Mat og familie er en klassisk kombinasjon – fra
Tampopo til
Eat Drink Man Woman og
Under kirsebærtrærne.
Ramen Shop glir inn i den tradisjonen.
Eric Khoo er Singapores mest kjente regissør. Han har en forkjærlighet for det kulinariske. Hans forrige film,
Wanton Mee, handlet om en middelaldrende restaurantkritiker som begynner å se enden på karrieren og bestemmer seg for å utforske sitt liv og utviklingen av Singapore gjennom lokal mat.
I
Ramen Shop møter vi en ung mann på leting etter sine røtter. Mat er en livsstil for Masato (Takumi Saitoh), en ramenkokk i den japanske byen Takasaki. Når faren dør oppdager Masato en koffert fylt med familiefotografier, suvenirer og notatbøker etter sin singaporeanske mor som døde da han var bare ti år. Han undres over hvorfor han aldri har møtt sin bestemor eller andre slektninger som bor i Singapore. Masato bestemmer seg for å reise dit, utforske matkulturen og besøke stedene som betydde så mye for foreldrene sine – og oppsøke medlemmer av sin mors familie. Hans første møte med sin bestemor er en katastrofe – hun nekter å erkjenne hans eksistens. Men han gir ikke opp og prøver å vinne henne gjennom maten.
Dette kunne lett blitt en såpeopera, men Eric Khoo balanserer det hele elegant og det er ingen tvil om symbolikken her. Den splittede familien til Masato blir et bilde på forholdet mellom Singapore og Japan. Eric Khoo lar denne familien gjenspeile historien mellom Japan og Singapore. Den britiske kolonien Singapore ble okkupert av Japan under andre verdenskrig. Flere titusener, særlig etniske kinesere ble drept, av den japanske okkupasjonsstyrken som styrte landet med hard hånd. Forholdet mellom de to landene har vært anstrengt siden.
Eric Khoo lar forsoningen gå gjennom Masatos utforskning av de lokale rettene samtidig som ha gir oss en innføring i den japanske matkulturen og forteller oss at ramensuppe, som er blitt populær også her hjemme egentlig er en nye rett i Japan – hentet fra Kina. Masato forener Japans ikoniske ramen med Singapores signaturrett – svineribbesuppen bak kut teh – og slik sett blir denne retten et fint bilde på tilgivelse og forsoning både innad i familien og mellom landene.