Hundreogettåringen som stakk fra regningen og forsvant er oppfølgeren til Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant som kom for tre år siden.
Den forrige filmen var en kassasuksess. Oppfølgeren blir nok ikke det. Det er alltid et dårlig tegn når du allerede etter ett kvarter begynner å kikke på klokka under visningen av noe som markedsføres som en komedie.
I den første filmen forsvant Allan Karlsson (Robert Gustafsson) til Bali med milloner av kroner han hadde kommet til på et noe tvilsomt vis. Nå er pengene svidd av og han og kammeraten Julius (Iwar Wiklander) reiser tilbake til Europa for å finne en topphemmelig brusoppskrift som ble utviklet under den kalde krigen. Den kan gjøre dem rike igjen, men både CIA og russiske Stina (Svetlana Rodina Ljungkvist) er jakter også på resepten i en komedie hvor det er fint lite å le av.
Robert Gustafsson gjør sitt beste, men regissørene Felix og Måns Herngren gir ham svært lite hjelp. De har gitt ham ett elendig manus å jobbe med. Selv Robert Gustafsson greier ikke å lage gull av gråstein. Det hjelper selvsagt heller ikke at sminkørene ikke greier å fremstille ham som utseendemessig troverdig hundreogettåring.
Hundreogettåringen som stakk fra regningen og forsvant er et godt eksempel på at syltynt manus blir en elendig film. Det blir selvsagt ikke bedre av at man desperat koker suppe på en spiker i over to timer.