Etter å ha kjøpt filmrettigheten til boken The Expatriates var Nicole Kidman på leting etter den rette regissøren. Den fant hun i Lulu Wang. Vi har møtt kvinnen bak miniserien «Expats».

«Expats» følger tre kvinner i Hong Kong i 2014. Bakgrunnsteppet for handlingen er studentopprøret i byen. Den kommer på strømmekanalen Prime Video 26. januar.

Når jeg snakker med Wang via Zoom forteller hun at var nølende til å påta seg oppgaven:

–Hong Kong betyr så mye for så mange mennesker,» forteller hun. Selv er hun født i Beijing og  emigrerte til USA som barn. «Er jeg en expat? Er jeg innvandrer? Hvilket fellesskap forholder jeg meg mest til, og hvordan vil jeg fortelle historien om skjæringspunktet mellom alle disse ulike fellesskapene?

– Hva er en expat for deg?

– Tradisjonelt vil jeg si at en vestlig person reiser utenlands ofte, ikke til et ikke-vestlig land. Det vært den tradisjonelle definisjonen, eller jeg vil ikke engang si definisjon. Det er den tradisjonelle forståelsen av en expat. Men jeg tror det også har konnotasjoner rundt rikdom og privilegier, en person med privilegier og rikdom, som reiser til steder som gir dem privilegier som lokalbefolkningen ikke har.

Internasjonalt liv

Lulu Wang er gift med den amerikanske filmskaperne Barry Jenkins. Hun ble født i Beijing. Hennes far var en kinesisk diplomat i Sovjetunionen og hennes mor Jian Yu er en tidligere kulturkritiker og redaktør av Beijing Literary Gazette. Familien emigrerte til Miami da hun var seks år fordi faren tok en doktorgrad ved University of Miami.

– Det er en sterk historie om privilegerte mennesker, og også en filippinsk kvinne som hushjelp, noe du ser over hele verden. Hva slags undersøkelser gjorde du før manuset?

– Manuset er basert på denne vakre romanen til Janice Y.K. Lee. Hun er koreansk-amerikaner og bodde lenge i Hong Kong. Så mye av forarbeidet var først og fremst hentet fra boken – fra hennes erfaringer. Hun var med i expat-miljøet. Utover det hadde vi også en annen manusforfatter, australske Alice Bell, hvis familie er expats i Hong Kong og derfor tilbrakte hun mye tid i byen. Når vi var i Hong Kong, jobbet vi med mange lokale konsulenter og forskere for å sikre at mange av tingene vi representerte var historisk nøyaktige og kulturelt autentiske.

– Historien er satt under studentdemonstrasjonene i Hong Kong i 2014, gjorde det det vanskelig å få tillatelser av myndighetene?

– Vi hadde ingen problemer. Du vet, vi jobbet med advokater og et juridisk team på alt for å konsultere om hvordan vi skjøt alt. Men ja, så vi hadde ingen utfordringer der.

Kidman tok kontakt

Nicole Kidman hadde kjøpt rettigheten til boken og hadde nettopp sett Lulu Wangs «The Farewell» og skjønte med en gang at Lulu Wang var den rette for «Expats». For «The Farewell» mottok Wang Independent Spirit Award for beste film, og filmen ble kåret til en av de ti beste filmene i 2019 av American Film Institute.

– Hvordan startet samarbeidet mellom deg og Nicole Kidman?

– Nicole ville møte meg og tok med seg denne vakre boken og sa at dette var noe hun ønsket å gjøre til en TV-serie. Jeg leste boken og ble forelsket i den. Jeg ble så fascinert, spesielt av måten kvinnene er portrettert i denne historien. Så fortalte jeg henne at jeg virkelig så på det som en mini-serie. Jeg snakket om noen av temaene jeg virkelig ønsket å ta opp. Og hun var utrolig støttende og sørget for at studioet også støttet det. Det at jeg fikk satt mitt eget avtrykk med hennes støtte.

– En veldig sterk del av filmen eller serien er det å fortelle om den moderne verden, i ulike perspektiver. Hvor viktig var det med forskjellige etniske og nasjonale bakgrunner på kvinnene, med en indisk, en afrikansk-amerikansk og en koreansk bakgrunn?

– På manusrommet hadde vi kvinner som var mødre og kvinner som ønsket å bli mødre, og kvinner som aldri ville bli mødre. Og vi følte bare at det var viktig å representere alle de ulike perspektivene og også måten vennskap endrer seg på når en av kvinnene blir mor, mens den andre ikke er det. Uansett hvilken bakgrunn du kommer fra, er det et felles spørsmål mellom alle kvinnene og om de ble gravide villig eller utilsiktet.

– Hva var den vanskeligste delen for deg som regissør?

– Jeg har bare har laget spillefilm før dette. Å lage en TV-serie som er seks og en halv time lang er noe helt annet enn å lage en film. Å filme den ute av rekkefølge, var den største utfordringen – å opprettholde en tonal kontinuitet. En dag er du i episode seks, og neste dag filmer du episode én, og scenen du skjøt før, trodde du at du hadde skutt for seks måneder siden. Så det var utfordrende å sette seg selv inn i det kontinuerlige for å sikre at hele serien og hver eneste episode er sammenhengende.

– Du er født i Beijing og bor i Amerika, synes du det er ekstra relevant for historien for deg?

– Jeg vet ikke om det er ekstra relevant, men det er mitt perspektiv på hvor jeg kommer fra. Det er sett gjennom min linse. Og linsen jeg ser gjennom er den til en kinesisk immigrant som forlot Beijing i 1989. Så absolutt, jeg har mitt perspektiv. Og når jeg ser på Hong Kong, ser jeg parallellene til min egen historie.