Vi har snakket med folka bak Trøffeljegerne fra Piemonte, som har bergtatt festivalgjengere verden rundt.
(Zürich) Filmfestivalen har viet en stor seksjon til dokumentarfilm. Den store snakkisen er Gregory Kershaws og Michael Dwecks unike film om en tradisjon mange har hørt om, men få har sett. Regissørene har gjennom tre år fulgt menn og kvinner godt opp i årene som jakter på den sjeldne hvite trøffelen i de dype skoger i Piemonte.
Etter verdenspremieren i Sundance har den gått sin seiersgang verden rundt og blitt tatt ut til noen av de største festivalene, deriblant Telluride Film Festival og Toronto International Film Festival.
– Vi var på ingen måte forberedt på mottakelsen. Filmen ble ferdig dagen før verdenspremieren, og jeg var nødt til å ha med meg filmkopien på flyet til Sundance! Det var derfor umulig for oss å vite om filmen ville bli tatt godt imot eller ikke, ler Dweck.
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Kershaws, som er bosatt i Stockholm, forteller at det var et nitid arbeid å lage filmen.
– Noe av det første vi var nødt til å gjøre, var å skape tillitt med trøffeljegerne siden dette er et veldig hemmelig og lukket miljø. Det tok lang tid å finne ut hvem som egentlig var trøffeljegere. Disse personene er så private. Men etter mye leting fant vi jegerne, og vi brukte et år på å bygge tillit med dem. De stolte på at vi ikke kom til å avsløre de hemmelige stedene hvor den sjeldne hvite trøffelen vokser, sier han.
Hvorfor akkurat en dokumentarfilm om trøffeljakt?
– Det er en svært myteomspunnen, hemmelig verden. Alt det de driver med, er super-hemmelig. De avslører ikke hvor de finner trøflene, hvem de egentlig er, hvor de selger, hvem som kjøper og hvordan hele markedet fungerer. Det er dette som gjør trøffelverdenen så dypt fascinerende, svarer Kershaws.
Hvordan klarte dere å holde på motivasjonen gjennom hele den tre år lange innspillingsperioden?
– Det tok lang tid for oss å finne trøffeljegermiljøet i Piemonte. Men da vi omsider fant jegerne, ble vi umiddelbart glad i dem. De lever et så rikt og fascinerende liv. Det gjorde oss svært interessert og motivert i å følge dem gjennom hele innspillingsperioden.
Et godt liv
Selv om filmen først og fremst handler om trøffeljakt, så er Trøffeljegerne fra Piemonte også en film om jakten på den gode liv.
– Jeg er veldig fascinert av livene til disse eldre personene. Jegerne har viet hele livet sitt til dette. For dem er dette en livsstil. De lever et godt, men enkelt liv dypt inne i de italienske skogene. Deres beste venn er trøffelhunden. De lever i ett med naturen. Og de har en enorm yrkesstolthet og integritet. Det første jegerparet vi møtte – Aldo og Renato på henholdsvis 86 og 90 år – er veldig nære venner. De har spist frokost og lunsj sammen i 80 år, men de har aldri avslørt deres hemmelige trøffelsteder for hverandre, smiler Kershaws og fortsetter:
– Mange av trøffeljegerne er godt oppe i årene, men de er så fulle av livsgnist og engasjement. Personene er fornøyde med hva de har og har en enorm respekt for naturen. Jeg tror mange, meg selv inkludert, har mye å lære av denne måten å leve på.
Trøffelhundenes verden
Filmen har nærmest en eventyraktig stil.
– Det de holder på med i skogene er jo nesten som et eventyr. Jegerne er veldig i kontakt med naturen. Vi jobbet tett med lyddesigneren Stephen Urata fra Skywalker Sound. Han tilbrakte hundrevis av timer i skogen. Det var viktig for oss at publikum virkelig kunne føle og nærmest lukte atmosfæren i skogen. Han tok opp alle mulige tenkelige lyder, sier han og kommer med noen eksempler:
– Det kunne for eksempel være en gren som knekker eller regndråper som faller ned på bakken. Han plasserte små kameraer og mikrofoner på trøffelhundene slik at vi kunne oppleve verdenen fra deres perspektiv, noe som er utrolig fascinerende, mener Dweck.
Trøffeljegerne fra Piemonte har Norgespremiere 25. desember.