonien Nederlandsk Ostindia. For å frakte oljen hjem til Japan måtte de være føre var og et overraskende angrep på Pearl Harbor utformes. De laget en kopi av Pearl Harbor for å trene på torpedering i grunt farvann. Amerikanerne hadde derimot knekt japanske koder og viste at angrepet kom, men ikke når. Da nærmere 400 japanske fly tar av mot sitt mål blir angrepet plukket opp på radar, men på skjebnesvangert vis avfeid som uvesentlig.

Seriens tyveandre episode Japan: 1941-1945 begynner med det amerikanske motsvaret 18. april 1942 med det første flyangrep mot Tokyo. Maktdemonstrasjonen sjokkerte japanerne, men snart skulle det japanske motangrepet utformes. På uventet vis skulle maktsituasjonen der de japanske zero-pilotene dominerte luftrommet i krigens begynnelse endres til amerikanernes favør. I tillegg til å dekke slaget om Midwayøyene påpeker denne episoden hvordan det japanske folket ble fortalt at slaget var en japansk seier. Løgnen var så omfattende at den også var gjeldende for regjeringens egne folk. De japanske soldatene som overlevde slaget ble holdt i isolasjon slik at de ikke skulle fortelle sannheten om kampene.

Denne anerkjente serien var produsert av britiske Thames Television med fortellerstemme av Laurence Oliver som noen år senere skulle spille nazisten Szell i Marathon Man (Maratonmannen, 1976). Den følger andre verdenskrig fra begynnelse til slutt med nazipartiets fremvekst til atombombens skjebnesvangre virkning og fredstid. Serien har ofte blitt vist på statskanalen og kan spores opp på YouTube. Den har kommet i flere utgivelser på DVD, men den restaurerte versjonen på Blu-ray fra britiske Fremantle Home Entertainment bør inngå i enhver krigsfilmsamling.

Five Came Back (2017)

En annen svært interessant dokumentarserie får vi i det langt mer moderne samarbeidet mellom Steven Speilbergs Amblin Television og Netflix som resulterte i Five Came Back (2017).

Den tredelte dokumentarserien er basert på boka «Five Came Back: A Story of Hollywood and The Second World War» av Mark Harris fra 2014 som omhandler Hollywoods rolle under krigen. Dokumentaren ser ikke bare på hvordan datidens mest prominente regissører fra Hollywood gikk inn i krigen, men lar noen av de mest kjente regissørene i dagens Hollywood kommentere og supplere deres viktige innsats. Blant dem ser vi blant annet Steven Spielberg, Guillermo del Toro, Francis Ford Coppola og Paul Greengrass. Da serien ble lansert på Netflix ble den akkompagnert av The Battle of Midway og andre dokumentarer fra blant annet Frank Capra og John Huston.

Ved starten av krigen blir fem av Hollywoods største regissører en del av hæren for å lage filmer for krigsinnsatsen. Seriens første episode The Mission Begins forteller blant annet hvordan John Fords The Battle of Midway ble igangsatt og hvordan president Franklin D. Roosevelt sørget for at den fikk bred distribusjon til det amerikanske folket. Med bakgrunn som dokumentarregissør, guider Paul Greengrass oss gjennom den banebrytende filmen. John Ford trodde han skulle filme ordinære hendelser og daglige ting på Midwayøyenes marinebase før han fikk beskjed om at et japansk angrep var i anmarsj. Han måtte raskt bestemme seg for å bli eller dra. Det var rå dramatikk, en granat eksploderte, han falt og ble alvorlig såret, uttaler Ford i et intervju i serien.

I stedet for å gi opptakene til sin arbeidsgiver slik avtalen var, beholdt han de selv. Han ville ikke at noen andre skulle klippe sammen det han hadde filmet og tok med opptakene til USA hvor han skulle redigere de sammen selv. Så viste han frem det ferdige resultatet i Det hvite hus. Han hadde inkludert et klipp med Roosevelts sønn Jimmy og da presidenten fikk se sønnen, uttalte han at alle måtte se denne filmen. Filmen fikk dermed bred distribusjon og ble vist på tre fjerdedeler av landets kinoer. Dette var første gangen det amerikanske publikum fikk se krigen i farger og ikke minst var det første gang de fikk se en amerikansk seier under andre verdenskrig på film. Five Came Back kan sees på Netflix.

Greatest Events of WWII in Colour (2019)

I nyere dokumentarer oppdateres slag fra andre verdenskrig med oppdaterte ekspertanalyser fra nye vinkler og fortalt på en oppdatert måte.

En av seriene som gir et nytt perspektiv på krigen er dokumentarserien Greatest Events of WWII in Colour (De viktigste begivenhetene i andre verdenskrig – i farger, 2019). Serien har episoder tilegnet nøkkelhendelser som D-dagen, angrepet på Pearl Harbor og slaget om Midway. Det er en samproduksjon mellom britisk og tysk produksjonsselskap og de har fargelagt originalopptakene for et moderne publikum. Den aktuelle episoden begynner etter et av de mest dramatiske hendelsene under andre verdenskrig hvor japanerne hadde overtaket og hvor store deler av den amerikanske stillehavsflåten var sunket.

Amerikanerne hadde kun den 17. største militære styrken da krigen brøt ut og nå trenger de en ny mann som ansvarlig for stillehavsflåten. Chester Nimitz er typen som angriper hardt, men som har en svært vanskelig oppgave foran seg. Han har kun fire hangarskip til disposisjon og har ikke råd til å miste flere krigsskip. President Roosevelt ønsker derimot ikke at amerikanske styrker skal virke passive og en djerv og symbolsk bombetokt over Tokyo iverksettes. Det vinner publisitet i hjemlandet mens japanerne er sjokkert og hevnlystne. Yamamoto er øverstkommanderende for den japanske flåten og ser dette som en ny mulighet for å fortsette offensiven og knuse den amerikanske stillehavsflåten en gang for alle.

Allerede under slaget i Korallhavet i mai 1942 klarte japanerne å ta ut to amerikanske hangarskip. Nå er Yamamotos plan et intrikat bakholdsangrep hvor fienden skal lokkes til å sende hangarskip fra Pearl Harbor til deres felle i Midway. Japanernes angrep er avhengig av hemmelighold og overraskelse, men amerikanerne klarer å dechiffrere kodede japanske radiosendinger. Kryptoanalytiker Joseph John Rochefort snapper opp flere meldinger merket med operasjon AF og er overbevist om et kommende angrep mot Midwayøyene. Til slutt klarer han å overbevise Nimitz og det sendes ut en falsk melding som hevder at det er mangel på ferskvann. Japans radiooperatører sendte ut en lignende melding om AF like etterpå, og bekreftet dermed stedet for det planlagte angrepet.

Den japanske hangarskipflåten angriper med svært erfarne piloter. Et motangrep med amerikanske bombefly er resultatløs. Men så overrasker Nimitz japanerne. Hangarskipet japanerne trodde de hadde senket i Korallhavet har blitt reparert. Torpedobombefly og stupbombefly finner den japanske flåten mens japanerne gjør skjebnesvangre feilvurderinger i bytte fra landvåpen til torpedovåpen. Fire amerikanske skvadroner river keiserens marine i stykker. 3000 japanske og amerikanske soldater faller under kampene, men den første amerikanske seier var svært gode nyheter i USA. Samtidig blir sannheten tåkelagt og skjult for det japanske folk. Greatest Events of WWII in Colour kan sees på Netflix.

Midway (1976)

Midway (Slaget om Midway, 1976) var en ensemblefilm og en av de siste storproduksjonene laget på gamlemåten med eldre kjente skuespillere med erfaring fra andre verdenskrig.

Dette er den sanne historien om det som ble vendepunktet i stillehavskrigen. Der det var mulig er originalopptak fra kamphandlingene klippet inn. Slaget er et eksempel på hvordan planlegging, mot, feiltagelser og flaks kan være utslagsgivende for store hendelser, forteller en fortekst i filmens prolog. Manusforfatter Donald S. Sanford jobbet med sonar i marinen, regissør Jack Smight hadde flere kampoppdrag som pilot i Stillehavskrigen, Charlton Heston hadde vært skytter om bord i et bombefly og Henry Fonda hadde både tjenestegjort om bord på en destroyer og i flyvåpenets etterretning. Handlingen følger hovedsakelig virkelige personer et halvt år etter angrepet på Pearl Harbor, men historien om kaptein Matt Garth og hans sønn Tom er oppdiktet og fungerer som filmens røde tråd.

18. april 1942 får leder av den japanske marinen Admiral Yamamoto (Toshirô Mifune) beskjed om at Tokyo og andre byer er bombet av langdistanse bombefly fra amerikanske hangarskip. På amerikansk side fryktes det at angrepet kan slå tilbake og admiral og sjef for den amerikanske Stillehavsflåten Chester Nimitz (Henry Fonda) sender kaptein Matt Garth (Charlton Heston) for å undersøke fremdriften på dekrypteringen av japansk kommunikasjon. Den japanske operasjonen MI skal nøytralisere fiendens flyplass og kystbatteri før en invasjonsstyrke landsettes på Midwayøyene. Yamamoto leder 200 skip og 100.000 mann som skal lure amerikanske hangarskip ut i kamp. Amerikansk etterretning fanger opp ledetråder som antyder at japanernes angrep kommer til å utspille seg rundt Midwayøyene og et taktisk spill igangsettes for å lure den overlegne fienden. Parallelt ønsker Garths sønn Tom å gifte seg med en japansk jente som har blitt arrestert av FBI mistenkt for å stå i ledtog med fienden.

Der Tora! Tora! Tora! (1970) omhandlet et amerikansk nederlag etter angrepet på Pearl Harbor forteller Midway den påfølgende suksessfulle seieren mot japanerne. Mens Tora! Tora! Tora!  er noe uoversiktlige med sine svært mange karakterer prøver Midway å la en strømlinjeformet historie hvile på far og sønn Garths opplevelser under Stillehavets kamper. Midway er en historie om suksess og angrepet på Pearl Harbor nevnes i liten grad, det er nesten så det har falt i glemmeboken. Den første halvparten av spilletiden er viet til etterretning og taktisk planlegging i kontrollrom hos begge sider. Deretter kommer forflytningsstadiet fra begge sider og amerikanske soldater som gjør klart forsvarsverk på en strand på Midwayøyene før en fryktet landinvasjon.

Spenningskurven bygges opp i et svært forsiktig tempo før det braker løs med luftkamper og slaget om Midway med bombefly og torpedofly kjempende mot hangarskip. I filmen består kampene av en kombinasjon av nærbilder skutt i studio med vifter, røyk og falsk bakgrunn, arkivbilder fra krigen filmet i farger samt elementer lånt fra andre filmer som amerikanske Tora! Tora! Tora!, japanske Storm Over the Pacific (1960), britiske The Battle of Britain (1969) samt dokumentaren The Battle of Midway (1942). Kampene med skyting, bombing og eksplosjoner er klassisk 1970-talls action, men har man ikke kjennskap til den varierte kildebruken på forhånd vil man tro det er laget for filmen. Selv om det fungerer ganske godt blir det noe usammenhengende koreografi og mindre god flyt. Handling presenteres ellers kronologisk og på informativt og troverdig vis. Et element som riktignok gir en bismak, er bruk av arkivbilder av virkelige fly som krasjer med påfølgende dødsfall i en underholdningsfilm.

På amerikansk side gjør hovedpersonen klassisk heltehandlinger på gammeldags vis slik de gjorde i Hollywood den gang. Underhistorien om Tom og japanske Sakura sørger for å gi publikum et ekstra lag med følelser og hvor kjærlighetsforholdet nok var tenkt å drive historien fremover. Dets funksjon kan også være som en forsonende bro mellom amerikansk og japansk nasjon i etterkrigstiden og for å gjøre filmen mer seervennlig for et japansk publikum. Et ytterligere budskap kan være at rasisme ikke er tolererbart. Japanske soldater presenteres på et respektabelt vis og skildres ærefullt. Den amerikansk marineledelse påpeker til og med at de er overlegne i størrelse. Mens de snakker japansk og har undertekster i Tora! Tora! Tora! snakker japanerne derimot engelsk i Midway.

I virkeligheten ble resultatet at japanerne mistet fire hangarskip, 250 fly og rundt 4800 mann mens amerikanerne mistet ett hangarskip, 150 fly og rundt 300 mann. Spillefilmens resultat var positivt. Den ble utgitt i tiden mellom blockbusterne Haisommer (1975) og Star Wars (1977) som endret Hollywoods måte å lage film på og den var den siste store filmen laget på gamlemåten. Den ble riktignok en av årets ti største suksesser, men det skulle gå 25 år før Hollywood prøvde seg på kampene i Stillehavet på lignende vis. Midway er utgitt på Blu-ray i Skandinavia og kan sees på iTunes og Google Play.

Midway (2019)

To tiår etter kom Roland Emmerichs svært påkostede og storslagne Midway (2020). Med produksjonskostnader på 100 millioner dollar var dette en av de aller dyreste uavhengige produksjonene i filmhistorien.

Emmerich brukte all sin erfaring fra sine mange katastrofefilmer til å lage en høytbrølende krigsfilm om det avgjørende sjøslaget mellom USA og Japan. I utgangspunktet var det i år 2019 et svært uvanlig prosjekt med en krig mellom USA og Japan, regissert av en tysker født 10 år etter krigens slutt, og hvor store deler av produksjonskostnadene ble finansiert av kinesiske investorer. Midway begynner med å påpeke at dette er hendelser som førte frem til det største sjøslaget i Stillehavet og forteller historien om kampflypilotene som skal senke de japanske hangarskipene ved Midway.

Tokyo 1937. Japan får 80% av sin olje fra Amerika, men nå er forsyningen kritisk. Den assisterende militærattacheen Edwin T. Layton blir advart av den japanske admiralen Yamamoto om at de vil gjøre motsvar om oljetilførsel stanses. Fire år senere skjer det de frykter. Etter angrepet på Pearl Harbor skal amerikanerne finne japanerne og hevne angrepet. Vi følger våghalspiloten Dick Best (Ed Skrein) om bord på hangarskipet USS Enterprise Her må den nye flåtesjefen Chester Nimitz (W. Harrelson) og nyutnevnt etterretningsansvarlig Layton overbevise Washington om at japanerens neste angrep er Midway.

Der Michael Bay sørget for at effekter og eksplosjoner utspilte seg foran kamera i Pearl Harbor (2001) er i hovedsak effektene i Midway laget i etterkant med datamaskiner. Effektene er hovedsakelig forseggjorte, men til tider kan de virke noe kunstig. Det er destruksjon og spetakkel på høyt nivå og det er svært grandiost slik det skal være i Emmerich sine filmer. Etter litt melodrama går filmen rett på sak med angrepet på Pearl Harbor, dog i noe mindre grad da det store angrepet i nyere tid allerede har blitt fortalt av Michael Bay. Så fortsetter filmen mot sitt hovedmål som er å fortelle slaget ved Midwayøyene. Det er dessverre en noe uoversiktlig fortelling med mange karakterer og historiefortellingen er ikke like strømlinjeformet slik som Emmerichs studiofilmer vanligvis pleier å være.

Det er spillefilmdebuten til manusforfatter Wes Tooke og den er hovedsakelig produsert av uavhengige Summit Entertainment som også har stått bak Hacksaw Ridge (2016). Det bygges sakte opp til slaget ved Midway, men filmen gaper over litt for mange aspekter. Den kunne fungert mer effektivt om den droppet enkelte elementer og sidehistorier eller hadde valgt å plassere dem mer i bakgrunnen. Mens parallellhistorien med kodeknekking av japanske militærkommunikasjon føles vesentlig er hendelsen om bord på en amerikansk ubåt med dypvannsbomber et sidespor. Den ustrukturerte blockbusteren med sine mange avstikkere blir ikke hjulpet av det som er et middels skuespill og en svak regi fra Emmerich.

Årsaken til at det er så viktig for amerikanerne å vinne kampene i Stillehavet er at japanerne neste gang kan angripe Hawaii, Los Angeles og Seattle. Mye står på spill og de må slå dem, men det blir litt for mye pompøs heltedyrking i Midway, selv til tyske Emmerich å være. Filmen finner sin intensitet og historien finner en bedre flyt når vi nærmer oss slaget ved Midway som er filmens langvarige piece de resistance. På den andre siden er Midway en balansert film hvor japanere snakker japansk og den viser respekt og anerkjenner den japanske marinen med sine ærefulle soldater. Hovedkarakterene skal være basert på virkelige personer og Navy Rear Admiral Sam Cox uttalte at foruten noen Hollywood-aspekter er dette den mest realistiske filmen om marinekamper noensinne laget. Produksjonskostnadene var på 100 millioner dollar og den spilte kun inn i overkant av 127 millioner dollar på verdensbasis. Filmen ble derfor en av nyere tiders største tapsprosjekter. Utgitt på DVD og Blu-ray, men kan også sees på Blockbuster, SF Anytime og gratis på Filmoteket.

Attack mot Pearl Harbor (2011)

Som en kontrast til de to tidligere nevnte amerikanske filmene anbefales den japanske Toei-produksjonen Attack mot Pearl Harbor (Rengô kantai shirei chôkan: Yamamoto Isoroku, 2011) som er en av mange japanske filmer om Yamamoto.

Til tross for sin norske tittel byr filmen på en langt mer omfattende historie enn angrepet på Pearl Harbor. Det er et moderne blikk på og en noe mer nyansert fremstilling av den japanske visemarineminister Isoroku Yamamoto i opptrappingen mot krigen. Filmen tar oss deretter med på en kort historieleksjon i japansk krigshistorie før den på slutten av 1930-tallet presenterer det japanske dilemmaet med tremaktspakten og konflikt med USA. I motsetning til tidligere nevnte filmer er hovedlinjene under de to store slagene utelukkende fortalt fra japansk vinkel. Filmen ble laget med assistanse fra den respekterte historikeren Kazutoshi Hando og ble lansert i desember 2011 i forbindelse med 70-års dagen for Japans overraskelsesangrep på Pearl Harbor.

Den japanske hæren truer marinen for å få gjennom tremaktspakten mellom Tyskland, Italia og Japan. Visemarineminister Yamamoto (Kōji Yakusho) viser sterk misnøye og mener konflikten bør løses med diplomati. Resultatet blir at Tyskland inngår en ikkeangrepspakt med Sovjetunionen. Samtidig som Yamamoto blir øverstkommanderende for den japanske flåten blir Polen invadert av Tyskland og krigen i Europa begynner. Mens Yamamoto styrker hangarflåten ivrer Japan fortsatt etter å bli en del av tremaktspakten og Tysklands nye økonomiske verdensorden. Mens den øvrige militære ledelsen ønsker en krig mot amerikanerne, fremmer Yamamoto sine bekymringer. I en mulig krigskonflikt med USA vil de trenge 1000 kampfly og 1000 bombefly samtidig som de er avhengig av amerikansk stål og olje. Hvis de allierer seg med Tyskland, vil de miste denne tilgangen.

Tremaktspakten mellom Tyskland, Italia og Japan inngås september 1940, japanerne invaderte Fransk Indokina og USA svarer med harde sanksjoner. Yamamoto sier de må bombe deres hangarskip og stillehavsflåte hardt for deretter søke fred med USA. Mens vår vanlige oppfatning er at angrepet mot USAs stillehavsflåte ble utført uten at Japan hadde erklært krig mot USA poengteres det i filmen at Yamamoto hadde gitt klar beskjed om at amerikanerne måtte bli varslet i forkant av angrepet. Målet var å demoralisere fienden, men en varsling var i ånd med japansk marinens ånd.

Den andre angrepsplanen er Midway. Mens Tokyo bombes skapes en ny plan om å innta Midwayøyene, lure frem fiendens hangarskip og utslette dem. En angrepsstyrke på 2000 mann skal gå i land og angrepsstyrken er over 200 skip. I japanske aviser annonseres slaget som en seier for den japanske marinen, selv om slaget i Vesten har blitt sett på som vendepunktet i Stillehavskrigen. Etter angrepet på Pearl Harbor anses Yamamoto som en slags gud blant folket og filmen prøver å komme under huden på ham. Samtidig fortelles en underhistorie vinklet fra den idealistiske unge journalisten Shindo som står i kontrast til sin aksemaktvennlige eldre redaktør. Yamamoto forteller Shindo at avisens oppgave er å formidle sannhet til folket, og det blir Shindos historie som blir filmens fortellerstemme.

Yamamoto fremstår som fornuftens røst i den japanske marinen, blant mange krigshissere. Attack mot Pearl Harbor er en nedskalert mindre produksjon, et klassisk neddempet drama som tar seg tid til å la karakteren utfolde seg. Samtidig suppleres historien med kampscener fra angrepene på Pearl Harbor og Midwayøyene. Også angrepene er nedskalert og mindre pompøse enn de amerikanske filmene, men det er godt laget, hovedsakelig sett fra luften. Luftkampene er middels heftige, verken spektakulær eller med dataeffekter av Hollywoodsk kaliber, men de fungerer som krydder til historien og presenterer Yamamotos angrepsplaner på godt vis. Utgitt som Attack mot Pearl Harbor på DVD og Blu-ray i Norden mens den heter The Admiral på DVD og Blu-ray i Storbritannia. Kan sees på Blockbuster og SF Anytime.

Delta i diskusjonen