Cinema har snakket med en av Hollywoods mektigste menn, produsenten Lorenzo di Bonaventura, som har en fortid som sjef i Warner Bros. og nå produserer megabudsjettfilmer for Paramount.

Lorenzo di Bonaventura er kjent for å være hjernen bak filmer som The Matrix, Training Day,Transformers, Bumblebee, G.I. Joe, Pet Cemetery, Megalodon, Constantine og Deep Horizon. Filmene han har produsert har spilt inn over 7 milliarder dollar på kino.

På 1990-tallet var han administrerende direktør i Warner Bros. og ble til slutt president for selskapets verdensomspennende produksjoner. Hans eget produksjonsselskap, Di Bonaventura Pictures, lager nå filmer for Paramount Pictures. Mens han jobbet i Warner Bros. var han blant annet ansvarlig The Matrix og kjøp av rettighetene til Harry Potter-bøkene av JK Rowling.

Hollywood elsker franchiser

Han er produsenten av scifi-filmen Infinite med Mark Wahlberg i hovedrollen som i helgen hadde premiere på Paramount+. Filmen skulle opprinnelig ha kinopremiere i fjor. Etter flere utsettelser er den nå på strømmeplattformen. Filmen handler om Evan Michaels (Walhlberg) som oppdager at hallusinasjonene han stadigvekk har egentlig er visjoner fra et tidligere liv han har levd. Det leder ham til en hemmelig organisasjon med andre individer som også husker sitt tidligere liv, og har evne til å endre historiens gang. Filmen har kostet 180 millioner dollar å lage og var opprinnelig tenkt som en franchise, nettopp den typen filmer som Hollywood elsker.

-Hvor enkelt eller vanskelig er det å transformere en film til franchise?

– Det er åpenbart at en stor del av forretningsplanen vår i Hollywood er franchisen. Men ærlig talt tenker jeg på at den første filmen, for den må lykkes hvis en film skal utvikles til franchise. Jeg var administrerende direktør i Warner Brothers i 13 år, og vi gjorde massevis av franchiser. Jeg elsker å skape filmer som har et lidenskapelig publikum. Mange av dem har vært svært vellykkede, men jeg ønsker at vi ikke var så avhengige av den typen filmer. De filmen jeg har elsket mest som produsent, kom fra originale ideer fra manusforfattere.

-Du har jobbet med Mark Wahlberg i mange filmer. Hvor viktig er en stjerne som ham for Hollywood-filmene?

-Den første filmen Mark og jeg gjorde sammen var Three Kings. Mark har en personlighet. Og han er han er en undervurdert skuespiller. Noen ganger gjør han en så god jobb at folk ikke merker til det. Det begynte med Three Kings og fortsatte med Perfect Storm – og nå er vi ni filmer senere. Det er som en dans hvor forholdet stadig utvikler seg. Du kan være mer og mer åpenhjertig med hverandre. Jeg har også laget ni filmer med Keanu Reeves. Så jeg har opplevd det med to veldig forskjellige skuespillere. Og effekten har vært den samme.

Lorenzo di Bonaventura har vært produsent for ni filmer med Mark Wahlberg – nå sist med Infinite som er tilgjengelig på Paramount+.

Liker location

Di Bonaventura er en produsent som jobber med megabudsjetter. Infinite har kostet 180 millioner dollar å lage og scener i filmer er spilt inn over hele verden. Som produsent mener han at innspilling på locations tilfører filmene noe ekstra som aldri kan gjenskapes i studio.

-På et personlig plan er det flott å filme i et fremmed land, siden du lærer å kjenne stedet og har et nært samspill med innbyggerne og deres skikker. Fra en filmskapers synspunkt er det fantastisk. Det beriker historien vi forteller, og vi gir seerne muligheten til å oppdage steder der de aldri hadde vært, og dermed komme inn i nye kulturer.

For øyeblikket er han i planleggingsfasen for den nye Transformer-filmen.

Den nye Transformers-filmen skal spilles inn i Peru.

-Her vil innspillingen finne sted i Peru. I dette spesielle tilfellet har historien vi skal fortelle virkelig en nær forbindelse til kulturen i denne nasjonen. Jeg har elsket historie gjennom hele mitt liv, så interaksjon med nye tradisjoner fra forskjellige land er utrolig og spennende for meg.

Hollywood og mangfold

I Infinite spiller Liz Carr, som er skuespiller, komiker og internasjonal aktivist for funksjonshemmede og som har brukt rullestol siden syv års alderen på grunn av multiple medfødte funksjonshemminger.

– Var det noen betenkeligheter med å gi en mulithandikappet rolle i filmen?

-Takk for at du spurte, dette er første gang jeg har fått et spørsmål om henne. Hun er en fantastisk skuespillerinne, og hun gjorde virkelig en god jobb på Infinite. Når det gjelder mangfold, er det veldig komplisert for alle legger forskjell betydning i ordet.

For rollen som en skurk ønsket jeg noen som manglet en arm i virkeligheten. Jeg mente vi hadde en god kandidat, men det skapte noen problemer. Diskusjonen oppsto om det var en god idé å skildre funksjonshemmet i en negativ rolle. Jeg ønsket å ansette ham fordi han gjorde en god jobb på audition. Jeg mente han var den beste av alle skuespillerne som ble castet, men til slutt ble beslutningen tatt om ikke å jobbe med ham for ikke å skape unødvendige kontrovers blant publikum.

Mulithandikappede Liz Carr spiller i Infinite. Men i følge di Bonaventura lider Hollywood av overfølsomhet når det gjelder mangfold i frykt for kritikk.

Det verste av alt dette er at vi ikke lenger kan ansette en bestemt person, av frykt for at publikum vil kritisere oss. Det er ganske komplisert som produsent.

-Jeg husker den gangen da Scarlett Johansson ble valgt til å spille en transperson for en film som var i pre-produksjon for noen år siden. Det ble bråk hvor aktivister ba om at en virkelig transperson skulle ha den rollen .Til slutt forlot Scarlett prosjektet og ingen transperson ble valgt – den historien ble aldri fortalt. Skal man få finansiert en film med et megabudsjett trenger man en stjerne får å selge den inn. Det nytter ikke å komme med en ukjent transperson uansett hvor dyktige hen er. Alt dette er et veldig interessante spørsmål, men samtidig ganske problematiske.

Jeg har alltid vært ganske fargeblind.Da jeg gjorde Training Day og foreslo Denzel møtte jeg motstand hos Warner. Mange mente at det afroamerikanske samfunnet kom til å boikotte oss fordi vi fremstiller en svart politimann som en dårlig fyr. Jeg sa: Vel, jeg har ikke vokst opp i gettoen. Jeg vokste ikke opp den typen samfunn, men jeg kjenner mange mennesker gjorde det og jeg vet at de er mer sinte på mange svarte politimenn enn hvite politimenn. Så de tok feil, de forsto ikke perspektivet deres.

-Da jeg gjorde Training Day og foreslo Denzel møtte jeg motstand hos Warner. Mange mente at det afroamerikanske samfunnet kom til å boikotte oss fordi vi fremstilte en svart politimann som en dårlig fyr.

Jeg tror det er det som er veldig vanskelig med mangfoldsspørsmålet; alle har forskjellige meninger om hva det betyr. Inkludering, hva betyr det?  Det vanskelige i Hollywood nå er at alle er er for følsomme. Det er kontraproduktivt. Du kan nå ikke ansette noen fordi vi er redde for om noen kommer til å kritisere oss for å bruke dem. Jeg vet ikke svaret på det, men jeg tror det er en vilje nå for å få det riktig. Alt svinger som en pendel for øyeblikket.

Suksessoppskriften

-Hva er hemmeligheten til en vellykket Hollywood-film?

-Jeg spurte meg da jeg var ny i denne bransjen om hvilke filmer jeg ville se i helgen? Det var en tendens til at jeg valgte en actionfilm eller en eventyrfilm eller storslåtte film er med livet som innsats. Så har jeg forfulgt det sporet. Det er den typen filmer jeg har elsket siden barndommen. Etter en stund bygger du deg opp som en kunskapsbank av det du forventer av den slags film fordi jeg liker disse  filmen og jeg brenner for dem.

Jeg ser de fleste filmene i sjangeren, så forhåpentligvis kan jeg unngå å gjenta det andre har gjort.Det er veldig viktig for meg at det handler det gode som kjemper mot det onde. Jeg tror det sannsynligvis skyldes at jeg som barn var traumatisert av min katolske oppvekst – om helvete og djevelen. Filmene jeg ofte lager har det som sentralt i fortellingen. Jeg vil at publikum samtidig skal ha det gøy. Så jeg legger stor vekt på hva andre liker – , eller spør regissørene mine om hva synes du er morsomt.

-Du har produsert filmer som har spilt inn milliarder av dollar på kino. Hvordan måler dere suksess i en tid hvor strømmingen vokser?

-Jeg vet ikke hvordan jeg skal måle suksess for en strømmefilm. Vi er midt i strømmeevolusjonen og er fremdeles i begynnelsen av utviklingen. Det er hyggelig å høre at du tjente alle disse pengene, men det er ingenting som slår å gå på kino og høre folks entusiame under en kinoforestilling.

De statistikkene jeg synes er interessante er: hvor mange? Hvor lenge? Så noen filmen? Jeg tror det sannsynligvis er mer veiledende fra et filmskapersynspunkt. At det er en suksess. Du vet, jeg blir skremt av at jeg har lest noen Netflix-statistikker, der de snakket om hvor kort tid folk er inne på en film. De fleste hopper av  etter 20 minutter. Det føles ikke vellykket for meg. Slike ting er noe jeg virkelig er nysgjerrig på, fordi jeg kommer til å ha flere filmer på strømmetjenester. Og jeg vil vite hvilken innvirkning jeg har.

Lønnsomhet er sentralt i det vi er involvert i, men de filmene jeg er mest stolte av, er de som har holdt seg ettersom tiden har gått. Da vi gjorde Training Day hos Warner Bros. var jeg ikke veldig stolt av filmen. Jeg er mer stolt av den i dag. For hvor mange mennesker ser ikke den fremdeles? Som produsent er det,er åpenbart at jeg vil lage lønnsomme filmer. Du får ikke fortsette å lage filmer hvis du ikke tjener penger til folkene som har investert.

-Det har vært noen regissører gjennom tidene hvor jeg  ikke bryr meg egentlig om hva publikum synes og som skremmer et studioene, og som vil skremme strømmgigantene.

Strømmestrategi

Betyr utviklingen på strømmesiden at du må tenke annerledes som produsent?

-Sannheten er at jeg ikke er sikker på at jeg vet nok om hvordan vi kan appellere til publikum gjennom strømming. Jeg er i ferd med å lage et TV-show med Amazon, og jeg begynner å lære perspektivet deres. Og jeg gjør en for Netflix, og jeg lærer av dem. Du begynner å akkumulere denne typen følsomhet om hvordan de tenker i stedet for nødvendigvis statistisk verifiserbar ting.

Det som er fantastisk med strømming er at det er visse filmer som aldri ville bli sett om de ikke var på strømmeplattformer. Jeg har en venn av meg som har regissert en film som heter Mosul, som jeg anbefaler alle å se. Det er en helt ekstraordinær film, alt på arabisk. Og det er på Netflix, og den har blitt sett over av over 50 millioner mennesker. Det er minst ti ganger er enn den ville oppnå på kino. Det er visse typer filmer som på strømming når mange flere enn du ville nådd ellers. Jeg tror det også vil oppmuntre oss til å lage filmer eller TV-serier om disse delene av verden.

Final cut

-I Europa er det ganske normalt at regissøren har final cut. Kan du jobbe under et slikt system i Hollywood?

-Jeg tror at det virkelig har mye å gjøre med hva som er ambisjonen til filmen. Hvis du gir en regissør final cut, vil et studio vanligvis gi det hvis det har potensiale en ekstraordnær økonomisk suksess. Det innebærer en enorm tillit og jeg skulle ønske vi gjorde flere slike filmer. Jeg synes det er synd at det ikke er flere av dem. Jeg har hatt gleden av å bringe uvanlige regissører inn i Hollywoods filmproduksjon. Grunnen til at jeg hentet dem er fordi jeg elsket filmene og hvor individualistiske de var.

Jeg jobber akkurat nå og utvikler et manus med en libanesisk regissør som heter Ziad Doueirit, som sist gjorde Fornærmelsen. Hvis du ser på filmene han har gjort er de alle ekstraordinære. De er individualistiske, og de er alle spennende. Så jeg vil gjerne at Hollywood skal omfavne litt mer folk som ham.

-Når du ser tilbake på karrieren din så langt, hva vil du si er høydepunktet i karrieren din?

-Jeg har hatt to karrierer, en som administrerende direktør og en som produsent. Jeg tror ikke jeg kunne velge bare en. Jeg mener, hvis jeg måtte, ville jeg si The Matrix, for mot alle odds fikk vi laget den – og den ble filmhistorie. Vi visste ikke det da vi lagde filmen.

Lorenzo di Bonaventura anser The Matrix som sin største suksess: -For mot alle odds fikk vi laget den – og den ble filmhistorie.

Produksjoner og pandemi

-Har du noen gang tenkt på å produsere mindre, uavhengige filmer? Vanligvis er arbeidet ditt forbundet med store produksjoner .

-Jeg produserte seinest i fjor en lavbudsjettfilm, The Secrets we Keep med Noomi Rapace.The Devil Inside kostet også veldig lite, den samme med Kidnap. Jeg lager mindre filmer og jeg liker det veldig godt, men på grunn av suksessen til de store Hollywood-filmen kontakter de meg ikke for disse lavbudsjettprosjektene. Derfor må de produksjonene komme fra meg.

-Hva tror du er de langsiktige effektene for film- og kinobransjen av pandemien?

-Det er helt åpenbart at kinoene kommer til å bli ganske dramatisk påvirket. Det er vanskelig å si hva som kommer til å skje. Jeg håper at kinoopplevelsen blir værende fordi kinoopplevelsen er så mye bedre. Etter syv, åtte måneder karantene, skjønte jeg hvor stor forskjell det var. Det hadde veldig stor påvirkning på meg, og jeg tror andre mennesker kommer til å føle det samme om kinoopplevelsen.

Det er likevel ikke til å komme fra at det store og økende strømmetilbudet vil påvirke kinoene. Det har allerede påvirket dem til en viss grad negativt, men jeg håper og tror at folk vil omfavne kinoopplevelsen.

Delta i diskusjonen