Per-Olav Sørensen har en produktivitet som filmskaper som overgår enhver annen nordmann og er nærmest hoffleverandør til Netflix. Nå er han strømmeaktuell med Royalteen.

Samtidig med filmpremieren har han også satt opp Peer Gynt på Gålå med Aksel Hennie i hovedrollen.

– Den sommerjobben var heavy, sier han med et smil.

– Det er et stykke fra Peer Gynt til Royalteen?

– Ja, det er det. Men når du først sier det så er det samme inngang faktisk for vi hadde lyst til å gå ganske realistisk til verks også med Peer Gynt. Det er selvsagt vanligere å gjøre det i young adults-filmer, men det er faktisk samme tilnærmingen.

Fiksjon og virkelighet

Royalteen følger Lena som har flyttet fra Horten til hovedstaden for gi livet en ny start på ny skole. Det er en til tider kaotiske reise og den nye skolen består for en stor del av fiffen på Bygdøy. Første dag på skolen blir hun med prins Karl Johan – Kalle blant venner og det oppstår et romantisk forhold mellom dem.

– Når det gjelder kongefamilien så er man i Norge nokså forsiktige. I filmen finner vi igjen litt av historien til kronprins Haakon og Metter Marit.

– Filmen er basert på bok, men vi var klar over at det nok kunne komme slike antydninger. Det fine med kongefamilien i Norge er at historien kunne vært plausibel fordi de går på vanlige skoler og treffer vanlige folk. Så det er faktisk mulig å lage en slags Cinderella-historie om Lena fra Horten – i stedet for Mette Marit. Det er stor forskjell på svenske Young Royals og Royalteen.  I Sverige har man fremdeles en adel hvor de alle går på de samme privatskolene – og det er von her von der. I Norge er det kongen og så er det Olsen og Pedersen.

Sosiale medier

– Hvis vi går tilbake til Haakon og Mette Marit så var det fotografer som lå i buskene på St. Hanshaugen og Ullevålsveien. For Lena og Kalle så er det en annen verden – Snap og Instagram?

– Den store forskjellen er sosiale medier. Hvis det skjer noe rundt i verden er det 150 opptak ute lenge før journalistene er der. Jeg tror det er et veldig stort press for mange ungdommer å skulle ha det presset.

– En av de fine tingen med filmen, synes jeg, er at her er det. med mange nye spennende unge skuespillere som får sin debut?

– Noe av grunnen til at jeg vill gjøre filmen, var at jeg fikk muligheten til å jobbe med nye unge talenter. Jeg gjorde noe av det sammen med Quicksand for noen år siden. Det er veldig fint å å få jobbe med så mange unge talenter. Her var det Kannibal Casting som gikk ut veldig bredt og hadde 5-600 ungdommer inne til test. Og så er det jo slik at noen av de som er med har jo en del erfaring. Ines har jo blitt nominert til Amanda før, Elli har erfaring, Filip er på gang og Amalie har vært med i Rådebank, men de var på audition alle sammen. Mathias, Ina og Nils er helt nye. Det har blitt en veldig fin gjeng. Jeg jobbet mest med Ines, sien hun er med i hver eneste scene så vi mye til hverandre og jeg synes talentet hennes er ganske eksepsjonelt i tillegg til å vær ordentlig på jobb, smart og emosjonelt tilgjengelig. Jeg opplever henne som en ung Susan Sarandon – hun er helt fantastisk,

Motiverende

– Hvis vi ser bort fra Peer Gynt så har dert vært lite teater på deg, mest film og serier?

– Da jeg begynte med tv gjorde jeg slike ting som ingen hadde tenkt på tidligere. Jeg lagde tretti episoder med Seks som oss og ti episoder med Ali Reza. Da Halvbroren kom hadde jeg allerede gjort en 50-60 episoder tv, men med teater ved siden av. Samtidig med at jeg gjorde Kampen om tungtvannet kom skiftet fra lineær tv til strømming. Da hadde jeg sinnssykt mye tv-erfaring så da strømmetjenesten kom ble det stort jobbtilfang. Quicksand var den første svenske Netflix-serien og Hjem til jul den første norske. Å være en del av denne Netflix-bølgen har vært veldig fint.

– I tillegg til Royalteen har du to store tv-serier frem mot jul – The Playlist og A storm for Christmas?

– Ja, det har hopet seg litt opp. Det var ikke planlagt. Det var noe som het Covid-19 som krasjet systemet. Det ble fryktelig mye arbeid en stund og ting kom oppå hverandre. Det har ført til at ting har blitt forsinket fordi det har blitt for mye å gjøre.

Når millioner

– Hvor viktig har Netflix vært for karrieren din?

– De har vært superviktige. For å si det på mossedialekt – dritkult. Jeg synes det er kjempemorsomt at man kan nå titalls millioner gjennom strømmekanalen. NRK-serien Kampen om tungtvannet hadde veldig høy rating, 1,8 millioner. Men det er forskjell på det og noen titalls millioner. Det å bli distrubert globalt er veldig motiverende. Det er mange som snakker om hvordan strømmetjenestene jobber. Da vi gjorde Quicksand -en serie om skoleskytinger ,så var det i utgangspunktet ikke veldig kommersielt. Det var et eksperiment, Hjem til jul var en test på om man kunne gjøre feeelgood scandi-humor globalt. The Playlist som kommer til vinteren er en ordentlig kreativ utfordrende serie -absolutt ikke noe A4. Det fine med Netflix er at man ikkke er låst – man får prøve alle sjangre.

– Når du lager en film som Royalteen, har du da i bakhodet at den må tilpasses et internasjonalt publikum?

– Nei, jeg føler meg trygg på at det universielle treffer uansett. Jeg husker at da vi gjorde Hjem til jul fikk vi noen overraskelser. Vi tenkte at alle kvinner var som norske kvinner. I land som Italia og Chile leste de Johanne-karakten til Ida som ganske revolusjonerende. Når det gjelder Royalteen og Quicksand så handler det om unge jenter i en brytningstid. Det handler om ambisjoner, sorg, glede og tilhørighet. Jeg føler at det er ganske universelt.

– Nå har du jobbet veldig mye i Skandinavia – hva med å prøve deg over dammen?

– Jeg kunne ha jobbet i USA etter Halvbroren, men jeg har barn. Hvis man skal gjøre filmer og serien i USA tar det ett til to år av livet ditt. Det har jeg ikke villet faktisk, men då har de blitt så store at nå tror jeg det skjer noe neste år.