Med Flashdance skulle den ferske produsenten Don Simpson og hans noe mer erfarne makker Jerry Bruckheimer endre dansefilmen.

I hovedrollen var debutanten Jennifer Beals og regissør Adrian Lyne hadde bare laget en film tidligere. Forventningene var nok ikke så høye! Flashdance (1983) var i utgangspunktet en enkel film, men den hadde noe spesielt som traff en nerve hos publikum. Uventet ble den en massiv suksess, kun slått av Star Wars: Episode VI – Return of the Jedi og Terms of Endearment (Tid for ømhet) fra samme år.

Dansefilmer var ikke noe nytt, man hadde sett filmer som Saturday Night Fever (1977), Grease (1978) og Fame (1980). Men Flashdance hadde noe helt eget som skulle gi den den en filmhistorisk plass.

Ung kvinne i mannsdominert miljø

18 år gamle Alex (Jennifer Beals) jobber som sveiser i et høyst mannsdominert arbeidsmiljø på et stålverk i Pittsburgh. På kveldene danser hun på et av byens serveringssteder. Samtidig som Alex stadig blir beilet av sin nyskilte og eldre sjef Nick, har hun en drøm om å bli en profesjonell danser. Hun ønsker å søke på ballettakademiet, men mangler mot til å melde seg på opptaksprøven.

Dette var det uskyldsrene 1980-tallet. Her kom musikkmontasjer som skapte pauser i handlingen. Og de minner om noe annet som den gang var svært populært. MTV kom i august 1981 og Flashdance hadde premiere nøyaktig to år etter kanalens lansering. En rask slutning tilsier at disse sekvensene spilte på og var en slags forlengelse av de man så på MTV.

Mannlig blikk

Et gjentagende grep i Flashdance er de mange scenene med nærbilder av dansende jenter akkompagnert av populær musikk. Tematikk dans er nok myntet på et kvinnelig publikum. Men i filmen er nærbilder av svett kropp i fokus gjennom lange scener med dans. Med utgangspunkt i det mannlige blikk tilbyr filmen på interessant vis både en romantisk underhistorie for det kvinnelige publikum og noe i tillegg for det mannlig publikum. Ikke ulikt den romantiske krigsfilmen som både gir krigsscener til mannen og romantikk til kvinner.

Da regissør Adrian Lyne gjentagende lyttet til en demo av Michael Sembellos sang Maniac, ble det lagt inn et ønske om å endre teksten til en alternativ versjon til bruk i Flashdance. Da filmen ble en suksess ble det laget en musikkvideo av sangen med scener fra filmen som ble vist på MTV i forkant av filmlanseringen. Sangen ble suksessfull, filmen ble en massiv suksess og dermed ble en ny form for markedsføring etablert.

Uoppnåelig drøm

Filmens plott er særs enkelt der mye av handlingen er dagligliv og dansing. Alex danser på scenen for et mannlig publikum på et serveringssted og ofte er mennene hennes kollegaer fra stålverket. Hun kjenner en eldre dame som danset på teaterscenen og dette blir hennes uoppnåelige drøm. Alex er selvstendig og ønsker ikke å la seg forføre selv om hun tenker mye på sex. Hun er drømmende, men vil få noe ut av livet sitt.

Hun er ikke klassisk trent, men danser når hun føler musikken. Når hun står på scenen på serveringsstedet, forsvinner hun inn i en annen verden. Det er derfor hun gjør det. Men hun drømmer om ballettakademiet, men det er hindringer på veien. Slik har filmen et velprøvd tema om å ikke gi opp drømmen sin. I etterkant av #metoo er det kanskje noe uhørt at det er en romantisk kobling mellom en 18 år gammel jente og hennes eldre, nyskilte sjef som ikke gir opp sin jakt på henne.

Bølge

Så hva skjedde med suksessen til Flashdance? Jo det kom en bølge av lignende filmer om unge mennesker som danset, som hadde store drømmer i livet og som opplevde romantikk. Som Footloose (1984) og Dirty Dancing (1987). Og oppskriften har kommet og gått siden, eksempelvis med Coyote Ugly (2000) og dens like.

Flashdance er utgitt på 4K i restaurert utgave.