11. november 1918 ble det sluttet våpenstillstand mellom de allierte maktene og Tyskland, og første verdenskrig var over. Her ser vi nærmere på 10 filmer som skildrer skyttergravene og slagmarkens grusomheter under første verdenskrig. 

Passchendaele

Feltmarskalk Haig hadde ført de britiske styrkene inn i Storbritannias blodigste militære katastrofe i Somme. Nå var han sikker på at britene kunne bryte gjennom de tyske linjene ved den belgiske landsbyen Passchendaele. Artillerikanoner skjøt uavbrutt i 15 dager før et stormangrep med 100.000 mann skulle sendes inn i ingenmannsland.

Året er 1917 og den kanadiske sersjanten Michael Dunne er hjemme på rehabilitering etter å ha blitt skadd i skuddveksling med tyske soldater. Han jobber nå på rekrutteringskontoret hvor den unge astmatikeren David prøver å verve seg. Han er forelsket i en høytstående forretningsmanns datter og dette er hans måte å bevise at han fortjener henne. Michael er på den andre siden forelsket i Davids søster og må snart ut i krigen igjen for å beskytte David.

Første del bygger opp et kjærlighetsforhold og gir karakterene drivkraft. Den andre delen er viet krigen og kampene i de skitne skyttergravene hvor 300.000 allierte falt. Krigsscenene er mektige og effektive. Den kanadiske filmen Passchendaele åpnet Toronto Filmfestival i 2008 og prøver å fortelle hvordan den unge nasjonen Canada med sine knappe 8 millioner innbyggere også bidro til krigen med hele 600.000 mann. Det underliggende temaet er hvordan tyske immigranter vendte tilbake for å kjempe for Tyskland mens britiske immigranter kjempet for de allierte.

War Horse

En forfyllet familiefar gjør en tabbe som kan koste dem gården; han kjøper feil hest til å ploge jordene. Sønnen Albert utvikler et tett forhold til hesten som nå må selges etter at innhøstingen går galt. Krigen har brutt ut og hesten blir kjøpt inn til det britiske kavaleriet. Ved frontlinjen drepes rytteren og hesten havner på tyske hender. Til tross for at Albert er for ung til å verve seg har han satt kursen mot Frankrike for å redde sin venn.

Steven Spielberg introduserer oss til første verdenskrig og dens samtid gjennom en hest som stadig får nye eiere. Den går fra Albert til et befal i det britiske kavaleriet, videre til en hestepasser i den tyske hæren og ikke minst en liten bondejente. War Horse (2011) handler ikke bare å om å skildre krigen, men i like stor grad vise hvordan vanlige folk kjempet for å overleve i krigstider.

Det spares ikke på noe og War Horse byr på enorme kulisser hvor det tyske krigsmaskineriet i aller høyeste grad blir et mektig skue. Vi kommer til Somme i 1918 hvor Albert deltar i skyttergravkrigen, her like intenst og på høyde med starten av Saving Private Ryan (1998). War Horse var den mest påkostede filmen med utgangspunkt i første verdenskrig frem til 1917. Filmen var nominert til seks Oscar-priser, men vant ingen av disse. Årsaken er nok så enkel som at produksjonsselskapet DreamWorks hadde en distribusjonsavtale med Disney på denne tiden og at den er basert på en barnebok. Den er mild, familievennlig og litt for lett og lystig til tider. Kanskje hadde Spielberg fått nok av krigens mørke side etter sine filmer om andre verdenskrig?

En langvarig forlovelse

Jean-Pierre Jeunet hadde lenge drømt om å filmatisere romanen Un long dimanche de fiancailles fra 1991, men hvem ønsket at regissøren av Delicatessen (1991) og De fortapte barnas by (1995) skulle lage en omfattende historie fra første verdenskrig. Alt endret seg etter den svært suksessfulle Den fabelaktige Amélie fra Montmartre (2001) og han kunne plukke fra øverste hylle og Jean Pierre Jeunets neste film ble En langvarig forlovelse (2004).

Året er 1917 og fem unge franskmenn, deriblant Manech, er anklaget for selvskading for å unnslippe krigstjeneste og skal derfor henrettes. Vi befinner oss i det skitne, regntunge skyttergravene i Somme i Frankrike og de skal sendes over kanten til ingenmannslandet mellom de franske og tyske skyttergravene. Etter krigen nekter Manechs kjæreste å tro på at han er død og hun setter ut på en reise for å finne ut hva som har skjedd med han. Gradvis avdekker hun mange mysterier rundt de som skulle henrettes denne dagen.

Krigen er en katalysator for et mysterium i en slags blanding av Amélie og skyttergravskrig. Til tider svært store likheter til Amélie i stil, fortellerteknikk og form. Det er stadig tilbakeblikk med utrolig forseggjorte og detaljerte krigsscener, og man får virkelig opplevd krigens mørke sider. Det er ikke bare en krigsfilm, til dels mysterium, men også et romantisk drama. Audrey Tatou takket ja til nytt samarbeid og vi møter også Marion Cotillard og Jodie Foster i andre roller. Franske Joyeux Noël (2005) kom året etter og omhandlet den kortvarige julefreden hvor fiendene møttes fredelig i ingenmannsland mellom skyttergravene i 1914. Til tross for at Joyeux Noël vant Oscar for beste utenlandske film, havnet den i skyggen av den mer populære En langvarig forlovelse.

Gallipoli

Australia var en ung nasjon da første verdenskrig brøt ut og de ønsket å vise at de hadde noe å bidra med. Sammen med New Zealand dannet Australia den eneste frivillige hæren hvor over 300.000 frivillige deltok i krigen på britisk side. De kjempet blant annet under Gallipoli-felttoget hvor målet var å få det Tyskland-støttende Tyrkia ut av krigen og hvor over 8.000 soldater ble drept.

Året er 1915, løperne Archy og Frank (Mel Gibson) kjemper mot hverandre på et løpestevne hvor Samveldet driver aktiv rekruttering. Archy er for ung til å bli akseptert og sammen med Frank reiser han til en storby for å prøve på nytt. Frank mener det er engelskmennenes krig, ikke Australias, mens Archy ønsker å delta og oppleve krigen.

Etter å ha blitt akseptert går ferden til treningsleir ved pyramidene i Kairo før de sendes til kamphandlingene i Tyrkia. De rekker en storoffensiv med stormangrep fra skyttergravene støttet av kanonartilleri, mot tyrkisk maskingeværstillinger. De australske soldatene skal oppleve et katastrofalt slag. Gallipoli (1981) er to unge menns eventyrlyst og oppdagelse av verden samt krigens brorskap og kameratskap. Regissør Peter Weir forteller på virkningsfullt vis krigsscener i en infernalsk setting som får katastrofale følger grunnet dårlig lederskap. Hentydninger til hans inspirasjon i All Quiet on the Western Front (1930) og Paths of Glory (1957) er tydelig både tematisk og visuelt. Gallipoli er fortsatt pensum på skolene i Australia og et av landets viktig filmhistoriske verk.

They shall not grow old

Det kan være naturlig å begynne med filmen som kommer til å toppe flere av listene over årets beste filmer fra 2019. Peter Jackson har bygget seg opp en solid formue på Ringenes Herre– og Hobbit-filmene og mye av dette har han brukt på artefakter fra første verdenskrig. Nå har også samleren og historikeren laget den dokumentariske hyllesten They Shall Not Grow Old (2018) til de som deltok i første verdenskrig.

Sort hvit-bilder akkompagneres av ulike stemmer som forteller hvordan de følte spenningen med første verdenskrig og hvordan de vervet som 16 og 17-åringer. Så kommer en enorm visuell overgang når bildet endrer seg til farger og er restaurert til perfeksjon. Det er som å se 100 år gamle bilder som nylig har blitt filmet nylig med moderne utstyr. Det er overraskende godt laget med en perfekt match mellom lydens fortellere og det restaurerte bildet.

Det handler om noe så forfriskende som hverdagslivet til soldatene; som å gå på do, lus, stanken av død samt vann i skyttergravene med påfølgende kulde og koldbrann. Vi opplever krigen samt hvordan det var for dem å komme tilbake til deres gamle samfunn hvor de ikke fikk respekt eller jobb og hvor folk ikke ønsket å snakke om krigen. De var ingen helter og folk flest forsto ikke presset å sitte i en skyttergrav og vente på å få granater i hodet. Like interessant er bakomfilmen om hvordan dokumentaren ble laget. Det hele er basert på 100 timer opptak hvor de måtte korrigere hastighet, pusse opp og fargelegge. Stemmene stammer fra 600 timer med intervjuer gjort med veteraner som var med i krigen. They Shall Not Grow Old er en av de mest interessante filmene fra 2019.

Intet nytt fra Vestfronten

Tyske Erich Maria Remarques selvbiografiske romanen «All Quiet on the Western Front» er lagt til første verdenskrig og blir ansett som en av de aller fremste krigsskildringer noensinne. Romanen ble publisert i 1929 og skildrer frontlinjen fra en ung tysk soldats synsvinkelen. Slik som i boken plasseres filmenes seer i synsvinkelen til hovedpersonen Paul Bäumer og vi opplever den blodstenkte frontlinjen med den skitne, våte og gjørmete skyttergraven gjennom hans øyne. Boken har blitt filmatisert to ganger tidligere, både i 1930 og i 1979.

Im Westen nichts Neues (Intet nytt fra Vestfronten, 2022) er en styggvakker filmopplevelse som hever seg i toppen blant filmatiseringer om kampene i første verdenskrig. Tyske Edward Berger imponerer med sin første krigsfilm, en antikrigsfilm fortalt fra tysk vinkel og ikke minst blir historien for første gang fortalt på tysk. Skuespiller Felix Kammerer debuterer som skuespiller og imponerer i aller høyeste grad i rollen som hovedpersonen Paul Bäumer. Det er ikke første gang en tysk film presenterer krigsfilm med nerve og intensitet samtidig som krigens grusomheter skildres på grundig vis. Referansenivået er Das Boot (1981) og Stalingrad (1993) i alvorlighetsgrad og tone, og filmen holder for øvrig samme kvalitet som det beste fra Hollywood,

Til tross for sitt dystre tema er filmen både poetisk og vakker. Filmfotograf James Friend har lange sekvenser der han lar kameraet følge soldatene gjennom lange og nesten kontinuerlige scener i skyttergravene. Resultatet er utrolig vakkert visuelt, til tross for at det er skittent, blekt og grått. Kun jordfarger og det røde vises under kampene. Det er intenst og voldsomt, og hvor alt enten er sønderbombet eller er i ferd med å bli det. Lydsiden preges likedan av en til tider svært dyster og stemningsskapende, men udefinerbar pulserende og droneaktig musikk. Filmen ble nylig sluppet på Netflix.

Den store illusjonen

La grande illusion (1937) ansees som et annet mesterverk og igjen en av de aller beste filmene om første verdenskrig. Den er dessuten den første utenlandske filmen som ble nominert til Oscar for beste film. Det er det nære forholdet mellom de tyske fangevokterne og franske fangene som gjør historien spesiell og svært ulikt det vi kjenner fra konsentrasjonsleirfilmer om andre verdenskrig.

Året er 1914 og vi følger franske flygere i tysk fangenskap. De lever et behagelig liv hvor de får forsendelser med mat og brev fra familien. Det graves tunnel og gjentatte ganger forsøker de å flykte. De forflyttes til stadig nye leirer helt til de ankommer en borg som det skal være umulig å flykte fra. Traumene etter første verdenskrig er fortsatt til stede når filmen har premiere, men krigen i seg selv forklares ikke og dens skyttergraver eller grusomheter blir heller ikke vist.

Det er en humanistisk film hvor klassetilhørighet er viktigere enn nasjonalitet. Vennskapet mellom den tyske kapteinen og franske aristokraten kommer naturlig for disse to, samtidig ligger det en antydning til jødefordommer gjennom karakteren Rosenthal som et frampek til det som skal skje under andre verdenskrig. Pasifisme er hovedtema og filmen følger den europeisk antikrigsbølge i kjølvannet av første verdenskrig. Jean Renoir, som er sønnen til den berømte impresjonismemaleren Auguste Renoir, var selv pilot under krigen og filmen trekker paralleller fra da hans fly ble skutt ned.

Lawrence of Arabia

Dette er kanskje filmhistoriens aller største klassiker og den best kjente av de tidligste filmene som omhandler første verdenskrig. Thomas E. Lawrence var en britisk offiser og filmen baserer seg på hans memoarer og bedrifter under arabernes opprør mot Det osmanske riket, eller Tyrkia som vi kjenner det i dag.

Etter å ha vunnet syv Oscar for andre verdenskrig-eposet Broen over Kwai (1957), deriblant for beste film og beste regi, gjenopptok produsent Sam Spiegel og regissør David Lean samarbeidet på Lawrence of Arabia (1962). Den relativt ukjente Peter O´Toole fikk hovedrollen som Lawrence som i 1917 sendes til Arabia hvor han ledet mange geriljaaksjonene som fikk stor betydning i felttoget mot tyrkerne.

Lawrence blir anerkjent av araberne og ser en mulighet for å samle de mange spredte arabiske stammene til en felles krigsinnsats mot tyskervennlige tyrkerne. I sterk kontrast til de mange skitne skyttergravfilmene er dette en lys film som viser flere storslagne kamper i ørkenen. Filmen kan på enkelt sett beskrives som en av de virkelig store og episke i filmhistorien med storslagne scener ulikt noe annet i filmhistorien. Dens størrelse kan antydes gjennom at kongen av Marokko stilte en hær på flere tusen soldater og kameler til disposisjon under filminnspillingen. Lawrence of Arabia vant 7 Oscar-priser deriblant beste film og beste regi. Filmen ble restaurert på slutten av 1980-tallet med flere scener som ble klippet bort før lanseringen i 1962. Det er denne Director´s Cut-versjonen på 3 timer 47 minutter som i dag er å få kjøpt på DVD og Blu-ray. Ellers er dette en av filmene som absolutt bør sees på det brede store 70mm lerretet om det lar seg gjøre.

Ærens vei

Stanley Kubrick første profesjonelle Hollywood-film var The Killing (1956), men hans første mesterverk var Ærens vei (1957). Han hadde lest romanen som ung og ønsket dette som sin fjerde film. United Artists mente derimot at romanen hadde for mange karakterer til å fungere på film og at det ikke var rett tidspunkt å lage en film om første verdenskrig. Da en velvillig Kirk Douglas takket ja fordi han ønsket å hjelpe ferske filmskapere fikk Kubrick grønt lys.

Frankrike 1916, en fortellerstemme forklarer bakgrunnen for krigskonflikten og situasjonen i skyttergravene. En general blir kommandert til å innta Ant Hill og i skyttergravene møter han oberst Dax (Douglas) som får oppgaven med stormangrepet til den franske styrken. Han er motvillig ettersom han vet over halvparten av hans menn blir drept, men utfører sine ordrer. Angrepet viser seg å være umulig å gjennomføre og generalen beordrer bombing av egne styrker grunnet ordrenekt.

En påfølgende rettsak for å straffe soldatene igangsettes, og kravet er henrettelse av 100 feiginger. Dax var forsvarsadvokat før krigen og tar på seg å forsvare sine menn. Rettssaken viser krigens absurditeter og er inspirert av en virkelig hendelse utført av den franske hæren. Det er en skyttergravfilm med et enkelt mål om å ta en posisjon samt et stormannsgalt befal og den lave verdien til de meniges liv. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Eksplosjoner følger kamerautsnittet i alle bevegelser og Kubrick var allerede en perfeksjonist på dette tidspunktet hvor blant annet en scene ble spilt inn hele 74 ganger. Paths of Glory er en svært provokativ film hvor det ikke er tyskerne som er fienden, men det øverste befalet, og ble dermed forbudt i Frankrike grunnet vinklingen til den franske hæren.

1917

1917 gir ingen forklaring på første verdenskrig og går rett inn i handlingen. 1917 er det som i ytterst sjeldne tilfeller kan kalles en episk film. Som filmatisk fortelling er første verdenskrig nå fullendt og komplett. Det skal være umulig å lage en bedre og mer intens film om krigen enn 1917 og innenfor krigsfilmsjangeren befinner 1917 seg helt i toppen blant de aller beste. Britiske soldater venter på å kjempe i det store angrepet, men tyskerne har gjort en strategisk tilbaketrekning. En bataljon på 1600 menn står fortsatt klar til å angripe, men kommunikasjonslinjen er brutt og de får ikke informasjon om fiendens nye linje. To menn sendes ut på et livsviktig oppdrag gjennom fiendtlig territorium som kan bety liv eller død for en hel bataljon.

Det er Roger Deakins nøye og banebrytende kameraføringer som hever filmen til et mesterverk. Den er laget som en sammenhengende scene med sømløse og usynlige overganger. Det er så vakkert og utrolig velgjort at det noen ganger stjeler oppmerksomheten fra det narrative. Teknikken gir filmen et usedvanlig godt driv og seeren blir i enda større grad knyttet til karakterene og føler seg som den tredje soldaten i oppdraget. Til tross for at man kjenner til prosessen bak er man ved andre gjennomsyn av filmen like målløs beundret over Deakins Oscar-belønnede arbeid.

Vi opplever skyttergravene som aldri tidligere, ingenmannslandet mellom skyttergravene samt nedbrente byer på krigens slagmark. Det er intenst, stressende, men ulidelig spennende. Tema er samhold mellom soldater som opplever krigens grusomheter og ikke minst krigens meningsløshet og stormannsgalskapen. 1917 føles til tross for sin historie fra første verdenskrig svært moderne sammenlignet med tidligere filmer. Det narrative har likhetstrekk til Gallipoli mens det tematiske trekker linjer fra stormannsgalskapen i Paths of Glory. Sam Mendes og manusforfatter Krysty Wilson-Cairns har hentet inspirasjon i fortellinger fra deres egne slektninger som kjempet i krigen. I en ellers solid filmografi er 1917 utvilsomt Sam Mendes sitt store mesterverk og man kan undre seg hvordan han har klart å dra i land dette grandiose prosjektet med dets mange og store utfordringer.