Babadook er nærmest en perfekt film. Denne psykologiske horrorfilmen i regi av den australske debutanten Jennifer Kent vitner om en debutant som kan sjangeren og tar den på alvor. Hun leverer en av de beste horrorfilmer jeg har sett på årevis.

Amelia (Essie Davies) er enke og enslig mor som sliter med å holde styr på sin seksårige sønn Sam, som sliter med adferdsproblemer. Sønnens problemer fører til at hun blir isolert både fra venner og familie. Som mange på sin alder er han opptatt av monstre, men hos Sam blir det nærmeste en besettelse. Det hele går fra ille til uutholdelig når Sam oppdager en pop-up bok, «Mister Babadook,» som slipper løs en nådeløs og ond skapning som bare Sam kan se.

Babadook er manusforfatter og regissør Jennifer Kents første helaftens film. Det er helt vanvittig debut. Hennes ferdighet med filmspråket, evne til å utvikle spenning og skape komplekse karakterer går langt utover hva du forventer fra en debutant. Mest sannsynlig måtte det en kvinne til for å kunne lage denne filmen; Fortellinger om en mor versus monster er et gjentagende tema inne horrosjangeren, men  Jennifer Kent drar det lengre. Å mislike barnet ditt er et tabutema for enhver kvinne. Her møter vi en mor som nærmest hater sin sønn –samtidig som hun også elsker ham. Amelia mistet sin mann den dagen sønnen ble født. Sønnens behov for henne er kvelende, noen ganger helt bokstavelig talt.

Babadook byr på glimrende skuespill. Ikke minst gjelder det unge Noah Wiseman i rollen som Sam. Han er et talent utenom det vanlige. Dette blir garantert ikke det siste vi får se av denne unge skuespilleren.

Babadook er en horrorfilm full en følelser som frir til hjertet, men samtidig sitter som et knyttneve i mellomgulvet.