Den skyldige foregår i sin helhet på Alarmsentralen 112. Med den som utgangspunkt har Gustav Möller laget en klaustrofobisk thriller. Nesten hele filmen består av telefonsamtaler mellom politimannen Asger Holm (Jakob Cedergren) og diverse andre. Asger er midlertidig forflyttet til Alarmsentralen etter at han har fått en sak mot seg som skal for retten dagen etter.
Mens hans kolleger er ute i felten blir han oppringt av den desperate Iben. Kvinnen forteller at hun er bortført av sin eksmann og befinner seg innestengt i hans varevogn kjørende på motorveien nord for København. Ektemannen, som har besøksforbund, har oppsøkt henne hjemme. Tilbake alene i leiligheten befinner seg deres to felles barn – den seksårige datteren Mathilde og en baby.
Asger må i første omgang holde det gråtende, skremmende offeret Iben på telefonen så lenge han kan. Han forteller henne at hun skal late som hun snakker med datteren. I mellomtiden kontakter han politiets nødsentral og ber dem sende en patrulje ut på motorveien for å finne bilen.
Asgers jobb på Alarmsentralen er bare å svare på nødanrop og fordele dem til de riktige kanalene. Følelsen for den desperate kvinnen gjør at han bryter med instruksen og i hemmelighet tar ansvaret for etterforskningen. Han involver sin gamle partner som skal vitne for ham i retten dagen etter. Asger vet ikke nøyaktig hvor Iben er; bare at hun og hennes bortfører er i en hvit varevogn på motorveien nord for hovedstaden. Han kjenner heller ikke nøyaktig historien mellom kvinnen og eksmannen, men håper på at han ved å involvere sin partner kan finne ut hvor de er på vei. Gradvis lærer vi også om hvorfor Asger er omplassert og hvorfor han skal i retten dagen etter – og begynner å forstå hans engasjement for å redde Iben.
Som drama kan
Den skyldige minne om filmer som
Phone Booth og
Buried – den skaper den samme klaustrofobiske følelsen. Filmen fikk Publikumsprisen på årets Sundance-festival.
Jacob Cedergren gjør sin beste rolle noensinne her. Han er med i hvert eneste bilde og gjennom ham opplever vi Asgers ensomhet på sentralen og desperasjonen han opplever i situasjonen – og redselen for resultatet av neste dags rettssak mot seg selv. Gustav Möller etablerer dermed en viktig sammenheng mellom filmens formelle lekenhet og den moralske visjonen. Han er ikke fornøyd med å bare gi oss spenning – han utfordrer også vårt syn på rett og galt, skyld og uskyld når Asger tøyer loven for å hjelpe Iben.
30-årige Gustav Möller er en filmskaper for fremtiden. Det er lenge siden jeg har sette en spillefilmdebut av denne kaliberen. Det er bare å glede seg til hans neste film.