I Steven Speilbergs første kinofilm kombineres erkeamerikanske tema som søket etter frihet, våpen og bilkjøring.
Steven Spielbergs Duel (1971) var ikke hans første kinofilm. Den var opprinnelig laget for TV-skjermen hvor den riktignok ble en stor suksess. Dog hadde den såpass store kvaliteter at den ble vurdert god nok til å settes opp på kino i Europa, deriblant i Norge. Noen nye scener ble riktignok innspilt i etterkant slik at den fikk en spilletidlengde på 90 minutter.
Spielbergs første kinofilm for det amerikanske markedet var The Sugarland Express (1974). Manuset var inspirert av, og tok utgangspunkt i en virkelig sak hvor en politibetjent ble kidnappet av ekteparet Robert og Ila Fae Dent. Under deres flukt i 1969 fulgte en kortesje på over 150 biler rømlingene, samt TV-reportere og helikopter. Da de etter hvert ankom Ilas foreldre sto derimot et godt bevæpnet FBI på lur. Spielberg tok seg noen friheter da han filmatiserte historien, blant annet ble deres navn endret.
Massiv politijakt
Jean (Goldie Hawn) ankommer et fengselssenter hvor hennes ektemann Clovin (William Atherton) skal sone ferdig de resterende fire månedene av en lengre fengselsdom. Kun tre uker tidligere ble Jean sluppet løs og nå er hun sint på Clovin. Hun ønsker å forlate ham ettersom barnevernet har tatt deres sønn og plassert ham i et fosterhjem i Sugarland. De enes om å finne barnet, flykter, stjeler en bil og tar en politimann som gissel. Naturligvis igangsetter dette en massiv politijakt.
Topp 5: Steven Spielbergs Duel og andre ondskapsfulle biler – CINEMA
I bunn ligger en historie om desperate foreldre som tyr til det ekstreme for å få tilbake sin sønn. De får folkets sympati og hylles i enhver liten småby de passerer. Jean og Clovin er naive i sin tro på at de skal få tilbake foreldreretten til sin sønn, men er samtidig overvåkne nok til at de klarer å holde det massive politioppbudet på avstand. Politiet er først og fremst ute etter å få tilbake sin kollega uskadet.
Dolly-zoom
Filmteknisk ser man allerede i The Sugarland Express Spielbergs gode visuell uttrykksform. Den har en god fortellerrytme, varierer mellom ulike kameravinkler og har god klipperytme. Han leker også med det kreative gjennom en dolly-zoom, velkjent fra Alfred Hitchcocks Vertigo (1958), og som han senere skal gjenta i Haisommer (1975).
Filmen er konstant i bevegelse, hovedsakelig som en biljakt på veien. Historien har drivkraft og en god spenningskurve som når sin nerve mot slutten. Underveis dukker det både opp en lynsjemob og profesjonelle leiemordere med kikkertsikte. Og den går ikke av veien for å utbrodere små historier ved siden av med birollekarakterer.
Bonnie & Clyde light
Ekteparet synker stadig dypere ned i sine problemer og det baller på seg med stadig nye lovbrudd. Det er skyting, action og ville biljakter, men fremfor å imitere den mer voldsomme og tematisk like Bonnie and Clyde (1967), er den mild i formen. Slik gir den et frempek til en regissør som skal bli best kjent for underholdende familiefilmer.
Den har også en liten underhistorie om hvordan saken blir en mediasensasjon og hvor ekteparets flukt nesten blir omgjort til et omreisende sirkus der de ankommer nye søvnige småsteder. Det er også hint til Stockholmsyndromet hvor politimannen får sympati med ekteparet og utvikler positive følelser og lojalitet overfor dem.
Tidløs
I dag oppleves ikke The Sugarland Express som en datert film. Den var laget av en ung og energisk Steven Spielberg som hadde tilnærmet seg erfaring gjennom flere TV-filmer. Den er en fin skildring av samtiden og holder seg fortsatt relativt tidløs og frisk. Når rulleteksten kommer får jeg en trang til å gjøre et gjensyn med A Texas Love Story (Ain´t Them Bodies Saints, 2013) som på likedan vis omhandler et lovløst par på flukt i Texas.
«The Fabelmans» – Spielbergs fascinerende familiesaga – CINEMA
Spielberg fikk en pangstart på karrieren da The Sugarland Express vant prisen for beste manus på filmfestivalen i Cannes i 1974. I år ble den nok en gang vist på filmfestivalen i Cannes. 50 år senere var det en restaurert versjon, overvåket av Spielberg selv. Samtidig som den nå er lansert på 4K stusser man samtidig på hva som skjedde med fysisk norsk utgivelse av The Fabelmans?