Den hadde favorittstempel til å vinne gullpalmen i Cannes i 2019 og er en elegant, subtil og mystisk historie om en portrettmaler med et umulig oppdrag.  

Forventningene til en film kan noen ganger stige ytterligere fra da man ikke fikk sett den på kino til dens lansering på hjemmevideomarkedet. Portrett av en kvinne i flammer (2019) hadde opparbeidet seg et solid rykte med favorittstempel til å vinne gullpalmen i Cannes fra en jury ledet av Alejandro González Iñárritu. Der måtte den nøye seg med prisen for beste manus, men ble siden belønnet med beste kinematografi på franskmennenes egen César-utdeling, fikk filmkritikerprisen under Den norske filmfestivalen og utgis snart på video av anerkjente Criterion Collection i USA. Her hjemme ble den sett av nærmere 20.000 på kino og nå er den nylig sluppet på VOD, DVD og Blu-ray.

Skal giftes bort

Via en rammefortelling introduseres vi for den kvinnelige portrettmaleren Marianne som har et sterkt forhold til et av sine malerier kalt Portrett av en ung kvinne i flammer. Historien tar oss tilbake i tid til et oppdrag hun fikk tildelt med å lage et bryllupsportrett av den unge kvinnen Héloïse. Hun skal giftes bort til en høytstående herre i Milano, men er motvillig til å posere for portrettet. Héloïses mor, som også er Mariannes oppdragsgiver, presenterer henne som Héloïses følgesvenn på hennes daglige spaserturer slik at hun kan observere Héloïse i smug.

Handlingen er lagt til den franske kysten engang på 1700-tallet, men likevel er det noe ubestemmelig over tid og sted. Det starter elegant som en subtil, lavmælt og mystisk historie. Gjennom en nøye iscenesatt lyssetting som veksler mellom dagslys og talglys guides vi gjennom en svært visuell film med tablåer som nesten kunne fungert som frittstående malerier. Filmen er sparsom på lydsiden og er fri for komposisjoner eller annen ikke-diegetisk lyd.

Observatør

Slik som Mariannes rolle som smugkikker blir også kamera en observatør. Portrett av en kvinne i flammer blir varmere i både fortelling og uttrykk så snart det innledende anspentheten mellom Marianne og Héloïse brytes. Et uventet, men nært forhold skal utvikle seg mellom de to og deres dynamikk fører til en mer leken og varmere halvdel.

Noen ganger kan filmer av denne kaliberen bli noe langtekkelig, men Portrett av en kvinne i flammer er langt fra et smalt drama. Det er et svært vellaget film hvor spenningen og drivkraften ligger i utviklingen av forholdet mellom de to og prosessen med portrettet. Tankene kan få oss til å tenke på Pike med perleøredobb (2003) som også hadde en lignende tematikk.

Regissør Céline Sciamma er en sterk stemme i fransk filmproduksjon og alle hennes tidligere filmer har vært satt opp på kino i Norge. Portrett av en kvinne i flammer er hennes fjerde film. Den tar hennes filmografi i en ny retning selv om tematikken har likheter til hennes fullførte trilogi om barndom og ungdom med unge jenter og seksualitet i Vannliljer (2007), transseksualitet i Tomboy (2011) og tenåringsjenter i tøft miljø i Girlhood (2014).