Gabriel García Márquez nektet hele livet å tillate en filmatisering av sitt ikoniske verk Hundre års ensomhet fra 1967. Nå kommer romanen som Netflix-miniserie på 16 episoder.
«Mange år senere, foran eksekusjonspeletongen, måtte oberst Aureliano Buendía tenke på den ettermiddagen for så lenge, lenge siden, da faren tok ham med for å vise ham isen.» Slik begynner den colombianske forfatteren Gabriel García Márquez’ mesterverk fra 1967, Hundre års ensomhet.
Romanen, et mesterverk innen magisk realisme, skildrer syv generasjoner av Buendía-familien i den fiktive colombianske landsbyen Macondo. Márquez mente at ingen film kunne fange dens komplekse fortelling og rike detaljer.
Etter forfatterens død i 2014 har hans to sønner gitt grønt lys til en Netflix-miniserie, med strenge krav: Historien må få god plass i en lang formatproduksjon, den må filmes i Colombia og være på spansk. Produksjonen består av et hel-latinamerikansk cast og crew.
En gjenoppdagelse av Latin-Amerika
Lesere av romanen vil kjenne igjen nøkkelskikkelser som José Arcadio Buendía, grunnleggeren av Macondo, og hans sønn, oberst Aureliano Buendía. Minneverdige scener fra boken, som spøkelser, forutanelser, introduksjonen av is i landsbyen, og Remedios den vakre som stiger opp til himmelen, er ventet å bli brakt til live i miniserien.
Gabriel García Márquez’ Hundre års ensomhet er ikke bare en roman, men en nyfortolkning av Latin-Amerikas opprinnelse, med dyp politisk og kulturell innflytelse. Før romanens utgivelse i 1967 var kontinentet ofte sett på som udefinert og mytisk, som det beskrives i åpningslinjene: «Verden var så ung at mange ting manglet navn, og for å nevne dem måtte man peke.»
Politisk uro som inspirasjon
På 1900-tallet var Latin-Amerika preget av revolusjoner, diktaturer og sosial uro. Land som Chile, Colombia og Mexico opplevde vold og politisk ustabilitet, mens den kubanske revolusjonen ledet av Che Guevara og Fidel Castro skapte håp om en ny samfunnsorden fri fra USAs dominans.
García Márquez lot seg inspirere av disse hendelsene, spesielt av håpet revolusjonen vekket for kontinentets fremtid. Selv om mange intellektuelle, som Mario Vargas Llosa og Simone de Beauvoir, etter hvert distanserte seg fra den kubanske modellen, beholdt García Márquez en optimistisk tro på Latin-Amerikas muligheter. Denne optimismen er merkbar i tonen i Hundre års ensomhet.
En arv av magisk realisme
Å skrive mesterverket var langt fra enkelt. García Márquez levde i eksil i Mexico by med sin kone Mercedes og deres to sønner, etter å ha forlatt Colombia på grunn av politiske forhold. Familien slet økonomisk mens García Márquez arbeidet som journalist. Tidligere bøker hadde fått gode kritikker, men var kommersielle fiaskoer. Han visste at han bar på en viktig historie, men lenge fant han ikke den rette formen for den episke romanen han ønsket å skrive.
Resultatet ble et litterært mesterverk som ikke bare gjorde García Márquez til en verdensberømt forfatter, men som også etablerte magisk realisme som en dominerende sjanger. Hundre års ensomhet er en symbolsk og episk fortelling om Latin-Amerikas historie, kultur og skjebne, som fortsetter å inspirere lesere og forfattere over hele verden i dag.
Med premiere rett rundt hjørnet er forventningene store: Vil denne serien kunne gjøre rettferdighet til et av verdenslitteraturens mest elskede verk?
Første halvdel av den 16 episoder lange sagaen får premiere 11. desember på Netflix.