Kunstig intelligens er i hurtig utvikling og teknologien forbedrer seg stadig. Selv om emnet filmatisk stammer tilbake til Metropolis (1927) er det i nyere tid at utforskning av KI har blitt utforsket på interessant vis i sci-fi film. 

Spillefilmer om kunstig intelligens forteller ofte variasjoner av den samme historien. I et fremtidsscenario har kunstig intelligens ført til en krig mellom mennesker og maskiner. I en apokalyptisk visjon har roboter og androider utviklet seg eller blitt omprogrammert til å drepe mennesker. I enkelte tilfeller står de også i fare for å utrydde menneskeheten.

Et narrativ med et samfunn i kollaps og en robokalypse finner vi  i storproduksjoner som Terminator og Matrix-franchisene, men også i mindre produksjoner som Mother/Android (2021) og Jean-Pierre Jeunets Bigbug (2022). Kunstig intelligens er generelt et svært velprøvd filmatisk grep som omfatter alt fra sci-fi-klassikere som 2001: A Space Odyssey (1968) og Westworld (1973) til moderne animasjonsfilmer som Wall-E (2008) og The Mitchells vs. the Machines (2021).

KI er langt fra noe oppbrukt tema. Snart er det sentralt i storfilmer som Mission: Impossible – Dead Reckoning Part Two (2025), M3GAN 2.0 (2025) og Netflix-filmen Atlas (2024) med Jennifer Lopez. I kommende La bête (2024) med Léa Seydoux kontrollerer kunstig intelligens alles liv mens menneskelige følelser anses som en trussel. I noen tilfeller har enkelte filmskapere gått til det eksperimentelle grepet med å la chatGPT stå for manuset.

Svært mange filmer tar utgangspunkt i hypotesen om teknologisk singularitet som innebærer at akselererende fremgang i teknologi etter hvert vil føre til at kunstig intelligens vil overgå menneskets intellektuelle kapasitet. Resultatet er at menneskene mister kontrollen til superintelligente maskiner og sivilisasjonen slik vi kjenner den ender. Men parallelt med filmer om slike drapsroboter har vi også et knippe mindre destruktive filmer om kunstig intelligens.

The Creator

Til tross for å være en av de nyeste filmene om KI trekker den linjer tilbake til klassiske Blade Runner (1982) og jakten på replikanter. Regissør Gareth Edwards startet med Monsters, en finurlig mindre sci-fi film hvor myndigheter kjempet for å kontrollere fremmede livsformer i et karanteneområde. Etter de to store kolossale prosjektene Godzilla (2014) og Rogue One: A Star Wars Story (2016) er han tilbake i mer interessant modus.

I The Creator (2023) har han som i Monsters skapt en mer jordnær visjon og den kan betraktes som hans mest interessante film så langt. Filmen går nye veier og er et svært innovativ tilskudd i både sci-fi sjangeren og filmer om kunstig intelligens. Historien vrir litt om på den velprøvde ideen om drapsroboter. Nå er det menneskene som jakter roboter og forsøker å utrydde dem. Designet av androidene er både annerledes og høyst kreativt. Som en finurlighet i denne filmen har det blitt skapt et ytterligere lag hvor KI ha sine egne samfunn og kulturer.

«The Creator»: Mektig og medrivende sci-fi som treffer tidsånden – CINEMA

The Creator utspiller seg i en todelt verden i nær fremtid. Mennesker og androider har levd side om side til en katastrofal hendelse inntraff. Siden har Vestlige land  aggressivt gått inn for å stanse og fjerne disse menneskelignende robotene. I en ny asiatisk verdensdel omfavnes derimot teknologien og her lever menneskene i pakt med disse vesenene. Et høythengende skip er konstant på søken etter Skaperen, arkitekten bak den nye kunstige intelligensen. Det fryktes at det har blitt laget et våpen så kraftig at det utgjør en fare for hele menneskeheten og tidligere spesialagent Joshua er sendt inn for å innfiltrere og finne Skaperen i et område dominert av kunstig intelligens.

Chappie 

Neill Blomkamp har siden District 9 (2009) vært en av de mest interessante regissørene innen sci-fi sjangeren. I sin førstefilm la Blomkamp handlingen til Johannesburg og skapte en særegen tilnærming med en jordnær, skitten og teknologisk fremtid. Til andrefilmen Elysium (2013) ble aspekter som effekter og skuespillere løftet flere nivå høyere. Med den mer jordnære tredjefilmen Chappie (2015) vendte han tilbake til Johannesburg.

I Chappie har kunstig intelligens blitt brukt i maskiner som utfører farlig politiarbeid. Ikke ulikt cyborgen i Robocop (1987) er disse maskinene en slags ny livsform og et nytt steg på evolusjonen. Men hva skjer om maskinens kunstige intelligens blir omprogrammert? Filmen utforsker hvordan maskiner kan tenke og føle, og ikke minst utvikle seg selv. I The Creator var det en hel verden av KI, her ligger fokus hovedsakelig på en maskin.

4K + Blu-ray: «Gran Turismo» – Overraskende valg av Neill Blomkamp – CINEMA

Politiandroiden Chappie er det nyeste steget i robotteknologi og en ny form for kunstig intelligens. Så kidnappes han av en utstøtt og dysfunksjonell kriminell gjeng og hans merkelige nye familie oppdrar han som en adoptivsønn i deres kriminelle vinnings ånd. Etter en ny programmering får Chappie ekstraordinære talenter. Han kan tenke og føle, og kan tilegne seg kunnskap på egen hånd.

Ex Machina 

Alex Garland var opprinnelig en forfatter. Han slo gjennom med romanen som ble filmatisert med Leonardo DiCaprio som The Beach (2000). 14 år senere debuterte han som regissør, noe som er uvanlig i seg selv, med den filosoferende Ex Machina (2014). Den fikk for øvrig stor oppmerksomhet her til lands da den delvis var innspilt ved Juvet landskapshotell på Sunnmøre.

Ex Machina byr på et fint, visuelt særpreg, men er minimalistisk sammenlignet med de to forrige nevnte filmene. Handlingen utspiller seg i et eksentrisk forskningslaboratorium tilhørende sjefen for et ledende teknologiselskap. Filmens tema er om man har klart å skape kunstig intelligens og videre om kunstig intelligens kan ha et følelsesregister. Er en robots følelser ekte eller er de forhåndsprogrammert, og kan kunstig intelligens ha egne tanker og følelser?

«Ex Machina» – virtuelt skyggespill – CINEMA

Den 24 år gamle programmereren Caleb vinner en konkurranse og er plukket ut til å tilbringe en uke på et privat, eksklusivt og avsidesliggende fritidssted. Men det viser seg at han må ta del i et merkelig eksperiment. Han må samhandle og teste en kunstig intelligens plassert i en kvinnelig robotkropp.

Her 

Som et ytterligere minimalistisk prosjekt finner vi Her (2013) fra Spike Jonze, en regissør kjent for særegne filmer som Being John Malkovich (1999) og Adaptation (2002). Også her fortelles det en historie stikk i strid med de velkjente om drapsroboter. I stedet får vi indiefilmens intellektuelle motsvar med en original kjærlighetshistorie.

Filmen utspiller seg i Los Angeles i en nær fremtid. Her har ikke KI noen bestemt fysisk form, men er i stedet et nytt operativsystem og et dataprogram kalt Samantha. Det er en kvinnelig stemme som gradvis lærer basert på samtaler hun har. Hun kan dessuten vise følelser, spre kjærlighet eller være følsom.

Den separerte og ensomme forfatteren Theodore Samantha stifter bekjentskap med en kunstig intelligens kalt Samantha. Hun er designet til å tjene hans behov og viser både omtanke og empati for Theodore. Han blir rett og slett forelsket i kvinnen som forstår ham på alle måter.

A.I. Artificial Intelligence 

I Artificial Intelligence(2001) forklares Pinocchiosyndromet med hvordan den unge mecha David, til tross for sitt kunstige opphav, bare ønsker å være en vanlig gutt. Som en erstatning for deres syke barn som ligger i koma, får et ektepar androiden David. Han er skapt for å elske dem, men da deres virkelige barn våkner opp fra koma blir David utstøtt.

Han utvikler følelser og undrer på om hvis han bare tilbringer nok tid med mennesker så vil han bli en av dem. Ettersom Kubrick jobbet med dette prosjektet i lang tid var det ikke så rart at samme tematikk i mellomtiden også hadde blitt utforsket i tematisk lignende Edward Scissorhands (Edward Saksehånd, 1990) og  Bicentennial Man (200-års-mannen, 1999).

I en fremtidsverden hvor global oppvarming er en realitet og vitenskapen har gjort enorme fremskritt, deler menneskeheten sine liv sammen med avanserte roboter kalt Mechaer. Når en avansert prototype av et robotbarn blir programmert til å gi uforbeholden kjærlighet, er slett ikke hans menneskelige familie forberedt på konsekvensene. Sammen med den langt mer erfarne Mechaen Gigolo Joe skal David legge ut på en ferd som skal avsløre hvem han egentlig er.