En minneverdig thriller gjør at du kan huske tilbake til bestemte stemninger og scener med grufull glede, og føre til gjensyn på gjensyn.
Stoker er en thriller som skaper slike minner gjennom sin nøye stiliserte scenografi – og gjennom Mia Wasikowskas blikk.

India Stoker (Wasikowska) mister sin elskede far i en tragisk ulykke, og med en mor som desperat forsøker å skjule sin forakt for sin datter (glimrende portrettert av Nicole Kidman), blir India brått veldig alene. Men ut av det blå kommer den kjekke onkel Charlie (Matthew Goode), som uttrykker en mystisk – nesten erotisk varm side for India.

Filmen er så kjølig i både scenografi, og noen ganger skuespill, at den ofte kan føles ganske naken. Men det er også presist dette som gjør den så ubehagelig. Wasikowska ser utrolig generisk ut ved første øyekast, og til tross for at hun imponerte stort i TV-serien
In Treatment i 2008 som den plagede tenåringsjenta Sophie, så må man nesten minnes på hvorfor vi skal vie vår oppmerksomhet til henne.

Dette blir dog hurtig påminnet, idet kameraet konfronterer ansiktet hennes, så man biter seg merke i hver minste detalj og hver eneste følelse det uttrykker. India er en kompleks og interessant karakter som bærer handlingen – ofte med Kidman og Goode kun som rekvisitter.

Hemmeligheten om hennes sanne natur ble gravlagt med hennes far, men med en families lojale støtte skal man aldri være redd for å miste seg selv …