Blade var et uvanlig fenomen da han kom på kino i 1998, han var ukjent for selv tegneserielesere (selv om Marvel-entusiaster kan alt om alle). Attpåtil var denne filmen med Wesley Snipes som Blade, en kassasuksess, med mange fornøyde anmeldere.

Det kom to oppfølgere med regi av selveste filmkongen Guillermo del Toro for den andre filmen, med TV-serie spinoffs. Det må være noe spesielt med denne tøffingen Blade, for han skal komme i en planlagt film i 2024, spilt av Mahershala Ali som inngår i Marvels cinematiske univers. Så dette fenomenet skal jeg behandle, men jeg avgrenser artikkelen til den første og soleklart beste filmen om ham fra 1998, og det bør nevnes at Blade faktisk har 50-årsjubileum nå i 2023.

 

Opprinnelse i tegneserien

Blade (Eric Brooks) ble skapt av forfatter Marv Wolfman og tegner Gene Colan, i «The Tomb of Dracula» nr. 10 (1973), for Marvel Comics. Han er nådeløs og setter skrekk hos vampyrer.

Blade er en overlegen kampsportekspert, han er suveren på sverdfekting og alle skytevåpen. Han er dhampir, en blanding av menneske og vampyr – men med den forskjellen at han ønsker å utrydde vampyrene for å gjøre verden tryggere. Altså er han også en superhelt som aldri nøler med å drepe, noe uvanlig for superhelter. Men merk at Punisher (Frank Castle) er enda voldeligere og dreper alle slags kriminelle.

For de av dere som bare kjenner til Blade fra filmene, vil dere få litt av en overraskelse med hensyn til da han debuterte i tegneseriene: I de første tiårene fra og med debuten i 1973 og helt opp til 1990-tallet, var Blade en ung mann med grønne gjennomsiktige pilotsolbriller, rød frakk og grønn bukse. Med et patronbelte bestående av trekniver til å drepe vampyrer med. Han hadde også sølvkniver til rådighet, med en dose hvitløk om han var ekstra ivrig (vampyrer dør av spidding fra tre og sølv, samt at de skyr hvitløk).

Blade var utadvendt og snakkesalig. Men han var lett å bli glad i, på grunn av hans snille og sympatiske vesen. Milevidt fra Wesley Snipes røffe tolkning. Han ble skapt fordi det var ettertraktet med afrikansk-amerikanske helter (Marvels helter med afrikansk opphav som Luke Cage og Black Panther, samt DC sin Black Lightning, var populære på 70-tallet). Men: Blade var ikke amerikansk, men britisk! For han vokste opp i Londons belastede områder. Til tross for sitt vennlige vesen, var ikke Marvel-redaksjonen redde for å la ham drepe vampyrer. Verdt å merke er at Blade opererte i grøsserseriene, der sensurorganet Comics Code Authority så mellom fingrene på ‘grøsservold’ på 70-tallet, selv om mye fremdeles ikke var tillatt av tegneserievold.

Eric Cross Brooks ble født på et bordell i Soho-området i London, av sin mor Tara Vanessa Cross-Brooks. Hun var en prostituert som jobbet for bordelleieren Madame Vanity. Da moren fikk fødselskomplikasjoner, ble en lege tilkalt. Dessverre var denne legen en Jack the Ripper-type av en vampyr, ved navn Deacon Frost. Han bet Tara i halsen og drepte henne. Men Eric som ble født, hadde fått vampyrenzymer i blodet fra sin døde mor. Eric ble en dhampir, altså halvvampyr. Han vokste opp i det voldelige og fattigpregede London-strøket og måtte klare seg selv. Han var foreldreløs, men skulle snart få en farsfigur: En kveld så han en gatemusikant bli overfalt av vampyrer. Blade jagde vampyrene unna. Denne gatemusikanten, Jamal Afari, tilbød seg å la Blade bo hos ham. Jamal ble Blades farsfigur, og lærte ham trompetspilling. Men denne mannen kunne mye stridskunst, som Blade takket ja til å få opplæring i.

Blade var nå blitt en fryktet vampyrjeger, og Londons gater ble etter hvert tryggere. Omsider flyttet Blade til USA der det var et større vampyrmiljø, og han har operert i Boston, New Orleans og San Fransisco. I 1998-filmen befinner Blade seg i det fiktive Center City. Blade er immun mot hvitløk, sølv og sollys, men selv om han er en halvvampyr, er han en godhjertet helt som vil utrydde vampyrismen han dessverre er en del av.

Blade hadde ikke eget blad med det første, og hadde ikke regelmessige opptredener heller. Han dukket opp sporadisk i grøsserseriene «The Tomb of Dracula», «Adventure Into Fear», «Vampire Tales». Og dette kun fra 1973 til 1976. Etter enda sjeldnere opptredener, ble han blåst nytt liv i så sent som i «Ghost Rider» nr. 28 (1992). OG: Da begynte det å skje ting. Nå hadde Blade blitt til en real tøffing. Han fikk enda tøffere solbriller, kledd i svart lær som kunne gjøre de fleste motorsykkelrånere sjalu. Dette må ha slått an, for han fikk komme på 18 numre i «Nightstalkers» som var en røff samling av Marvels voldelige helter som Punisher og Ghost Rider, med flere vikarierende. Så kom han i eget blad «Blade the Vampire Hunter» fra 1994 til 1995, med manus fra Ian Edginton og Terry Kavanagh, tegninger av Doug Wheatley. Det var denne populariteten som ledet vei til filmen med Wesley Snipes i 1998. Og etter filmen, fikk Blade i 2002 komme i den røffe serien for voksne, MAX. Merket ‘Explicit Content’ og med karakterer som Punisher, Luke Cage og Jessica Jones.

Allikevel er Blade et filmfenomen, og ikke et tegneseriefenomen. Dette fordi det har vært såpass beskjedne tegneserieopptredener, der nesten ingen albumutgivelser er å finne på nettbokhandelen. Selv amazon.com har snevre utvalg, og da helst brukte tegneserier. Men dette kan det være grunner til: Blade kjemper kun mot vampyrer, og han er for voldelig til å samarbeide med Spider-Man og de andre vennligere superheltene i Marvel (Wikipedia 2022).

Blade som filmfenomen

Filmens handling har beholdt Blades bakgrunnshistorie med et raskt in medias res der vi ser Blades døende mor på sykehuset før hun skal føde sin sønn. Men dette er den eneste bakgrunnshistorien, vi lærer ikke noe om Blades bakgrunn bortsett fra dette. Filmen viser hva Blade gjør i voksen alder, der vampyrene allerede frykter ham. Blades medhjelper og mentor er Abraham Whistler (spilt av legenden Kris Kristofferson), og dette er en veldig røff etterligning av butler Alfred fra Batman.

Og den vakre kvinnen som Blade skal redde fra vampyrer, er den afrikansk-amerikanske hematologen Karen Jenson, spilt av N’Bushe Wright. Men her har manusforfatter David S. Goyer (som er tegneserieekspert og har bidratt til manus i Dark Knight-trilogien), lagt inn en Burton-Batman-1989 ambivalent romanse lik den mellom Bruce Wayne og Vicky Vale: Akkurat som at Batman er kald og reservert mot Vicky Vale, er Blade like kald mot Karen. Men kanskje fordi Blade ikke tør å binde seg til en kvinne, av frykt for at vampyrene skal holde henne som gissel eller drepe?

Og fienden i filmen er Deacon Frost, spilt av Stephen Dorff. Opprinnelig var skurken Deacon Frost i tegneseriene en gammel tysk gal vitenskapsmann fra midten av 1800-tallet på jakt etter hemmeligheten bak udødelighet, og hadde tydd til å kidnappe folke for å bruke dem til sine testpersoner for et vampyrserum. Filmskaperne har gjort Deacon Frost til en ung og fremadstormende Generation X-mann.

Han er i konflikt med de konservative og mye eldre vampyrene som mener at vampyrene skal operere i det stille. Men Frost har en fiks idé om at vampyrene skal få verdensherredømme og herske på jorden over menneskene. Han ønsker å ofre Blade til blodguden La Magra i et det skjulte underjordiske Temple of Eternal Night. Men dette skal bli SVÆRT vanskelig, Blade er IKKE til å spøke med. Altså er det en konflikt i filmen innad i vampyrmiljøet: skal vampyrene operere i det stille, eller en gang i fremtiden herske på jorden? Blade godtar ingen vampyrer, selv ikke de som opererer i det stille.

Men Goyer ønsket å legge inn en ekstra Burton-Batman-1989 referanse: Akkurat som at Jokeren drepte Batmans foreldre, skulle Deacon Frost stå bak drapet på Blades mor. Dette er ikke noe som Goyer har funnet på selv, Frost er også drapsmannen i tegneseriene. Men det virker veldig burtonsk i filmen.

Og Karen vil på sikt kunne klare å lage en kur som kan helbrede Blade fra vampyrgenene. Men et stort dilemma er at Blade faktisk trenger sine vampyrevner til å fortsette sitt korstog mot vampyrene.

Filmselskapet New World Pictures hadde flere filmavtaler med Marvel, de hadde blant annet laget Mark Goldblatts Punisher fra 1989. Og i 1992 skulle filmen utvikles, rapperen LL Cool J ble vurdert som Blade, men ingenting skjedde på en stund. Så overtok filmselskapet New Line Cinema, som hadde fått braksuksess med Charles Russels The Mask fra 1994 med Jim Carrey (The Mask er ikke i Marvel, men i Dark Horse Comics). Så New Line Cinema ledet rett vei.

Blade var faktisk en ganske ukjent Marvelhelt som New Line Cinema kunne eksperimentere med og forme, der hadde både Marvel-redaksjonen og filmselskapet større kreativ frihet i forhold til både tegneserieopphavet og fansens forventinger. Og da trengte de en tegneserieekspert til å skrive manus, som ble David S. Goyer. Han er en enorm tegneserieekspert, så han var rette mann til å skrive manus. Senere skulle han utvikle manus til Dark Knight-trilogien fra 2005, 2008 og 2012. Videre ble Stephen Norrington satt til å regissere. Wesley Snipes fikk til slutt rollen som Blade, han hadde faktisk konkurrert mot Denzel Washington for å få rollen. Som den tøffingen Blade er, skulle blant annet solbrillene være eksklusive: Wesley Snipes bruker svarte Black Flys-solbrilller med modellnavnet Micro Fly. Han skulle gjøre alle kampscenene og stuntene selv. Kris Kristofferson var veldig ettertraktet som medhjelperen Whistler.

Og autentisk eller ikke: Vampyrene har sitt opphav i østeuropeiske sagn, og UCLA lingvistikk-professor Victoria Fromkin (for øvrig kjent for å lage fiktive språk til film) ble hyret til å skape vampyrspråket i filmen. Fromkin blandet russisk og tsjekkisk for å lage et vampyrspråk.

Budsjettet var på 45 millioner dollar, og Richard Baily hadde ansvaret for de mange CGI spesialeffektene. Selv etter nåtidens standard var det meget gode effekter, men de hadde store problemer med flytende og eksploderende dataanimert blod, og har fått en del kritikk for akkurat blod-effektene. Men alt i alt er det meget gode spesialeffekter.

Denne filmen ble såpass satset på, med så store forventninger, at selv Stan Lee ønsket å gjøre en liten cameo. Dette har han gjort i nesten alle Marvel-filmene siden Brian Singers X-Men i 2000. MEN: Dette var på et såpass tidlig tidspunkt, at produsentene klippet bort Lees opptreden i denne Blade-filmen. Det var også en konflikt mellom Marvel og Blades skaper Marv Wolfman. Saken dreide seg om at Wolfman mente han burde fått økonomiske royalties og større kreativ medbestemmelse. Men Marvel og DC har alt eierskap til sine superhelter, fordi forfatterne og tegnerne har en «Work for hire»-kontrakt. Som går ut på at ingen forfatter eller tegner kan kreve copyright. Men et plaster på såret var at forfatter Wolfman og tegner Colan fikk en «created by»-kreditt i åpningsvignetten til filmen.

Blade ble sluppet på amerikanske kinoer 21. august 1998, og ble raskt en stor kommersiell suksess med 131 millioner dollars inntjening på verdensbasis. Det var en klar publikumsfavoritt, selv om noen anmeldere vendte tommelen ned. På mange måter førte filmen til oppblomstringen av Marvel-baserte filmer. Selv om Blade-filmen fra 1998 ble overskygget på 2000-tallet av X-Men (Brian Singer 2000) og Spider-Man (Sam Raimi 2002), var det Blade som var deres første suksess.

Merk at den aller første Marvel-kinofilmen (hvis vi ser vekk fra Captain America-kinoføljetongen fra 1944) var Howard the Duck (Williard Huyck og Lea Thompson 1986). Men det er også andre gråsoner: Men in Black (Barry Sonnenfeld 1997) kom imellom Howard the Duck og Blade. Men da må vi også ha i mente at Men in Black egentlig ikke er en Marvel-eiendom: For Men in Black er opprinnelig fra tegneserieforlaget Aircel, og ble skapt i 1990. Men Marvel kjøpte det senere opp. Og Mark Goldblatts Punisher (med Dolph Lundgren som Punisher) fra 1989 var også imellom Howard the Duck og Blade. Men Punisher-filmen kom ikke på kino i USA, kun i begrensede land.  Koker vi det ned, var Blade den andre offisielle kinofilmen til Marvel, som ble Marvels første kinosuksess! Og Blade-filmen viste at det ikke bare var Batman og Supermann som skulle dominere superheltfilmene. Og vi kan si at det var Blade som plantet frøet med det vi ser i dagens superheltfilmer: Hvorfor ikke lage film om ALT som finnes av superhelter? Så Blade-filmen var et særegent fenomen på den tiden.

(Harper 2015). (IMDb.com 2022).

 

Kilder:

Harper, O. (2015) Blade (1998) Oliver Harpers Retrospective/Review. Lokalisert 3. desember 2022 på YouTube: www.youtube.com/watch?v=gi7fnj_76

IMDb (2022) Blade (1998). Trivia.  Lokalisert 3. desember 2022 på Internet Movie Database: www.imdb.com/title/tt0120611/trivia/

Wikipedia (2022) Blade (Character). Lokalisert 3. desember 2022 på engelskspråklig Wikipedia: www.en.wikipedia.org/wiki/Blade_(character)