Den legendariske franske animatøren Michel Ocelot er en formidabel historieforteller. Med Farao, den fredløse og prinsessen viser han det nok en gang.

Michel Ocelot har viet hele sin karriere til animasjon. Fra starten har han skrevet sine egne historier, tegnet karakterene til filmene sine selv og skapt deres grafiske univers. Det var i 1998 at det store publikum oppdaget Ocelot, takket være suksessen til hans første spillefilm Kirikou og trollkvinnen.

Ocelot har en særegen og elegant animasjonsstil med figurer enten i silhuett eller ansikt i profil mot et rikt dekorativt bakteppe. Akkurat som i Kirkou.. er filmen også denne gangen bygget på eventyr og legender hvor kjærligheten triumfer mot alle odds.

Fascinerende

Det er noe gammeldags ved hans historiefortelling som fascinerer. Farao, den fredløse og prinsessen er en samling av tre kortere historier bundet sammen av en moderne forteller som er på en byggeplass og forteller arbeiderne disse historiene. Han gir oss tre epoker, tre verdener. Det er et epos fra det gamle Egypt og Sudan, en middelalderlegende fra Auvergne i Frankrike og en tyrkisk fabel fra 1700-tallet. Historiene er befolket av fantastiske guder, opprørske tyranner, kloke elskere, prinsesser som gjør som de vil – i en eksplosjon av farger.

Antagonistiske og despotiske foreldre er et gjennomgående tema i alle de tre historiene. I den første historien elsker en ung sundanesisk adelsmann, Tanwekamani, den vakre Nasalsa. Men hennes høye familiestatus tilsier at hun bare får lov til å gifte seg med en farao. Tanwekamani legger ut for å erobre Egypt, som han klarer gjennom visdom, ydmykhet og en viss mengde hjelp fra forskjellige guder. Han returnerer som en farao, og krever hånden til Nasalsa, til stor irritasjon for moren hennes, som bare hadde laget ekteskapsbestemmelsen for å sikre seg makten så lenge som mulig.

Dømmer sønnen til døden

I den andre, som foregår i middelalderens Frankrike innleder den ensomme sønnen til fyrsten et vennskap med fangen innelåst i fangehullet på slottet. Gutten forbarmer seg over mannen, som snakker rørende om datteren han savner i verden utenfor.

Når faren finner ut at sønnen hjalp til med å flykte, dømmer han barnet til døden. Men håndlangerne som skal avrette gutten i skogen bestemmer seg i stedet for å sette ham fri. Han vokser opp i skogen som en slags Robin Hood med tilnavnet «den vakre ville», en forkjemper for de fattige og et torn i øyet på sin autokratiske og tyranniske far. Nok en gang triumferer dyd og blir belønnet med ekte kjærlighet.

Vakkert

I den tredje, som foregår i Tyrkia på 1700-tallet, vinner en driftig smultringselger (en tidligere prins fra Marokko som er offer vanskelige tider) hjertet til en prinsesse, og paret bygger et kjærlighetsrede i et forlatt palass, bare for å bli oppdaget og dømt til døden av hennes far, sultanen.

Disse enkle fablene er vakkert utført. Ocelots animasjoner er som skapt for fortellingene. Han er en formidabel historieforteller.

Undertegnede så filmen sammen med 6A fra Bjølsen skole. Det var et usedvanlig lydhørt publikum. Det var tydelig at Ocelot traff barna med sine fabler og vakre animasjon.

Filmen lanseres som både i original fransk utgave og dubbet norsk. Den norske dubbede versjonen som faktisk er en av de beste dubbene jeg har sett på lenge. Farao, den fredløse og prinsessen er en glimrende film som både treffer familiepublikummet og animasjonsfansen.