I 1978 var Hollywood ute etter å lage en film om Hunter S. Thompson. Nei, vi snakker ikke om Fear & Loathing i Las Vegas – som kom seinere.  I stedet var det nå nesten glemte Bill Murray-roadmovien Where the Buffalo Roam (1980), som var basert på Thompsons nekrolog for sin venn og «advokat» fra Fear & Loathing, Oscar «Zeta» Acosta.

Etter å ha fått bekreftet at både Thompson og illustratøren Ralph Steadman ville være med og gjenforenes og kjøre fra Aspen, gjennom Las Vegas til Hollywood, sendte BBC ut en filmteam for kunstprogrammet Omnibus. Regissør Nigel Finch kom tilbake med en kaotisk biltur av en film grunnet Thompsons paranoide tilstand.

Berømt og beryktet

Den amerikanske forfatteren er både berømt og beryktet for etableringen av Gonzo-journalistikk og hans alter-ego Raoul Duke. Kanskje trodde Finch at å få Thompson og Steadman sammen i en bil ville trylle frem Fear & Loathing-stemningen på tv-skjermen, men de to på laget er et vanskelig par. På et tidspunkt sammenligner den reserverte Steadman seg med Thompsons burfugl Edward. Om å være venn med forfatteren, sier Steadman. «… han holder meg som den fuglen, og jeg prøver å hakke meg ut.»

I Vegas prøver mannskapet og Steadman å vekke Thompson for deretter å finne ham, forvirret og med ansiktet dekket av hvit sminke. I Hollywood hater Thompson oppmerksomheten fra kamerateamet så mye – for ikke å nevne turistene som antar at han er en kjendis av noe slag – at de finner ham gjemt bak en parkert bil.

Enden på en epoke

Denne epoken var slutten på den fasen av Thompsons karriere. På et tidspunkt spør han Finch om han er der for å filme Thompson eller for å filme Raoul Duke. Finch vet ikke. Thompson vet heller ikke, men han er klar over at «Myten har overtatt … Jeg føler meg som en vedheng.» Han kan ikke lenger dekke hendelser som han gjorde med Hell’s Angels, eller Kentucky Derby, på grunn av sin berømmelse. Han kan ikke dekke historien, fordi han er blitt en del av historien, og som en ekte journalist er han død.

Så kanskje det er appellen til Hollywood? Vi ser Thompson og Steadman møte en manusforfatter (sannsynligvis John Kaye, som skrev «Where the Buffalo Roam») for å diskutere manuset.

Thompson hadde sagt ja til å skrive manuset fordi han, i likhet med Fear & Loathing i Las Vegas, aldri trodde at den aldri ville bli laget. Så da den gikk i produksjon hadde han gitt bort den kreative kontrollen. Manuset sa han, «Det suger – et dårlig, dumt, lavt nivå og helt elendig.»

Transformasjon

Imidlertid hang Bill Murray og Thompson ute sammen i Aspen under innspillingen og hvor Murray ble en versjon av Duke. Da Murray kom tilbake til Saturday Night Live den sesongen, kom han tilbake som en sigarettrøykende kopi av Thompson. Noen år seinere skulle Johnny Depp også finne seg i å bli transformert under Fear & Loathing i Las Vegas.

Mannen som hadde en like stor påvirkning på  Thompson var Richard Nixon. Da han så Nixon dukke opp igjen på den nasjonale scenen under Barry Goldwater-kampanjen i 1964, fant Thompson seg en fiende av alt det han selv sto for – en mørk side av Amerika som stiger opp fra liket av John F. Kennedy. Nixon fikk frykten og avskyen i Amerika til å bære frukter. Som Thompson sier i dokumentaren:

«Richard Nixon står for meg for alt det jeg ikke ønsker skule skjedd med meg selv, eller være i nærheten av. Han har alt som jeg forakter og misliker, og som bør stemples som utgått på dato: Grådighet, forræderi, dumhet, lystløgner, total forakt for all slags humanisme, mangel på konstruktive politiske instinkter. Alt som er galt med Amerika, alt dette landet har vist som et nasjonalt trekk, at verden finner motbydelig: mobbeinstinktet, maktarrogansen, dumheten, ufølsomheten. Nixon representerer alt som er galt med dette landet.»

Delta i diskusjonen