Den belgiske regissøren Philippe van Leeuw tar i
Insyriated oss rett inn i krigen i Syria som nå er inne i sitt sjuende år. Selv om dette er fiksjon gjør den dokumentariske stilen opplevelsen svært levende.

Vi møter en gruppe mennesker innesteng i en leilighet i Damaskus. I nærområdet hører vi skudd, fly og bombenedslag. Krypskyttere i området gjør det livsfarlig  bevege seg utenfor boligen.

Oum Yazan (Hiam Abbass)  er kvinnen som forsøker å holde det hele sammen. Sammen med sine tre barn, hennes aldrende svigerfar, den ene datterens kjæreste og noen naboer som har fått sine hjem ødelagt. Blant dem et ungt par med en baby. De planlegger å flykte til Libanon i løpet av kvelden. I leiligheten er også hushjelpen som har sett en mann bli skutt av en snikskytter ute på gårdsplassen om morgenen. I tillegg til soldatene er de kriminelle grupper i området som vel så farlige for dem.

Vi skjønner at dette er en middelklassefamilie som har hatt et godt liv før krigen brøt ut. Hele handlingen foregår i løpet av et døgn. Kamera følger tett på de beleirede menneskene. Oum gjør sitt beste for å beskytte familien og holde de daglige rutinene for skape et mest mulig normalt liv.

Philippe van Leeuw greier på en mesterlig måte å formidle den klaustrofobiske opplevelsen. Samspillet mellom filmskaperen og særs kompetente skuespillere gjør at vi dras inn i leiligheten sammen med dem – og vi kommer under huden på beboerne.

Insyriated er en smertefull og ubehagelig opplevelse av en krig som ser ut til å være uten ende.