Gjennom alle tider har det vært mennesker som har hevdet at de har overnaturlige evner. Problemet er at det er noe som er vanskelig å bevise. Det ender opp som en diskusjon om tro og tvil. Det er ingen tvil om at Michael Winger tror at han har evner utenom det vanlige, akkurat som Snåsamannen Joralf Gjerstad.

Jeg ser deg oppleves først og fremst som en markedsføringskanal av mediet Michael Winger. Michael Winger fremstår som både en snill og sympatisk mann som etter en vanskelig oppvekst har funnet sin plass i livet som klarsynt og healer. Den alternative industrien i Norge er stor. Mangelen på kritisk tilnærming gjør at filmen først og fremst frir til de allerede frelste som her kan få bekreftet sin tro.

Dokumentarfilmskaper Maria Salzar stiller ingen kritiske spørsmål. Filmskaperen har gått i samme fellen som Margreth Olin gikk i med Mannen fra Snåsa; den kritiske sansen er skjøvet i bakgrunnen og er nærmest fraværende fordi man tilhører de frelste. Fornuften i filmen er representert ved Humanetisk Forbunds Didrik Søderlind som kommer til ordet ved et par anledninger – ellers er filmskaperen stum av beundring.

I Jeg ser deg understrekes det gang på gang at Michael jobber uten vederlag fra familiene til de savnede. Likevel er det å være klarsynt blitt hans levebrød. Han har skapt seg en liten industri med bøker, kurs, betalte nettsider og foredragsturneer om det å være klarsynt i tillegg  til healer.

I dokumentaren blir vi med Michael Winger ut i skogen på leting etter en rekke savnede personer. Her stirrer han inn i skogen for å hente frem følelsene til de savnede. Ikke alle forsøkene lykkes. Det gjør heller i denne filmen som ender som en skikkelig bærtur.