Dronningen er et emosjonelt sjakkspill hvor Trine Dyrholms karakter er nådeløs når hun føler seg truet.
Anne (Trine Dyrholm) driver et vellykket advokatfirma som spesialiserer seg på juridisk hjelp til utsatte barn og unge. Peter (Magnus Krepper)og Anne lever et tilsynelatende behagelig middelklasseliv med to døtre i en vakker designvilla utenfor København.
Makt og misbruk
Så dukker Gustav opp. Han er Peter syttenårige sønn fra et tidligere forhold. Han sliter både på skolen og privat og trenger å skifte miljø. Peter var ikke til stede under Gustavs barndom, og det er veldig spent mellom dem. Snart er han en elsket storebror til tvillingene, og et (nesten) voksent selskap for Anne i sommerferien når Peter jobber hele tiden.
Noe er imidlertid råttent i denne delen av Danmark; Anne innleder et forhold til den 17 år gamle gutten – ikke fordi hun er forført, men fordi hun som et rovdyr tar det hun vil.
Vi aner underveis at Anne selv har hatt en tøff oppvekst og er et eksempel på hvordan tidlig skadde mennesker ofte skader andre i nære relasjoner, uansett hvor velfungerende de ser ut til å være i deres profesjonelle roller. Yrker de har valgt nøye for å hjelpe andre og dermed forstå seg selv bedre.
Dronningen er en fortelling om makt og misbruk. Regissør May el-Toukhy tegner et både fascinerende og mørkt portrett av Anne i dette trekantdramaet.På overflaten er hun en sosial aktør, men vi finner snart ut at hun har vanskelig for å sette grenser, noe som forvirrer både ektemann og arbeidskamerater.
Fallhøyde
Anne blir livsfarlig når hun føler seg truet. Når Gustav røper ovenfor faren hva som har foregått mellom ham og Anne er hun hensynsløs. Det Gustavs påstand mot hennes fornektelse. Både hennes makt over og forholdet til ektemannen Peter er truet. Gustav setter både hennes ekteskap, yrkeskarriere og sosial status i spill. Fallet vil være dypt og Anne er villig til å gå over lik for å hindre det.
May El-Toukhy har på mesterlig vis skapt en fortelling om begjær og løgnens ødeleggende kraft . Dronningen er likevel er først og fremst Trine Dyrholms film. Aldri har jeg sett henne bedre – og det sier ikke så lite.