Kevin Costners nye film «Horizon: An American Saga – Chapter 1», er den første i en planlagt fire-delt serie. Den føles mer som en tre timer lang pilotepisode for en TV-serie enn en sammenhengende selvstendig film.
PÅ KINO FRA 28. JUNI: Til tross tradisjonelle westernelementer som skyte- og forfølgelsesscener, mangler filmen en klar handling, troverdig karakterutvikling og struktur. Den fremstår som en samling løst sammenknyttede historier med trege og lange dialoger som ikke klarer å engasjere eller etablere karakterene som føles lite overbevisende og halvferdige.
Dette er en dårlig start på Costners lidenskapsprosjekt som jeg virkelig ønsket at dette skulle bli hans neste «Danser med ulver».
Manglende struktur
Hovedproblemet med «Horizon» er mangelen på narrativ sammenheng. De ulike historielinjene henger ikke sammen, og filmen er full av forvirrende, langsomme dialogscener som forklarer problemene uten å etablere karakterene som mennesker.
Filmen er satt til 1859 og begynner med nybyggere i San Pedro Valley i Arizona. Planene deres blir forstyrret av Apache-krigere. Fire år senere oppstår en liten by i dalen, som fører til et voldelig Apache-angrep. En av de få overlevende er en enke, spilt av Sienna Miller, som blir beskyttet av en militærløytnant, spilt av Sam Worthington.
En annen handlingstråd følger dusørjegere som leter etter apachene som drepte nybyggerne, mens en annen involverer en vognkolonne ledet av Luke Wilsons karakter, som vandrer gjennom Kansas uten noen betydelige hendelser. Costner selv dukker opp som en edel revolvermann i Wyoming, som beskytter en prostituert (Abbey Lee) og en gutt hun har omsorg for, en historielinje forblir ukoblet fra de andre.
«Horizon» berører temaer som kolonialisme, migrasjon og konflikter mellom nybyggere og indianere. Til tross for sine ambisjoner sliter filmen med å balansere sitt mangfold av karakterer og historielinjer. Det store antallet karakterer gjør det vanskelig å holde styr på hvem som er viktig, og mange karakterer dukker opp og forsvinner uten å bidra vesentlig til den overordnede fortellingen.
Flere handlingslinjer går ingensteds, som historien om Frances (Sienna Miller), som overlever et angrep men har lite å gjøre resten av filmen. Hennes hovedrolle ser ut til å være å se pen ut til løytnant Gephardt kommer rundt for å rydde opp i sladder om deres antatte gjensidige interesse. Enkens plutselige kjærlighetserklæring til løytnanten mangler enhver tidligere utvikling eller følelsesmessig oppbygging. Andre viktige relasjoner og karakterer er tilsvarende underutviklede, noe som gjør at de ikke engasjerer.
Tilsvarende blir Costners karakter, Hayes, og hans forhold til den prostituerte (Abbey Lee) en blindvei. Dette underplottet forblir uløst, noe som ytterligere fremhever filmens usammenhengende natur.
Kommer til kort
«Horizon: Chapter 1» klarer ikke å levere et klimaktisk høydepunkt eller en skikkelig avslutning. Filmen avsluttes med en montasje som forhåndsviser hva som skjer i neste kapittel, noe som understreker at den kanskje hadde fungert bedre som TV-serie enn en filmserie.
Costner har i stor grad selv finansiert de to første kapitlene. Prosjektets suksess avhenger av mottakelsen av disse. Filmens struktur og presentasjon tyder på at seerne må vente på fremtidige deler for å kunne avgi en endelig dom, men den struktur passer bedre på TV enn i kinoformatet.
«Horizon: An American Saga – Chapter 1» er et ambisiøst prosjekt som kommer til kort på grunn av mangel på sammenheng, underutviklede karakterer og treg fremdrift. En film må ha et plott, troverdige karakterer og en struktur som helst inkluderer en begynnelse, midtdel og slutt. «Horizon» mangler alle disse elementene. Den kan appellere til Costner-fans, men som en selvstendig film er den en nedtur.
Hvis du vil se en god western på kino – bruk heller pengene på Viggo Mortensens «Til verdens ende» som har handlingen lagt til samme periode.