Stilfullt, men innholdsløst

Denne gangen har Nicolas Winding Refn satset på stil og glemt innholdet. Han er gått tilbake til gamle vaner med overdreven vold som ikke hjelper fortellingen.

Historien er enkel. Også denne gangen møter vi den tause voldsmannen som er følelsesmessig et barn. Ryan Gosling har nesten ingen replikker.Denne gangen er handlingen flyttet til Bangkok. Ryan Gosling driver sammen med sin bror en thaibokseklubb. Klubben er skalkeskjul for familiens narkotikatrafikk. Broren dreper en 16 år gammel prostituert. Faren til jenta dreper så broren – før deres bestemte mor (Christin Scott Thomas)setter kursen mot Bangkok for å forsikre seg om at den prostituertes jentas far, som har drept hennes sønn, også blir tatt livet av som hevn.

Med
Drive viste Winding Refn at han er en strålende regissør og effektiv forteller.
Only God Forgives er regissøren tilbake til kultfilmen. Filmen blitt en tripp på linje med hans tidligere filmer
Fear X og
Valhalla Rising. Som i disse filmene handler det om vold og dens grenser.
Only God Forgives er ekstremt voldelig.

 
Only God Forgives er først og fremst et stilistisk eksperiment som ikke lykkes. Filmens store roller gjøres av Christin Scott Thomas som får spille på hele repertoar i motsetning til Ryan Gosling som nesten forsvinner i dett stilistiske eksperimentet.