Jessica Swales debutfilm er et klassik engelsk periodedrama med en aldri så liten vri. Det er en søt og hyggelig film – uten de store overrakelselser.

Jessica Swales andre verdenskrig melodrama Summerland begynner med en gammel kvinne ved en skrivemaskin på 1970-tallet. Snart nok blir vi dratt tilbake flere tiår til den samme kvinnen ved en skrivemaskin, fremdeles gretten, og fremdeles skriver hun. Den unge utgaven er spilt av Gemma Arterton.

Dette er et konvensjonelt stykke film – slik vi kjenner det fra hyggelige britiske tv-serier som Med hjartet på rette staden og Gjensyn med Brideshead – serier fylt med vennlige mennesker, barn i fri utfoldelse og gamle damer some uttrykker misnøye og sjokk for de som ikke følger normene og de utskrevne lovene på landsbygda.

Tilbaktrukket liv

Alice Lamb (Gemma Arterton) har flyttet fra London til landsbygda ved Den engelsek kanal. Hun er en kvinne på vei til å bli en gammel peppermø. Dagene bruker hun til å skrive analyser av folklore og folkeeventyr. Hun er stadig komme i konflikter med de lokale barna som forestiller seg at hun er både heks og tysk spion. Hun er stadig hjemsøkt av minner omVera, hennes store kjærlighet fra fortiden, spilt med sjarm av Gugu Mbatha-Raw. Forholdet dem i mellom opplever vi i korte tilbakblikk. Forholdet mellom de kvinnene brøt sammen fordi Vera ønsket barn.

Selv om livet er fredelig på landsbygda er det er krig og alle må gjøre sitt. Dette kommer til døren til Alice i form av Frank, en l mørkhåret krøllet gutt hvis far er flyger i RAF og mor jobber i det stadig farligere London. Alice får beskjed om at han skal bo hos henne. Dette er en overraskelse for Alice, som aldri går på landsbykomiteens møter, og ikke har lest posten sin fordi de lokale barna ødelegger postkassen hennes. Hennes reaksjon er kaldhjertet: Hun vil ikke at gutten skal bo hos henne.

Dramatiske vendinger

Mesteparten av filmen er ikke brukt på Alice og Veras romantikk, men Alice danner etterhvett et bånd til Frank og til slutt konfronterer hennes fortid. Dette er en melodrama med poetiske metaforer og store dramatiske vendinger.

Selv om Vera er farget nevner aldri rase som et problem. Dette er ikke en film spesifikt om en hvit kvinne forelsket i en svart kvinne i 1920- og 1940-tallet England. Bekymringene deres ligger ikke i spørssmålet om rasediskriminering, men om det å få barn og familie.

Summerland er et hyggelig, snilt og velspilt drama. Swales manus er ikke spesielt overraskende – for eksempel er det tydelig at Frank og Alice vil finne noe som binder dem sammen. I bakgrunnen har vil hele tiden skjebnen til Franks foreldre – faren med livsfarlig jobb som flyger i RAF  og moren som jobber for regjeringen i London som stadig bombes.

Her på landet hos Alice derimo,t er det mest idyll med hvite klipper og gressletter, hvor bombene bare er fjerne drønn. Summerland er en vakker flukt til en annen tid. Dessuten forklarer filmen konseptet med Fata Morgana, og at navnet Summerland kommer fra et hedensk navn for etterlivet.

Etter hvert gjør Summerland det klart hvorfor vi møter Alice som en gammel kvinne. Filmen kunne ikke være fornøyd med annet enn en total lykkelig slutt. Det er sukkersøtt det hele, men bærer med seg litt optmisme som vi sikkert kan trenge i dissee tider.