Når innspillingen av Bond 25 starter i Norge, er det Ralph Fiennes som inntar rollen som M. Cinema har truffet skuespilleren som fikk æresprisen på European Film Awards i Sevilla.
SEVILLA: Ralph Fiennes ble hyllet i Sevilla for sin skuespillerkunst, men han er også sterkt politisk engasjert. Bond 25 fikk han imidlertid ikke snakke om.
– Jeg er kontraktfestet til ikke å si noe om filmen. For å være ærlig så vet jeg fint lite om den, annet enn at Cary Joji Fukunaga har regien og Daniel Craig fremdeles er James Bond, sier skuespilleren hvis fulle navn er Ralph Nathaniel Twisleton-Wykeham-Fiennes om filmen som har premiere 14. februar 2020.
Som sønn av en forfatter og en fotograf ble det kunstneriske tidlig en del av livet hans. Han er den eldste av seks søsken, og fire av dem har valgt en kunstnerisk yrkeskarriere. Cinema traff ham for å snakke om hans rolle som skuespiller og om hans tredje film som regissør, The White Crow. Der han både er skuespiller og regissør, og som ble vist i Sevilla. The White Crow er hans tredje film som regissør etter The Invisible Woman (2013) og Coriolanus (2011).
Kraft og vilje
The White Crow (verdenspremiere 22. mars i London) er historien om ballettsuperstjernen Rudolf Nurejev som ble født på et tog i Stalins Sibir i 1938. I 1961 dro Kirov-balletten på sin første utenlandsturné til Paris. Nurejev dro ut om nettene med franske dansere, noe han ikke hadde lov til av sine sovjetiske oppassere. Da Kirov-turneen skulle videre fra Paris til London, forsøkte den sovjetrussiske ambassade, under forskjellige påskudd, å få sendt Nurejev direkte tilbake til Russland fra flyplassen i Paris. Til tross for et stort oppbud av sovjetisk ambassadepersonell på flyplassen le Bourget, maktet Nurejev, ved hjelp av venner og det franske politiet på flyplassen, å hoppe av til Vesten under utropet: «Jeg vil være fri!»
– Hvorfor ville du lage en film om Nurejev?
– Det er mange biografier om Nurejev, men jeg ble kjent med en biografi av Julie Kavanagh skrevet i 2007. Jeg leste de første seks kapitlene, som omhandlet Nurejevs studentår, og som førte opp til øyeblikket da han hoppet av i 1961. Jeg må si at jeg ikke hadde interesse for ballett som sådan, men hva denne biografen introduserte meg for var kraften og viljen til denne unge kunstneren. Han vokste opp i en fattig muslimsk familie i Sibir og var i tillegg homoseksuell.
Politikk og film
Ralph Fiennes er også svært politisk engasjert på mange områder og har vært en ivrig debattant når det gjelder Brexit, som han er en sterk motstander av. Å satse på en politisk karriere er derimot ikke aktuelt.
– Jeg er veldig heldig som har fått jobbe med film. Jeg har fått jobbe med utrolig mange talentfulle mennesker. Som publikummer og som filmelsker forstår jeg at det er et veldig kraftig verktøy for å kommunisere, for å overskride grenser, språk og fordommer. Film har storpåvirkningskraft og kan forene folk på tvers av språk og kulturer.
55-årige Ralph Fiennes startet som teaterskuespiller. Siden hans første film som skuespiller i 1992 i Wuthering Heights hvor han spilte mot Juliette Binoche, og regissert av Peter Kosminsky, har han hatt en lang skuespillerkarriere og regissert tre filmer. 1993 ble hans store gjennombruddsår. Han hadde en stor rolle i den kontroversielle Greenaway-filmen Barnet fra Macon med Julia Ormond, som ble dårlig mottatt. Seinere samme år fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd i rollen som den nazist og konsentrasjonsleirkommadant Steven Spielbergs Schindlers liste – en film som ga ham en Oscar-nominasjon og en Golden Globe for beste birolle. I 1996 ble han igjen Oscar-nominert. Denne gangen for rollen som greve Almásy i Anthony Mingellas Den engelske pasienten. Siden den gang har han gjort seg bemerket i en rekke kritikerroste filmer som The Constant Gardener (2005), The Reader (2008), The Hurt Locker (2008), The Grand Budapest Hotel (2014) og ikke minst som Lord Voldemort i Harry Potter-filmene.
– Etter at jeg begynte å regissere ser jeg alle utfordringene man møter i registolen.
Som regissør har jeg bare tre filmer, og jeg føler at jeg lærer. Jeg føler meg som en nybegynner. De regissørene jeg har jobbet med har en lengre fartstid enn meg i registolen, derfor føler jeg meg sikrere i skuespillerrollen.