Sjekk om kinoen har en hjertestarter før du går inn i salen. Sadistiske Art er tilbake og han skal feire jul i tråd med franchisens vemmelige renommé.
I to av filmens sentrale scener brukes en motorsag og det er neppe tilfeldig! Slik Motorsagmassakren presset grensene for filmatisk terror for 50 år siden, forsøkes noe lignende nå. I Terrifier 3 har filmskaperne klart kunststykket med å overgå alle tidligere visuelle sjokk på norske kinolerret, men den klarer ikke å overgå sin mentor i psykisk terror.
Gradvis suksess
Filmserien Terrifier er en kuriositet. Det startet med to kortfilmer om klovnen Art som siden ble samlet til en antologifilm. Deretter fikk skikkelsen sin første spillefilm i 2016. Den kompromissløse regissøren Damien Leone nektet å føye seg for studiosystemets restriksjoner. Gjennom folkefinansiering og uavhengige midler tviholdt han på sin egen visjon.
«Terrifier 2» – finnes sjangeren sadistisk tortursplatter? – CINEMA
Andrefilmen ble en farsott og en internasjonal sensasjon som spilte inn nesten 16 millioner dollar! Dens avskyelige form plasserte den utdaterte undersjangeren torturporno med sin grafiske eksess i skammekroken. En modernisert splatter var født og de pubertales overgangsrituale var oppdatert. Hvem turte å bli med og se filmen på kino?
Ut til massene
Med Terrifier 3 har den ubøyelige Leone løftet konseptet fra smal nisje til å bli en populærkulturell referanse. Dette er splatter omfavnet av massene. Under en tidlig visning i Storbritannia forlot elleve personer salen hvor en av dem spydde. For første gang på nesten ti år har Frankrike måtte ta frem sin 18 års aldersgrense. I Australia besvimte to på vei ut av kinosalen under en tidlig visning og den australske regjeringen måtte advare sitt kinopublikum mot store mengder vold, gørr og eksplisitt seksuelt innhold.
Men det er i hjemlandet USA at den virkelig klarte selve mesterstykket. På uventet vis klarte Terrifier 3 å vise klovnenese til Hollywoods studiosystem. Mot alle forventninger danket den ut blockbusteren Joker: Folie à deux og karret til seg topplasseringen på den amerikanske kinolisten. Det naturlige spørsmålet er naturligvis hva som appellerer med denne avskyelige drapsklovnen?
Julemassakre
I åpningsscenen brytes den idylliske førjulsidyllen til en familie på fire. En julenissekledd skikkelse med øks dreper på bestialsk vis familiemedlemmene en etter en. Han viser ingen nåde, men finner derimot en slags glede i å lemleste og halshugge både voksne og barn. Det er et løsrevet tablå hvor blodige, grafiske spesialeffekter skal sjokkere sitt publikum og skille klinten fra hveten. Hvem har baller til å fortsatt bli sittende i kinosalen?
Som stadige sidehistorier til den ordinære røde tråden får vi stadige drapssekvenser med drapsklovnen Art. Først frigjør han den skamferte og vansirede Vicky fra en institusjon. Dermed blir de en drapsduo som bare venter på å få lov til å slippe løs sin vrede. Noen bygningsarbeidere som skal jobbe på et forfallent hus vekker disse to fra sin dvale.
Direkte oppfølger
Til tross for det nye skrekkfilmikonet Art er riktignok filmens hovedperson Sienna. Etter å ha overlevd Arts drapsorgie, som sett i forrige film, har Sienna tilbragt de siste fem årene i psykiatri. Nå har hun blitt plukket opp av sin onkel Greg og skal feire jul sammen med han, tante Jess og deres datter Gabbie. Siennas yngre bror Jonathan har forsøkt å legge hendelsene bak seg og har begynt på college. Må man ha sett andrefilmen før film tre? Neida, det går fint likevel.
Det gjøres et poeng ut av at Art ikke er noen myte eller skikkelse i tråd med Freddy og Jason. Terrifier 3 løsriver seg fra tidligere slasherfilmers krav til bakenforliggende opprinnelseshistorie. Fokus ligger derimot på nye kreative drapsvåpen. I tredjefilmen er det innovative flytende nitrogen som gjennom et slags brannslokningsapparat fryser ned menneskekroppen og gjør den skjør som glass i møte med en hammer. Produksjonskostnader har økt fra 250.000 dollar på forrige film til to millioner dollar på Terrifier 3. Resultatet er flere blodige effekter. En masse!
Kreativt og spekulativt
Det som først og fremst er slående er hvordan filmen fremstår som høyst profesjonell. Det illuderes godt gammeldags filmatisk bilde fremfor et billig digitalt uttrykk. De praktiske effektene er unektelig av ypperlig kvalitet, om man kan si det om dette makabre skrekkfilmsegmentet. De som er oppflasket på overdrevet spesialeffekter fra 1980-tallet vil sjarmen, men også vemmes. Det er gore gallore hvor filmens beste del er en mer kreativ avslutning med en hommage til Evil Dead 2.
Historien er ikke filmens trekkplaster. På høyst spekulativt vis er gimmicken løsrevne omveier fra hovedhistorien. Groteske tablåer med drap og sadistisk maltraktering er filmens attraksjon. Paradokset er jo at dette ikke er noe for den store massen. Dette er en film for de som foretrekker skrekkfilm av den mer ekstreme sorten. Men kanskje derfor har serien lykkes? Det har blitt en slags utfordring å tørre å se filmene.
Bryter filmen noen tabu?
Alt var sjokkerende i andrefilmen og det tøyes ytterligere i tredjefilm. Klovnen Pennywise fra It-filmene var alltid ute etter å ta barn. Å drepe barn på film anses som et tabu. Barn skal jo generelt være skånet for det meste i en skrekkfilm, men dette tabuet brytes allerede i åpningsscenen av Terrifier 3. Ellers skal en kjeve rives av, et hode skalperes og rotter tvangsinjiseres i kroppsåpninger. Det som antageligvis tar filmen til nye drøye høyder, er nok scenen med anal penetrering utført med motorsag.
Mange vil nok la seg rive med av dette overdrevne og ultravoldelige universet, men man forblir hele tiden bare en tilskuer. Det er ikke en film man lever seg inn i, det blir rett og slett for mye og for fragmentarisk. Med en spilletid på over to timer blir dette overdådig. Som ren filmopplevelse blir det derfor bare en midt på treet-film. Så en utfordring: De som virkelig har baller er de som ser alle tre filmene sammenhengende under et Terrifier 1-2-3 maraton.
Terrifier 3 har ordinær kinopremiere 8. november, men vises som førpremiere allerede fra 25. oktober.