«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul» er en varm og nær familiefilm lagt til Alf Prøysens eventyrlige verden.

Elise er ei lita jente som bor i ei bygd der innbyggerne glemmer det meste. De glemmer å ta på seg buksene, glemmer hvilken årstid det er, og glemmer hva de skal handle på butikken. Men aller verst: De har glemt hele jula.

Elise, spilt av sjarmerende Miriam Kolstad Strand, finner ut at det finnes noe som heter jul. Det skjer etter at Snekker Andersen (Trond Espen Seim) tilfeldigvis kommer innom butikken til Elises far (Christian Skolmen) etter et uhell med et ambisiøst juletre.

Sammen med kompisen Børre (Aleksander Ottesen-Kaalstad), bestemmer hun seg for å redde julen for hele bygda. Ikke uventet blir det mange strabaser underveis, ikke minst fordi sambygdingene har glemt alt og ikke tror et øyeblikk på dette med jul og julenisse.

Humor for store og små

Filmen balanserer fint det humoristiske med det mer alvorlige, og det blir aldri sentimentalt. I kjent stil fra andre familiefilmer (Knerten er ett eksempel) treffer det presise manuset både voksne og barn. Vi kan le av og kjenne oss igjen i ulike ting. Dialekten skuespillerne bruker i filmen gir også en koselig, jordnær ramme. Det bringer en Prøysensk atmosfære inn i handlingen selv om det bare er i filmens åpning og avslutning at tekstene hans brukes direkte.

Den største prestasjonen i filmen kommer fra Miriam Kolstad Strand som spiller hovedrollen som Elise. Sjarmerende og morsom, men hun greier også å berøre oss i noen av filmens mer alvorlige scener. Scenene sammen med Børre er morsomme og naturlige – disse to skuespillerne er et funn!

Av andre må nevnes Christian Skolmen som den vimsete faren som glemmer hvor han skal sove. Noen av de fineste øyeblikkene oppstår nettopp i scenene mellom Elise og faren.

Oppfølger med ny vri

I denne oppfølgeren av «Snekker Andersen og Julenissen» fra 2016, møter vi igjen Anders Baasmo. Han passer perfekt som den godslige og litt distré julenissen. Både han og Trond Espen Seim har litt mindre roller i denne filmen enn i den første, siden historien dreier seg mest om Elise og bygda hennes.

Filmen henter frem gamle minner og skaper nye. Kanskje lar den oss se julen med et nytt blikk? På samme måte som Elise og Børre. Der de utforsker dette for dem ukjente fenomenet, og oppdager magien i julens budskap – samholdet som skapes gjennom feiringen. Ta med familien og kom i julestemning!