Når filmskaper Peter Mortimer møter en unnvikende ung klatrer ved navn Marc-André Leclerc blir han fascinert av den unge mannen som driver med ekstremversjonen innen fri solo-fjellklatring helt utenfor medias oppmerksomhet. Det er en noe uvillig klatrer som slipper filmteamet inn å seg og tar dem med på sine mildt sagt utfordrende turer.
Det er vanskelig å ikke sammenligne det med Oscar-vinneren Free Solo som vant Oscar for beste dokumentarfilm med det fjellklatrende vidunderbarnet Alex Honnold som viste seg å være en fascinerende personlighet. Honnold, utfører en vellykket stigning av El Capitan, en vertikal steinmasse i Yosemite nasjonalpark. Konseptet «free solo» betyr at klatrere som Honnold fullfører klatringene sine uten seler, tau eller beskyttelse.
Tidlig i The Alpinist blir Honnold spurt om hvem som imponerer ham blant friklatrerne. Uten å nøle nevner Honnold Marc-André Leclerc, en 23 år gammel kanadisk klatrer som er like aktet som han er unnvikende. Mortimer og medregissør Nick Rosen satte ut for å finne Leclerc som blir midtpunktet i filmen deres.
Uten sikkerhet
The Alpinist er en biografi pakket inn i en filmopplevelse om en ung mann som klatrer absurde høyder og fryktinngytene fjellvegger uten noen form for sikkerhet.
Den 23 årige Marc-André Leclerc unngår aktivt rampelyset – han har ikke engang en telefon og er ikke på sosiale medier. Filmskaperne går med antagelsen om at du aldri har hørt om denne tilsynelatende isolerte karen, til tross for at han rutinemessig har frie solo-bestigninger som anses for risikabelt eller rett og slett umulige. Selv Honnold synes denne mannens klatringer er galskap.
Leclercs første vaklende intervju bekrefter hans mangel på kunnskap om sosiale medier. Hans klønete oppførsel og tilstedeværelse føles forfriskende – spesielt i en verden som oversvømmes av mennesker som bruker kameraer og sosiale medier til å pumpe sitt eget selvbilde.
Svimlende bragder
Leclercs skjermede liv og mangel på kameraerfaring setter grensene for historiefortelling. Erindringene hans fra barndommen med ADHD forklarer hans søken til soloklatring. Noen handlinger er sterkere enn ord, og når du ser Leclercs svimmelhetsfremkallende bragder på lerretet er det setter det skrekken i deg. Filmskaperne vet hvordan de skal suge til seg hans spente begeistring og overføre den til kinolerretet. Når Leclerc klatrer opp en frossen foss på 100 meter uten annen hjelp enn en ishakke, får en enkel vingling med foten deg til å bli mer nervøs enn det noen skekkfilm kan fremkalle.
The Alpinist er en biografi om en helt uvanlig ung mann– ikke reklame for sporten. Derimot viser de de store risikoene ved sporten generelt – halvparten av verdens beste friklatrere ender opp med å dø i fjellet.
Risiko og belønning
Dokumentaren hverken demoniserer eller støtter Leclercs lidenskap. Du kan nesten ikke tro på noen av tingene Leclerc forsøker seg på – uten bekymringer om risikoen eller den potensielle faren han utsetter seg for. For ham handler det om å vurdere risikoen opp mot belønningen av eventyret.
Filmen byr på fantastiske opptak og dronebilder. For de med høydeskrekk kan nok The Alpinist oppleves ekstra skremmende.
Merkelig nok ser siste akt av filmen ut til å mangle noen av den kraften den burde hatt; et resultat, delvis av vanskelighetene filmskaperne Mortimer og Rosen hadde med å knekke koden til hvem Marc-André Leclerc virkelig er som person.
Selv om du aldri har tenkt å kaste deg ut i ekstremklatring er The Alpinist fortsatt en underholdende og nervepirrende filmopplevelse som sitter lenge i ryggmargen.