På en avsidesliggende gård bor et vesen som hater høye lyder og sterkt lys. Men Fjøsnissen er ikke alene, det finnes mange andre blodtørstige små beist.   

I E.T. fikk gutten Elliot et slags merkelig fantasikjæledyr fra en annen verden. To år senere skulle ungdommen Billy få et annet fantasikjæledyr, men som skapte små monstre med skarpe tenner. 1980-tallet var en uvanlig tid for barn- og familiefilm. Filmer som Ghostbusters (1984), Gremlins (1984), The Monster Squad (1987) befant seg i grenselandet mellom familiefilm og grøssersjangeren. Med Gremlins måtte amerikanerne evaluere aldersgrensen på nytt og slik ble PG-13 innført.

Gremlins ble en megasuksess. Og med en publikumstreffer kommer også imitatorene. Mange filmskapere fikk lignende ideer og en trang til å lage kopier, bare litt enklere og billigere. Slik som Halloween åpnet opp for Fredag 13. og et hav av slashere, ble undersjangeren små monstre som terroriserer mennesker født. I løpet av en femårsperiode kom små og skumle vesener på rekke og rad. Noen var dukker, andre kortvokste i kostyme, mens andre rett og slett var en ball med klær.

Gremlins

Gremlins (1984) var den første filmen lansert med Steven Spielbergs Amblin logo og den har utvilsomt noe Spielbergsk over seg. Riktignok var det Joe Dante som regisserte filmen noen år etter å ha laget varulvfilmen The Howling. Det som gjør den spesiell er at dens suksess skal skape utallige imitasjoner med små onde beist.

Ideen til filmen fikk den gang 21 år gamle manusforfatteren Chris Columbus da han som filmstudent bodde på en hybel. Her tuslet mus rundt på natten og en natt våknet han av at en mus bet ham i fingeren. Essensen i historien var at et sett med regler måtte følges; ikke la vesenet komme i berøring med vann, ikke mat det etter midnatt og ikke utsett det for lys. Hvis reglene brytes kommer det til å yngle av ondskapsfulle beist.

Gremlins var opprinnelig tenkt som en skrekkfilm, men ble laget på humoristisk vis med nikk til 1950-tallets B-filmer. I førsteutkast av manuset endret Gizmo seg til en slem Gremlins allerede etter en halvtime. Ifølge Joe Dante var tanken først å gjøre filmen litt mørkere. Gremlinsene skulle angripe og drepe kunder på McDonalds, spise hunden til helten, drepe hans mor og kaste hennes avrevne hode ned en trapp. Spielberg fikk tak i manuset og så hvordan publikum kom til å elske Gizmo. Dermed skapte han karakteren Stripe som skulle fungere som filmens antagonist. Seks år senere fikk filmen en enda mer humoristisk oppfølger med Gremlins 2 (1990).

Ghoulies

Med svart magi, ritualer og påkalling av mørke krefter var Ghoulies (1984) en film som streifet innom 1980-tallets store fenomen Satanic Panic med djeveldyrking og ofring av barn. Se mer om dette i dokumentaren Satan Wants You (Satan vil ha deg, 2023). Ghoulies er den onde stebroren til Gremlins. Begge ble filmet samtidig, men grunnet økonomiske utfordringer ble Ghoulies sluppet senere. Dermed fikk den merkelappen «en dårlig kopi av Gremlins». Det er nok tvilsomt at den hadde fått noen bedre hedersbenevnelse om den ble sluppet først fordi debutfilmen til Luca Bercovici er rett og slett ikke noen god film.

En kult med kappekledde satandyrkere er i ferd med å utføre en ofring av et spedbarn. Tilfeldigheter fører til at barnet blir spart. Noen tiår senere har Jonathan og hans kjæreste Rebecca flyttet inn i hans arvede herregård. I kjelleren finner han en kiste med en seremoniell bekledning og en magisk bok. Snart utfører han et ritual og påkaller et knippe vesener kalt Ghoulies som skal være lydige mot ham.

På uvanlig vis ser vi vesenene allerede i åpningsscenen. De er alle ulike. Noen er hårete, noen er reptilaktige mens andre er rotteaktige. De har skarpe tenner, er slimete, men ikke spesielt raske. Krekene har litt ansiktsmimikk og er mer enn bare en hånddukke. Dog kan du som i Fantorangen tidvis se stenger som brukes for å bevege armene. Spesialeffektene var blant de første til John Carl Buechlers firma Mechanical and Makeup Imageries som senere skulle utmerke seg med Re-Animator (1985) og From Beyond (1986). Til tross for noen kule praktiske effekter byr resten av filmen på dårlig regi og en svak historie. Filmen er produsert av Charles Band som siden sto bak Troll (1986) og Puppet Master (1989). Den fikk ytterligere tre oppfølgere med Ghoulies II (1987), Ghoulies III: Ghoulies Go to College (1990) og Ghoulies IV (1994).

Critters

De neste krekene kom som E.T. fra verdensrommet. Små grusomme vesener har rømt fra et fengsel i et annet solsystem og hakk i hæl følger bounty hunters på jakt etter dem. I Critters (Critters – de biter, 1986) fikk vi hårete små ballignende vesener med sylskarpe tenner. De var mer grøssende enn de mer nusselige Gremlinsene og de blodtørstige, men festlige små beistene ble raskt nye favoritter og i ettertid det som anses som den mest vellykkede imitatoren av Gremlins.

Mesteparten foregår i en søvnig småby by på landsbygden hvor innbyggerne plutselig må kjempe for sitt liv mot de fremmede vesenene. De kan skyte ut små spisse piler samt spise sine ofre like lynraskt som en piraja. Av alle klonene som kom etter Gremlins har Joe Dante applauderte Critters. Og det var spesielt for dens spesialeffekter og de praktiske effektene som var laget av trillingene The Chiodo Brothers.

Cinema møtte Mick Garris – skrekkfilmens store ambassadør – CINEMA

I motsetning til alle de andre filmene i denne sjangeren klarer oppfølgeren Critters 2 (1988) å følge opp på svært fornøyelig vis. Dette var debutfilmen til Mick Garris som siden laget Stephen King-filmatiseringen Sleepwalkers (1992). Det er påske og 15 år gamle Brad har dratt for å besøke sin bestemor på det søvnige småstedet Grover´s Bend. Et år har gått siden han på et tappert vis stanset Critters-ene, men de etterlot seg imidlertid en uhyggelig overraskelse: Critters-egg. De som vil se Leonardo DiCaprio som ung kan se Critters 3 (1991), men Critters 4 (1992) og Critters Attack! (2019) kan man lett hoppe over.

Troll

John Carl Buechler sto bak spesialeffektene til Ghoulies og hadde fått lov til å regissere sin egen film. Troll (1986) føyer seg fint inn i rekken av små onde krek som terroriserer mennesker. Noah Hathaway ble hentet fra den internasjonale storsuksessen The NeverEnding Story (Den uendelige historien, 1984) for å spille hovedrollen i Troll. Lenge før J.K. Rowling skulle navngi sitt populære litterære univers finner vi på fiffig vis far og sønn Harry Potter Sr. og Jr. i Troll. I sin spillefilmdebut finner vi dessuten en lettkledd Julia Louis-Dreyfus, senere bedre kjent som Elaine i Seinfeld.

Far og sønn Harry Potter Sr. og Jr. flytter sammen med kone og søster Wendy inn i et leilighetskompleks. Far liker å kjøre Volvo 245 og spille vinyl på høyt volum mens hans datter Wendy er uheldig og mister ballen sin ned kjellertrappen. Hun finner en mystisk ring og plutselig har et troll overtatt hennes identitet og utseende, mens den virkelige Wendy ligger i et slags Tornerose-aktig dvale. Broren Harry er svært mistenkelig til søsterens rare oppførsel, men får ikke gehør hos foreldrene. I tur og orden oppsøker Wendy sine nye naboer, stikker dem med sin ring, og forvandler dem til små eventyrskapninger.

I stil og utseende ligner vesenene denne gangen på dukkemakeren Jim Hensons verker. Noen er forseggjorte mens andre er mer tøysete. Vi har kortvokste i omfattende kostyme og sminke samt flere tilfeller av metamorfose. Men ser vi bort fra en lang rekke med ulike krek og nostalgiske 1980-talls spesialeffekter, er historien filmens svakhet. Man kan tenke seg at historien er spunnet rundt effektene i stedet for at effekter er brukt til å fortelle historien. Med hint om klimatematikk og at små mennesker er fullverdige, vil Troll ha tilbake kontrollen de mistet til mennesker. De er supersterke og kan ikke skades. Vi får forklaring på hvor de kommer fra, men det hele er for usammenhengende til å gjenskape noe Spielberg-magi. Buechler regisserte senere Ghoulies III: Ghoulies Go to College.

Munchies

Roger Corman er en av de mest kjente produsentene i Hollywood og er beryktet for å notorisk utnytte og tjene raske penger på kopier av andres suksesser. Tina Hirsch hadde vært klipper på Gremlins og hadde derfor nærgående kjennskap til filmen som nå skulle imiteres. Antageligvis var det derfor hun fikk muligheten til å regidebutere med Munchies (1987). Dukkemakeren var Michael W. Moore som også hadde jobbet på Gremlins, Choulies og Critters, men her ser det ut til at han fikk svært begrenset med midler.

Under en arkeologisk utgraving i Peru kommer Paul og hans far Simon over et skjult kammer med et lite vesen. Simon mener det er bevis på utenomjordisk liv og tar det med seg tilbake til USA. Hjemme på det søvnig stedet de bor på har vi også den nysgjerrige svindlernaboen Cesil. Han er Simons bror og er ute etter brorens verdier. Etter å ha fanget vesenet setter han sin sløve, men sadistiske stesønn til å passe på det. Da Munchien blir skamfert multipliserer den seg og snart er mange av dem på rømmen.

Dette er en skamløs kopi utført på billig og enkelt vis. Munchien er en hånddukke med lite bevegelser og et stivt uttrykk. Det er tilsynelatende søt og koselig, men når noen er slem med den får den spisse klør og skarpe tenner. Og ikke minst blir den aggressiv. Blir den skutt kan den restituere seg, og slik kan ikke Munchies drepes. Den kan regenerere seg og duplisere seg om noen skjærer den i to med kniv. Det eneste som kan true dem er guds ild. Heldigvis har skurken Cesil tilfeldigvis noen underjordiske lagre med kjemisk avfall i huler under byen. Det er en svært datert film med platt underbuksehumor og den må nok sies å være den svakeste av alle imitasjoner.

Hobgoblins

Er du ute etter nok en latterlig (dårlig) filmopplevelse er Hobgoblins (1988) filmen for deg. Filmen ble laget for $15.000 av Rick Sloan. Effektskaper Kenneth J. Hall, som også jobbet på Ghoulies og Critters, har laget krekene med lignende romvesen bakgrunn som i Critters. Joe Dante har uttalt følgende om filmen: Alle prøvde å gjøre det vi gjorde, men for mindre penger. For å være ærlig, Hobgoblins er skikkelig dårlig.

En vaktmann begynner i en ny jobb på et gammelt filmstudio. En eldre mann har jobbet her 30 år og har voktet vesener som ankom jorden i et romskip. Han holder de i skjul og i trygghet i et hvelv i filmstudioets kjeller. Nå har den nye og nysgjerrige vaktmannen sluppet de løs og byen er utrygg. Beistene har nemlig en mystisk og farlig evne til å komme inn i sinnet til folk for å slik la de leve ut sine fantasier.

Igjen ser vi hårete vesener med lite mimikk som beveger seg raskt. Denne gangen tiltrekkes de paradoksalt nok av sterkt lys. De må stanses for enhver pris før dagslyset kommer, ellers er det for seint. Designet er bedre enn monstrene i Munchies, men manus er like tynt. Det er mangel på humor og det som er der må sies å være lavpannet tøys. Det er en snev av sammenhengen, men ikke så mye historie. Filmen er dårlig laget og har et forferdelig skuespill. Handlingen er dessuten ulogisk. Filmen kom på slutten av bølgen på et tidspunkt da all gratisreklamen fra Gremlins var over. Likevel klarte de å lire ut oppfølgeren Hobgoblins 2 (2009).

Troll 2

Til slutt må vi ta med Troll 2 (1990) som overhodet ikke har noen sammenheng med første film fra 1986. Dette er noe helt annet og den blir ofte kalt verdens beste-dårligste film. Den er regissert av italienske Claudio Fragasso som laget en rekke italienske lavbudsjettsfilmer som Rats (1984), Scalps (1987) og Zombie 3 (1988). Mens den andre store italienske exploitation-regissøren Joe D´ Amato var produsent er det den velkjente skuespillerinnen Laura Gemser som var kostymeansvarlig på Troll 2.

Bestefar Seth er død, men Josh innbiller seg stadig at han ser ham og at han er til stede. Nå skal familien til Josh bytte bolig med en familie i Nilbog, et lite sted med kun 26 innbyggere. De skal være på en landsbyferie i en måned. Søster Holly har en dum kjæreste som heter Elliot og som følger etter Josh sin familie i en bobil med sine venner. Hele veien blir Josh advart av sin avdøde bestefar om at noe fryktelig er i gjære, og snart skal de møte noen ondskapsfulle vesener som gir dem grønn mat som deretter forvandler dem til trollenes næring.

Det er paradoksalt nok ingen troll i denne filmen. En amerikansk produsent ønsket at Troll 2 skulle ha en knagg til et allerede etablert konsept og dermed fikk den tittelen Troll 2. Filmens onde vesen er goblin, les Nilbog baklengs. Filmens krek er kortvokste og barn i strisekker som bærer enkle masker. Det eneste som kan bekjempe disse såkalte Goblins er godhet. Det sies at manus ble skrevet av regissørens kone i frustrasjon over at stadig flere av deres venner ble vegetarianere. En oppsummering av Troll 2 er overspill fra amatørskuespillere og en absurd historie. Til tross for dette har filmen opparbeidet seg en kult som synes det er festlig å stadig se den om og om igjen. Så sær er denne kulten at den fikk sin egen dokumentarfilm med Best Worst Movie (2009).