Filmen er Sveriges Oscar-bidrag og en av årets beste filmer. I morgen danser vi er en gripende film som går rett til hjertet.

Da filmen dukket opp på Director’s Fornight i Cannes fikk den ti minutters stående ovasjon. Hvem skulle tro at en film uten stjerner i rollene – om homofil kjærlighet i et georgisk danseensemble skulle bli en av årets beste og mest engasjerende filmer?

I morgen danser vi er en film helt utenom det vanlige. Javisst har vi sett filmer om forbudt kjærlighet tidligere, men sjeldent så intenst og levende som her. Svenskfødte Levan Akin, med foreldre fra Georgia har tidligere laget spillefilmene Katinkas kalas (2011) og Cirkelen (2015). Med I morgen danser vi har han fått sitt store gjennombrudd som regissør selv om han  er en erfaren tv-serieskaper.

Macho-kultur

I morgen danser vi har handlingen lagt til Georgia – hjemlandet til filmskaperens foreldre. Regissør Levan Akin fikk ideen til manus da han under et besøk i Georgia opplevde hvordan et Pride-tog ble angrepet av en homofobisk mobb.

Vi møter danseren Merab (Levan Gelbakhiani). Merab er villig til å ofre alt for en plass i det georgiske nasjonale folkedans-ensemblet. Folkedansen står så sterkt i Georgia at de er en del av skoleundervisningen. Kampen om plassene i det nasjonale folkedansensemblet er beinhard. Dansen krever alt av danserne. Den byr på smerte, svette og beinhard trening.

Det samfunnet Merab lever i er homofobisk macho-verden med gamle tradisjoner og en sterk æreskultur. Vi opplever en kultur med tradisjonelle kjønnsmønstre – og ikke minst i «den hellige dansen» – som ifølge filmens diktatoriske danselærer uttrykker nasjonens sjel: «Det er ikke rom for svakhet i georgisk dans!», sier danselæreren – og kvinner skal uttrykke underdanighet og sjenanse.

Sår kamp

Merabs daglige kamp i hverdag og kjærlighet er et sårt drama. Han undertrykker sin seksualitet og holder fasaden ved å late som han er sammen med dansepartneren Mary. Men når den sjarmerende og karismatiske nye danseren Irakli dukker opp, kan han ikke lenger holde tilbake følelsene.

Det har ikke manglet på LHBTQ-filmer det siste året – både fra Hollywood og resten av verden. Bare i år har vi hatt spanske Carmen & Lola, paraguayanske Arvingene, britiske Tell It to the Bees og ikke minst kassasuksessen Rocketman. I morgen danser skiller seg likevel ut: Levan Akins regi fører oss følelsesmessig inn i historien. Det hele er imponerende fanget inn gjennom linsene til Lisabi Fridell. Det er likevel først og fremst skuespillernes prestasjoner og store følelsesregister bærer filmen og gjør den til en av årets beste filmer.

Du forlater ikke kinosalen uberørt etter å ha sett I morgen danser vi.