I likhet med mange av Hirokazu Koreedas andre filmer handler også Shoplifters om folk som lever i det japanske velferdssamfunnets randsone. Vi møter en familie hvor faren er en arbeidssky tyv, moren plukker med seg småsaker som folk har glemt i klærne de leverer inn på renseriet hvor hun arbeider, en tante som livnærer seg ved å vise brystene sine i et showrom, en gutt som stjeler og en mormor på trygd. Med andre ord ikke en vanlig A4 familie.

Livet deres endres når de finner en liten jente på gata som ikke blir ivaretatt av sine foreldre. De bestemmer seg for å ta vare på henne og snart lærer hun seg også å stjele. Når faren bli spurt om hvorfor han lærer barna å stjele, sir han: ”jeg hadde ikke noe annet å lære dem”.

Shoplifters styrke er det store spennvidden av karakter i familien og dynamikken dem imellom i denne sentimentale fortellingen som rører oss som publikum. Det handler om livets små gleder og kampen for å overleve. Det gjør at vi føler at vi kommer tett på dem og vi forstår underveis hvorfor de gjør som de gjør. Det er ingen dømmende, men snarere en humanistisk fortelling som fikk en velfortjent Gullpalme i Cannes.