Vebjørn Enger er like sjarmerende som Askeladden i eventyrene. Så er det også et ekte eventyr han nå opplever.

Veien fram til rollen som Askeladden har gått gjennom Kompani Orheim hvor han for fem år siden spilte mot Kristoffer Joner og Eili Harboe – som er prinsessen i Askeladden-filmen og i tillegg har hovedrollen i Joachim Triers Thelma.

– Jobben som kundebehandler er litt som Askeladden – man møter mange mennesketyper man vanligvis ikke har omgang med. Du møter alt fra alkoholikere til politikere – ofte er det de samme folka. Kundehandlerjobben har vært et stort fremskritt. Før den solgte jeg strøm på gata, det var nokså jævlig. Alle vet jo det at alle som selger noe på gata ikke har et bra produkt. Å være Askeladden kan være slitsomt det òg, men det er atskillig mer lystbetont.

Veddemål

– Skuespillerkarrieren til Vebjørn startet med rollen som Jarle Klepp i Kompani Orheim. 

– Hva var det som gjorde at du ville inn i filmen?

– Jeg ville ikke inn. Jeg er fra Randaberg, et lite sted utenfor Stavanger. Der var det skuespill på ungdomsskolen, men det ble sett på som litt homo å holde på med det. Men da jeg så at det var snakk om en audition, fikk jeg lyst til prøve. Det skyldes først og fremst et veddemål med noen kompiser som sa at jeg skulle få femti kroner av hver av dem hvis jeg gikk videre til andre runde. Det ble hundre og femti kroner til sammen. Da hadde jeg en unnskyldning til å gå, så hver gang noen kommenterte at jeg holdt på med de homogreiene kunne jeg si at det var et veddemål med noen kompiser. Det hele endte med at jeg fikk rollen – og siden har jeg fått smak på yrket.

Vebjørn hadde aldri drevet med barneteater eller noe slikt tidligere.

– Jeg søkte meg inn Stavanger barneteater i sin tid, men der var opptaket basert på loddtrekning. Jeg gikk på Romerike Folkehøgskole etter videregående, og der fikk jeg prøvd meg litt på teaterscenen. Jeg har jo selvsagt søkt på Teaterhøgskolen, men det er jo Norges minste nåløye. Det er derfor jeg har solgte strøm på gata og har vært kundebehandler. Rollen som Askeladden er en unik sjanse for meg til å jobbe med det jeg elsker.

Eventyr

– Hvordan var veien din til Askeladden?

– Jeg snakker jo Stavanger-dialekt, så jeg kunne jo ikke være Askeladden – Gud forby at han snakker den dialekten. Nei da, produksjonsselskapet visst om meg på grunn av Kompani Orheim. Foreldrene mine kommer fra Østlandet og de hadde skrytt av meg i forbindelse med audition på Beatles at jeg kunne snakke østlandsk uten at jeg kunne det. Jeg ble flydd over til Oslo og det eneste jeg greide å presse utav meg på østlandsk var ”kødder du”? Selv det hørtes ikke bra ut. I forbindelse med
Askeladden var problemstillingen den samme, men fra castingen til innspillingen var det sju måneder til å lære østlandsk på. Jeg snakket østlandsk konsekvent i sju måneder. Har egentlig gjort det i halvannet år fordi jeg har fått en annen rolle hvor jeg også skal snakke østlandsk.

Som de fleste andre barn har også Vebjørn vokst opp med norske folkeeventyr.

– Jeg hadde den vanlig pakka som alle norske barn vokser opp med. Jeg så alle Ivo Caprino-filmene hos besteforeldrene mine, og mamma leste eventyr på sengekanten. Jeg har et veldig morbid eventyr jeg liker godt; «Askeladden som stjal sølvendene til trollet». Der sniker Askeladden seg inn i hula til trollet og dreper datteren hans. Askeladden kler seg ut som datteren og serverer henne som middag til trollet. Det gir jo et helt annet inntrykk av Askeladden enn det vi er vant med. Det finnes jo veldig mange rå eventyr som ikke hadde gått gjennom sensuren på barne-tv og nok passer best på mørke vertshus. Eventyrene var jo ofte for å skremme barna fra å gjøre dumme ting. Favoritteventyret mitt er likevel om kjerringa som var så sta at hun fløt motstrøms da hun døde. Det synes jeg er så kult – da er du faen meg sta!

Grandios opplevelse

Askeladden  – I Dovregubbens hall har på forhånd blitt beskrevet som en slag blanding av Shrek og Ringenes Herre. Innspillingen har for det meste foregått i Tsjekkia i tillegg til utendørsscener i Norge.

– Det har jo vært  stort etter norsk standard, sier Vebjørn som synes det har vært en grandios opplevelse med droner og dristige stunt.  Jeg har jo hele tiden opplevde det som en innspilling av en skikkelig blockbuster.

– Merker du presset, dette er jo filmen alle forventer skal bli høstens store norske film?

– Ja, men det finnes verre ting i verden enn å være en dårlig skuespiller – vi har  tross alt Trump. Jeg prøver å løfte vekke presset. Det er uansett ute av min kontroll nå. Jobben til kameramann, klipper og regissør er uansett mye viktigere enn den jobben jeg gjør for sluttresultatet. Jeg overlater det hele til Mikkel Sandemose. Han har hatt full kontroll hele veien under innspillingen.

– Hvordan var samspillet med Per og Pål?

–  Det var en kul opplevelse. Det var mye hotell i Tsjekkia, men veldig moro. Det var Per og Pål  – Elias og Mads jeg hadde mest med å gjøre. Elias er bare så drita flink. Dette er vel hans første store film – og Mads er jo bare så sexy og har det kvinnedraget. Det var utrolig bra kjemi mellom oss. Mads skapte den kjemien vi har mellom oss karaktermessig – og Elias er vel noe av det dyktigste og morsomste jeg har møtt. Man blir jo litt som rollene. Jeg var mye mer klumsete og rotete mens vi holdt på med
Askeladden enn det jeg er nå, selv om jeg fremdeles har ganske mye av det i meg. Så var jo en annen siddis, Arthur Berling, og han er jo helt rå. Vi hadde  besøk av Torbjørn Harr innimellom som drar med så mye tyngde i tillegg til Gard Eidsvold, Macody Lund og Eili Harboe. Det var virkelig et godt team.

Den store drømmen

– Hva var det tøffeste?

– Helt klar det fysiske. Hvis du skal løpe hundre meter opp en bakke så ser ikke det så ille ut, men så skal du har fire fem innstillinger og gjøre hver av dem fem ganger – da blir du nokså gåen. Vi hadde en slåsscene i et iskaldt fjellvann som vi holdt på med i tre timer. Da vi endelig var ferdig og iskalde, kom linjeprodusenten Kåre Storemyr løpende. Det er aldri noen godt tegn. De hadde ikke minnekortet med i scenen og alt måtte gjøres om igjen. Det var en tøff dag på jobb.

– I fremtiden er det skuespiller du skal være – eller blir mer strømsalg på gata?

– Jeg har lyst til å jobbe som skuespiller fremover. De har jo fått penger til å gjøre en toer av
Askeladden så jeg har vært dritheldig. Først så får jeg den første rollen min på fem år og så blir det en oppfølger også. Blir det suksess så kan det vel fort blir flere Askeladden-filmer. Det er nok av eventyr å ta av. Jeg sitter og føler at jeg har skutt gullfuglen. Drømmen er å komme på Anders Danielsen Lie-nivået. Jeg snakket med kamerat som sa ”Kristoffer Joner – han er den beste vi har, men du vil faen meg ikke bytte liv med ham.” Anders Danielsen Lie derimot er det ingenting man utsette på. Tenk på ham da; Han tok bare en legeutdanning og tenkte han fikk søke på Teaterhøyskolen i tillegg – og kom inn på første forsøket. Så snakker han fransk i tillegg og har fått stor rolle i Frankrike – og han har den modelldama. Selv er jeg ute på Tinder uten lykkes.

Den kan muligens skyldes bildet. Vebjørn viser frem Tinder-profilen sin hvor han står med heldekkende smittevernsdrakt og holder en grisunge i fanget. Latteren sitter løst hos ham og replikkene kommer kjapt – akkurat som hos Askeladden i eventyrene.

Skummelt

Rollen som Askeladden har gjort økonomien noe bedre. Det siste året har han bodd i seilbåt på Kongen i Oslo. Det var et klamt og kaldt år i en båt som ikke var vinterisolert. Nå er han skaffet seg et krypinn på Grünerløkka.

– Du vet forresten ikke om noen steder hvor de selger billige vaskemaskiner, spør han. – Dit jeg har flyttet er det fellesvaskeri i kjelleren, men det er så mørkt og creepy at jeg tør ikke gå ned dit. Det er vel ikke noe troll der, men jeg fikser det rett og slett ikke.

Lykken står Askeladden bi også denne gangen. Over gata for ”Grisen” på Torshov hvor vi sitter viser det seg å være utsalg av ved og billige hvitevarer.