Emma var en av filmene som led når det ble bestemt at alle kinoene måtte stenge. Det førte til at Emma sammen med The Invisible Man på rekordtid ble tilgjengelig for leie på strømmesider som Viaplay og Blockbuster.

At den har blitt så fort tilgjengelig når det er umulig å få sett den kino er jo fantastisk, og håper flere selskaper gjør det samme i disse tider hvor vi alle burde holde oss hjemme. Samtidig er det synd, for dette er en herlig liten film som fortjener å bli sett på et stort lerret.

Emma er en filmatisering av boken til Jane Austen med samme navn. Den handler om en ung kvinne, uten en bekymring i verden som prøver iherdig å koble forskjellig folk sammen. Hun føler hun er verdens beste på nettopp det. Det gjør at hub blander seg inn i livene til andre, og har et litt oppblåst syn på seg selv. Så blir hun plutselig konfrontert med konsekvensene av det hun gjør og sier. Livet er plutselig ikke så lett som det pleide å være. Det er en komedie om vanskelighetene av å være en fornem dame i England på 1800-tallet. Det hele minner en god del på filmen Clueless av Amy Heckerling, som kanskje ikke er så rart siden det er en løs adapsjon av Emma.

Sprudlende 

Nå skal det sies at selv om det er en komedie, så er det ikke veldig mange steder hvor man ler høyt. Det gjorde i hvert fall ikke jeg. Men du humrer og er alltid i godt humør. Det er sprudlende og fargerikt. Anya Taylor-Joy spiller Emma med glans. Hun får frem den barnlige naiviteten, og slemheten uten at hun føles ondsinnet. Utviklingen hennes når hun blir eldre, og mer og mer oppmerksom på følelseslivet til de rundt seg får hun også frem på ypperlig vis. Emma er i utgangspunktet en karakter som det er lett å mislike, og det gjør man nok litt også. Samtidig så er det umulig å ikke bli bergtatt. Spesielt når man skjønner at det er mye godt i henne, det bare kommer ut feil.

Det er romantikk, og mye romantiske forviklinger og misforståelser. Kvinner må jo bli gift, men motstand må man møte! Spesielt på 1800-tallet. Men det er like mye en film om kvinnelig vennskap, og utviklingen av vennskapet mellom Emma og Harriet Smith endte opp med å være den delen som ga mest emosjonell uttelling. Selv om det er mange pene gutter med veldig høye krager.

Visuell nytelse

Både det visuelle i filmen, og dialogen gjør filmen til en nytelse å se på. Mye av humoren, og handlingen kommer fra dialoger. Det er sånn denne typen bøker ofte er bygd opp. Vittighetene ligger i det skrevne ord, og ikke nødvendigvis i hva som skjer. Derfor er det også vanskelig å få denne typen film til å ikke bli kjedelig eller tørr.

Heldigvis har regissør Autumn de Wilde klart å få teksten til å skinne og har gitt den en følelse av modernitet selv om det er en klar gammeldags klang over språket. Når man klarer å finne, og utnytte, humoren i Jane Austens bøker innser man hvor morsomt og underholdende man kan få en film til å bli. For noen år siden kom Love & Friendship av Whit Stillman, basert på Lady Susan av Jane Austen. Det var også en film som virkelig gravde seg ned i teksten, og skapte noe hysterisk morsomt. Emma er en god del mer visuell slående, og føles mer moderne, men de oppholder seg absolutt i samme bane når det kommer til hvordan de har tilnærmet seg materiale. Det er mye satire og ironi i teksten som utnyttes det er nok med på å gjøre disse filmene så vellykket.

Emma er morsom, visuelt slående og gir en god følelse i kroppen. Det er romantikk, det er humor og det er haugevis av karakterer å glede seg og irritere seg over. Den anbefales på det sterkeste og er   perfekt for folk som tror de ikke liker kostymedrama, men trengs å bevises feil.