Ekstremsport og polarturer er blitt den moderne måten å realisere seg selv.  I motsetning til gamle polfarere som Nansen og Amundsen har ikke de tre Wegge-brødrene noen vitenskapelig unnskylding for sin tur – de vil kun leke og realisere drømmen om å surfe på Bjørnøya.

Bjørnøya går i sporen til  til NRK-suksessene
Oppdrag Sognefjorden og
Oppdrag Nord-Norge. Det handler om selvrealisering og ekstremsport som går hånd i hånd. Men i motsetning til disse seriene har de tre brødrene ikke noe filmteam og sikkerhetsnett med seg.

De tre Wegge-brødrene har satset alt for å spare penger til drømmen. De har bodd i campingvogner og levd på utgått mat for å gjennomføre reisen til
Bjørnøya. Det er heller ikke bare enkelt å få tillatelse til å reise til den isolerte øya – og slett ikke enkelt å komme seg dit. Til slutt får de avtale med en frakteskute som skal til Svalbard med forsyninger –som både setter dem i land og etter dem etter ekspedisjonen.

De tre brødrene er helt klart ikke helt A4 når de tar sjanser og kjører nedover mer eller mindre loddrette fjellvegger og surfer i polarsjøen. Det er også det som er filmens styrke – de byr på seg selv både i naturen og i konfliktene som naturlig nok oppstår mellom tre brødre.

De tre eventyrene har ikke hatt med seg noe filmteam. Det er imponerende hva de har fått til og filmet på turen.  Det er tre lekene brødre som har bevart barnets nyfikenhet – og det er slett ingen dårlig egenskap. Resulatet er blitt en helstøpt film om å utfordre seg selv og naturen.

Bjørnøya er en fascinerende dokumentar om tre brødre med vilje og evne til å gjennomføre en drøm. Jeg har følelsen av at dette ikke er det siste vi ser til Wegge-brødrene.