Halina Reijns tredje spillefilm, Babygirl, er et intenst og tabubrytende psykoseksuelt drama som dykker dypt inn i komplekse temaer som makt, begjær og kjønnsroller.
PÅ KINO 1O. JANAUR: Med Nicole Kidman i hovedrollen som Romy, en kvinne splittet mellom to verdener, leverer Babygirl en kraftfull kritikk av samfunnets syn på kvinnelig seksualitet.
Romy (Nicole Kidman) er en suksessfull direktør og grunnlegger av Tensile, et selskap som spesialiserer seg på robotautomatisering. I en mannsdominert bransje er hun en respektert leder og et forbilde for sine kolleger. Med total kontroll på kontoret, koffeinkoppen i hånden og mobilen alltid i nærheten, fremstår Romy som selve definisjonen på profesjonell suksess.
Hjemme er imidlertid bildet helt annerledes. Romy lever i skyggen av sin ektemann Jacob (Antonio Banderas), en teaterregissør, og har underkastet seg tradisjonelle kjønnsroller. Hennes indre begjær forblir uforløst, preget av skam og falske fasader. Intimitet med Jacob er mekanisk, mens hennes egentlige seksualitet utforskes i hemmelighet bak lukkede dører.
Når balansen brytes
Den skjøre harmonien i Romys liv trues når Samuel (Harris Dickinson), en selvsikker og freidig praktikant, entrer scenen. Med sin ærlige og provokative væremåte utfordrer han Romys autoritet og vekker sider ved henne hun har forsøkt å undertrykke. Hans frekke kommentar – «Jeg tror du liker å bli fortalt hva du skal gjøre» – setter i gang en spiral av forbudte følelser og handlinger.
Mellom dem utvikles et farlig spill av forførelse, manipulasjon og makt. Relasjonen tvinger Romy til å konfrontere både sine egne grenser og samfunnets fordømmende blikk på kvinnelig lyst.
Bryter samfunnets normer
Babygirl skildrer Romys indre konflikt med en sjelden følsomhet, og Halina Reijn viser seg som en regissør som ikke frykter å gå inn i komplekse og utfordrende temaer. Filmen utforsker hvordan kvinners begjær ofte behandles som unormalt eller uanstendig, og stiller spørsmål ved de stive normene som fortsatt preger vårt samfunn.
Gjennom Samuel representeres et mer moderne og åpent syn på seksualitet – en kontrast til Jacobs tradisjonelle holdninger. Dette generasjonsskillet gir filmen en ekstra dimensjon, hvor den yngre generasjonens frigjorte holdninger fremstår som en nøkkel til å bryte ned samfunnets utdaterte forventninger.
Nicole Kidman leverer en av sine sterkeste tolkninger som Romy. Med imponerende subtilitet og intensitet gir hun liv til en kompleks karakter, fanget mellom sårbarhet og styrke. Hennes skuespill gjør Romys indre reise både troverdig og dypt gripende.
En tankevekkende film
Harris Dickinson briljerer som Samuel, og balanserer mystikk med en konfronterende råhet. Dynamikken mellom Kidman og Dickinson er elektrisk, og samspillet holder publikum på kanten av setet. Antonio Banderas gir også en solid prestasjon som Jacob, og tilfører historien en viktig kontrast.
Filmen åpner sterkt, med en fortryllende atmosfære som understøttes av Cristobal Tapia de Veers urovekkende og sensuelle lydspor. Reijns regi og Jasper Wolfs visuelle eleganse skaper et univers som er både vakkert og forstyrrende.
Likevel taper filmen noe av sin intensitet mot slutten. Klimakset føles brått og mangler den emosjonelle forløsningen som de innledende scenene legger opp til. Enkelte narrative elementer, som tilbakeblikkene til Romys barndom, kunne med fordel vært tonet ned, da de tilfører lite til karakterutviklingen.
Til tross for noen svakheter er Babygirl en modig og fengslende film som tar opp vanskelige temaer med sjelden autentisitet. Nicole Kidmans prestasjon er en oppvisning i nyanser, og Halina Reijn bekrefter sin posisjon som en regissør som utfordrer normene i moderne film.