Neïla er en ung kvinne nettopp ferdig med videregående. Hun har vokst opp i en fattig arabisk familie, men har kommet inn på jusstudiet ved et prestisjetungt universitet i Paris. Til den første forlesningen i retorikk kommer hun fem minutter for seint. Den glimrende retorikkprofessoren Richard Mazard (Daniel Auteuil) irriteres av det og for full forelesningssal gir han henne en verbal overhaling hvor han samtidig også lufter sine frustrasjoner og fordommer. Hele episoden havner på Youtube og universitetsledelsen tvinges til å handle.

Dette er ikke første gangen den erkekonservative professor Richard Mazard går over streken, men universitetsledelsen vil gi ham en siste sjanse. Hvis han tar seg av Neïla og får henne frem til finalen i den årlige retorikkonkurransen mellom universitetene, får han beholde jobben.

Forholdet mellom de to svært så anspent. Etter hver innser de begge at de har noe å lære av hverandre. Professoren geleider henne gjennom Schopenhauer, Rabelais og Nietzsche. Det handler om ordet makt -hvor det er språket som er våpenet.

Filmens premiss kunne gjort dette til en veldig forutsigbar historie, men Yvan Attal balanserer det hele elegant og gir oss et intensivkurs i retorikk. Allerede i filmens innledning får vi en liten reise innom mesterne i faget  med dokumentarklipp med Claude Lévi-Strauss, Romain Gary, Serge Gainsbourg og Jacques Brel.

 Daniel Auteuil er som alltid god, men dett er først og fremst stjerneskuddet Camélia Jordanas film. Hennes tolkning av unge Naïl er glimrende.

Et kinobesøk på
Ordet makt er noe av det mest fornuftige du kan gjøre denne helgen.