Den rumenske mesterregissøren Cristian Mungiu tilhører den rumenske nybølgen.  I sin nye film R.M.N. tar han oss til i en liten landsby i Transylvania full av fremmedfrykt.

(OSLO) Han vant Gullpalmen i Cannes i 2007 for 4 måneder, 3 uker og dager. I årets film, R.M.N., undersøker han etnisitet og fremmedfrykt med kirurgisk presisjon.

Igjen henter han inspirasjon fra virkelige hendelser og graver dypt inn i hendelsen som fant sted i en flerkulturell transylvansk landsby der et kritisk antall beboere protesterte mot et lokalt bakeri som hadde brakt inn srilankiske ansatte.  Mungiu forsøker å forstå hva som skaper fremmedfrykt.

Initialene R.M.N. kan virke som en forkortelse av regissørens hjemland Romania, og dermed sette opp filmen som en beskrivelse av nasjonen i mikrokosmos. Men på morsmålet refererer tittelen til hjerneskanningsteknologien kjent som MR i Norge.

Basert på virkelige hendelser

Mungiu følger mye av handlingen gjennom uroen til Matthias, som i begynnelsen av filmen selv er en migrantarbeider ansatt på et slakteri i Tyskland og som reiser hjem for å støtte sin syke far og unge sønn. Hans tilbakekomst sammenfaller med ankomsten til arbeiderne fra Sri Lanka som er importert av hans tidligere flamme av økonomisk nødvendighet for bedriften.

– Først utforsket vi området der den virkelige hendelsen fant sted, forteller han til Cinema: –Deretter beveget vi oss dypere inn i Transylvania for å skape en spesiell atmosfære i et sted med mange utenlandske besøkende. Historien er basert på virkelige hendelser, og spilt in i nærheten av der det skjedde. Det som vises i filmen, og noe som fortsatt kan oppleves i dag, er de gamle, forlatte tyske kirkene i Transylvania. Disse kirkene er forlatt i den forstand at det ikke lenger er et fellesskap tilknyttet dem.

De aller fleste tyske innbyggerne dro etter hvert i bølger av emigrasjon.Under kommunismen ble de solgt av Ceaușescu til Vest-Tyskland for 5000 DM per innbygger som en måte å skaffe valuta til landet. De siste tyskerne forlot Romania i løpet av 1990-tallet. Det er bare et fåtall tilbake. Det finnes landsbyer med tyske hus og fantastiske kirker, noen av dem klarte å sende penger tilbake for å bevare kirkene sine.

Nasjonal skandale

–Denne historien er basert på en virkelig hendelse som fant sted i 2020 i en liten landsby i Transylvania, hovedsakelig befolket av ungarere. Et lokalt bakeri bestemte seg for å ansette utenlandske arbeidere fordi de ikke kunne finne lokal arbeidskraft. De søkte hjelp fra et internasjonalt byrå og til slutt kom det srilankiske arbeidere. Disse arbeiderne hadde ikke opplæring som bakere. Lokalsamfunnet protesterte først mildt, men etter hvert ble protestene mer bestemte. Ordføreren organiserte en landsbyforsamling, lignende det som vises i filmen, der de samlet seg og avholdt en demokratisk avstemning. Resultatet av avstemningen var at de ikke ønsket utenlandske arbeidere i landsbyen.

–Noen delte landsbyens folkemøte på nettet, slik at alle fikk vite om det. Dette førte umiddelbart til en stor skandale. Mediene forenklet som vanlig tingene. Men det var mye solidaritet med arbeiderne fra Sri Lanka, og mange forsøkte å ansette dem andre steder, men til slutt fortsatte de å jobbe der.

Dette er virkeligheten som filmen starter med. Men filmen er fiksjonalisert og mer kompleks fordi jeg tar meg litt tid og dykker ned i bakgrunnen når jeg jobber med manuset. Dette for å forstå hva historien egentlig handler om, utover det åpenbare og temaet fremmedhat.

Hvorfor skjedde det her?

–Hvorfor skjedde dette i et samfunn der det finnes en minoritet som selv opplever diskrimiering andre steder?

–Vanligvis appellerer minoriteten alltid til toleranse. Så hvorfor behandlet de denne andre minoriteten av mennesker som kom dit på en dårlig måte? Svaret er noe mer komplekst. Den andre interessante problemstillingen er hvorfor behandlet de disse arbeiderne på samme dårlige måte som de ikke ønsker å bli behandlet når de jobber i Vesten? Alle drar til utlandet for å tjene bedre lønn, fra Romania eller andre øst-europeiske land.

Det er mye fremmedhat, og de blir fortalt at de bare burde dra hjem og ta med seg sigøynerne sine. Men de behandlet disse menneskene like dårlig eller enda verre enn de selv blir behandlet. Dette får oss til å stille spørsmål om menneskets natur og hvordan man kan være så subjektiv og bruke forskjellige dommer avhengig av hva som er gunstig i lignende situasjoner.

Jeg snakket med familien som eier bakeriet og de utenlandske arbeiderne. De følte seg veldig skamfulle over det som hadde skjedd.

Lukkede samfunn

–De var sjokkerte over at de plutselig ble betraktet som de mest fremmedfiendtlige menneskene. Selv om de uttrykte ting som mange mennesker tror på, var de smarte nok til å ikke uttale seg offentlig. De var naive og trodde aldri at noen ville være interessert i deres tanker, men noen hadde filmet folkemøtet og lagt det ut på Youtube.

Som minoritet har de bevart et lukket samfunn for å unngå å bli tvunget til å assimileres av flertallet og beholde sin etnisitet, religion og lokale tradisjoner. De holder disse landsbyene så lukket som mulig. En ting rumenere og ungarere i området er enige om, er at de foretrekker landsbyer uten sigøynere og mindre mangfold.

Da jeg kom tilbake til Romania etter Cannes, organiserte jeg en visning av filmen nøyaktig i denne landsbyen der alt skjedde. Tilskuerne var de samme menneskene som hadde stemt for å sende bort utenlandske arbeidere fra begynnelsen av.

Jeg tenkte at det sosialt sett er en veldig godt eksperiment å dra tilbake dit og snakke med dem. Det var lettere for dem å gå tilbake til det som skjedde på grunn av denne fiksjonaliseringen. Men samtidig prøvde de å fortelle meg at de erkjente forskjellen mellom prinsippene vi alle er enige om. Vi er alle enige om at det er bra å være tolerant og ikke behandle mennesker basert på etnisitet. Rombefolkningen bør ikke dømmes bare fordi noen er tyver; man må dømme individuelt. Men selv om vi er enige om disse tingene, vil man ikke ha en sigøyner boende ved siden av seg når det kommer til personlige situasjoner. Det var konsekvent i alle visningene jeg hadde i Transylvania i disse blandede landsbyene. Jeg må si at dette er også i tråd med mange meninger som vestlige mennesker har om migranter, de vil bare ikke innrømme det.

Hykleri om sannheten

–Er det i dag hykleriet som i dag skaper en kløft mellom den offisielle sannheten og den individuelle sannheten?

–Kløften er stor og ingen er villig til å høre på disse menneskene og motivene. Vi foretrekker å skjule det i den politiske korrektheten som forbyr folk å uttrykke ideer som ikke er korrekte. Men dette påvirker ikke hva de føler og hva de tenker.

Hvis vi virkelig ønsker å endre deres tanker, må vi snakke med dem og la dem uttrykke sine ideer, selv om vi ikke er enige når de uttrykker seg. Men bare da kan man prøve å endre noe.

Det er viktig å erkjenne at lederen for disse endringene ikke kan være den samme overalt, fordi vi ikke har startet fra samme utgangspunkt. Historisk sett er det store forskjeller mellom disse regionene og i verden, spesielt når det gjelder nivået av fattigdom og rikdom.

Velferd og demokrati

–En bonde fra Albania, Romania eller Bosnia kan ikke forventes å respektere plastsortering og ha synspunkter om et forent Europa når han sliter med å overleve. Han vil alltid prioritere muligheter som sikrer hans overlevelse.

Diskusjoner om global oppvarming er ikke relevante før han oppnår en viss grad av personlig komfort. Generøsitet og positive samfunnsendringer begynner først i samfunn som oppnår velferd og rikdom. Før man ber folk i Afrika om å respektere global oppvarming, må man først sikre deres grunnleggende behov som tilgang til vann. Det er viktig å investere noen av fordelene som er samlet gjennom århundrer med kolonialisme og omfordeling før man krever respekt for intrikate etiske prinsipper.

Historien handler om mer enn bare konflikten. Den omhandler også menneskets natur, historien til Romania, Europa og verden i en globalisert tid. Globalisering tillater folk å flytte og ta med seg sine vaner og holdninger. Når de bosetter seg ved siden av deg, oppstår spørsmålet om de bør bevare sine vaner eller tilpasse seg lokal kultur og regler. Dette er et spørsmål som fortsatt mangler et godt svar. Det viser at Europa og verden er et sted med mange ulike etnisiteter som må lære å samarbeide på tross av konflikter og ulikheter. Dette stammer fra det grunnleggende dyriske instinktet hos mennesker til å betrakte «den andre» som en fiende, basert på historiske erfaringer. Når noen migrerer til et nytt område, var historisk sett den første reaksjonen å angripe for å overleve. Migrasjon i dag skaper lignende følelser hos mange mennesker.

Uløste konflikter

–Hvordan er integrasjonen i Romania mellom de forskjellige folkegruppene?

–Det er lite blanding mellom rumenere og ungarere. Det finnes liten grad av blanding og med ekteskap mellom rumenere, ungarere og romani-folket. Religiøst sett er det toleranse, med forskjellige kirker og fellesskap. Med det er territoriale problemer og konflikter som ikke er løst. Populistpartiene på begge sider fyrer opp konfliktene. Dette skjer ikke bare i Romania og Ungarn, men også i Russland, Ukraina, Frankrike og Storbritannia.

–Filmen fanger den globale begivenheten godt. Som en vestlig person er det urettferdig å tro at dette kun skjer i usiviliserte deler av verden?

–Populisme og nasjonalisme øker på grunn av manipulering av informasjon og falske nyheter. Utdannelse spiller en rolle i manipuleringen, og patriotisme blir utnyttet. I USA aksepterer flertallet av Trump-velgerne ikke valgresultatet. Dette viser hvor skremmende og globalt fenomenet er. Selv i et område som hevder å være demokratiets vugge, er det mennesker som tror så sterkt på sine egne teorier at de ønsker å eksportere dem til samfunnet generelt. Dette kan føre til angrep på Capitol-bygningen og undergrave kvinners frihetsrettigheter.

Demokratiets begrensninger

–Situasjonen er langt fra ideell, og det er flere grunner til dette. Vi har en betydelig mengde mennesker som støtter disse ideene, og det er viktig å forstå hvorfor. Historien gir oss også muligheten til å diskutere demokratiets begrensninger. Selv om folk fortsatt har rett til å uttrykke meninger, kan det være at mangel på riktig utdanning og informasjon fører til resultater som ikke er i samsvar med etisk forsvarlige demokratiske valg. Dette utgjør en betydelig fare.

Hvis vi ser på den ukrainsk-russiske krigen, blir det tydelig hvor effektiv manipulasjonen er i Russland. Dessverre er det ingen fri presse der, bare et undertrykkende system. Det er enklere å manipulere folk enn å kjempe for ens egen frie ånd og kritiske tenkning. Det er svært vanskelig å protestere i dagens Russland på grunn av fortiden under det kommunistiske regimet. Selv om få støttet regimet, ville det være selvmord å protestere. Likevel er det en viss feighet knyttet til konformitet. Det mest skremmende er å lese brev fra russiske koner og mødre til soldater som oppmuntrer dem til å drepe mennesker. Dette reiser mange spørsmål om vår menneskelighet.

Ondskapen inni deg

Hvordan er det mulig at mennesker som har så mye felles kan vise en slik aggresivitet?

–Dette viser at vi er mer dyr enn vi tror. I konflikter blir stammen viktigst. Vi blir aggressive og slåss for å drepe. Dette er en del av vår DNA. Du må kjempe mot dyret inni deg først, deretter dyret generelt. Ondskapen kan komme fra deg. Filmen handler om angst i en konkurransepreget verden. Vi vet ikke hva vi skal gi videre til barnet vårt. Voldelige impulser og hat kommer fra deg selv. Det er viktig å kjenne og håndtere disse impulsene selv før man ser etter ondskapen hos andre.

–Kan en film som dette ha en politisk innflytelse?

– Dessverre tror jeg ikke en film kan ha en betydelig politisk innflytelse i dagens verden. Selv om en film kan bli laget med intensjonen om å påvirke politisk, er det blitt svært vanskelig å nå ut til et bredt publikum på en skala som kan ha en global innvirkning. Filmer alene kan ikke skape store endringer uten bidrag fra media, for eksempel ved å stimulere til intellektuell debatt eller kanskje inspirere publikum til handling. Kunst, inkludert film, har mistet sin evne til å skape store endringer i samfunnet. Det som var mulig for 100 år siden, virker det nå nesten umulig.

Vekke ideer

–Gjennom denne typen kunst er det nesten umulig å skape en global endring, innvirkning eller debatt. Det beste vi kan håpe på med en film er å vekke noen ideer i mennesker, slik at de kan uttrykke seg selv, utfordre grensene for sin egen frihet til å uttrykke ideer, og starte en selvanalyse og en analyse av samfunnet. Dette er viktig. Selv om samfunnene våre har utviklet seg, og du kan tro at de er godt organiserte og svært demokratiske, kan vi fortsatt se autoritære impulser overalt, selv i demokratiske stater. Kunstnere har alltid utfordret disse impulsene og bidratt til å vekke bevisstheten i samfunnet. Men i dag ser vi mye standardisering og en overflod av audiovisuell forurensning.

Jeg tror internettet har brakt med seg hat og morderiske impulser mot andre. Vi har kanskje alltid hatt slike impulser, men vi var ikke like klar over det. Det viser oss hvordan verden ville være uten lys. Mennesker føler seg modige i mørket og uttrykker sitt hat mot verden på en psykotisk måte. Dette er veldig skummelt. Dessuten virker det som om publikum heller ikke er villig til å bli utfordret til å tenke eller delta i en kritisk debatt om samfunnet. De er altfor opptatt av å bli underholdt.

Jeg tror ikke på lange, kjedelige og moraliserende filmer. Likevel håper jeg at mine historier, selv om de er spennende, vil etterlate ideer og temaer som vil følge med deg. Hvis du fortsatt er mentalt våken, vil du føle behovet for å snakke med noen og reflektere over din egen posisjon i samfunnet, dobbeltsjekke om du har en personlig mening eller om du er manipulert til å ha en mening som tilhører noen andre.