– Jeg følte at filmverdenen måtte få se dette historiske møtet mellom to giganter, sier filmskaperen Filip Jan Rymsza i et eksklusivt intervju med Cinema. 

(Venezia) 42 år gamle Rymsza har jobbet med en rekke filmer siden regidebuten Sandcastles i 2004 – deriblant flere Orson Welles-prosjekter. Sammen med stjerneprodusenten Frank Marshall (Indiana Jones, Jurassic World) sørget han for han for å ferdigstille Welles’ myteomspunne film The Other Side of the Wind, som fikk sin verdenspremiere i Venezia og senere ble lansert på Netflix.

Nå er han tilbake i Venezia med en dokumentar mange filmelskere vil sette stor pris på – Hopper/Welles. Denne fascinerende filmen viser det høyst unike møtet mellom Dennis Hopper og Orson Welles en novemberdag i 1970. Store deler av samtalen dreier seg om filmskaping, men de snakker også om alt fra våpen til Elvis Presley!

– Jeg ble gjort oppmerksom på denne historiske samtalen da jeg jobbet med restaureringen av The Other Side of the Wind. For en samtale! Jeg har aldri sett en liknende og så genuin samtale mellom to store, men vidt forskjellige, filmgiganter. Det tok imidlertid flere år før jeg fikk tid til å jobbe med filmen på grunn av andre forpliktelser, deriblant arbeidet med Mosquito State, som også vises i Venezia.

For Rymsza er det spesielt å presentere Hopper/Welles for et kinopublikum.

– Etter mange måneder med nedstenging og intens jobbing med å fullføre filmen er det litt rart å være her, men på en god måte. Jeg er svært takknemlig. Dette er første gangen jeg har sett filmen på et stort lerret. Stemningen i salen var til å ta og føle på. Publikum lo godt da både Hopper og Welles kritiserer italiensk films store regissør Michelangelo Antonioni, smiler han.

Hektiske måneder

Det var så vidt at Hopper/Welles ble ferdig til premieren i Venezia.

– Jeg sendte programsjefen for Venezia filmfestival noen klipp fra filmen tidlig i mars. Hun ringte meg opp med en gang hun hadde sett klippene, og hun sa at hun gjerne ville vise filmen på festivalen. Vi hadde derfor knapt om tid. Og så ble hele verden stengt ned – noe som selvfølgelig skapte store utfordringer for oss: Jeg var i Warsawa, mens klipperen befant seg i Los Angeles. Heldigvis fant jeg et selskap i Polen som spesialiserer seg på filmrestaurering. De sørget for å satte opp en god kommunikasjonslink mellom oss. Det har vært noen hektiske måneder, ler han.

Sammen med den Oscar-vinnende klipperen Bob Murawski (The Hurt Locker, Spider-Man-filmene) gikk Rymsza gjennom fem timene med råmateriale. Klippingen gikk faktisk overraskende lett, forteller han.

– Samtalen med Orson og Dennis har en naturlig rytme, og vi klippet i takt med den.

Den største utfordringen var imidlertid lyden til Welles.

– Gjennom hele filmen er Orson «off screen». Det er derfor helt essensielt at publikum hører hvert eneste ord tydelig og klart. Men det var i utgangspunktet veldig vanskelig å høre ham på grunn av en lampe som støyet ekstremt mye under opptakene. Vi fikk omsider rensket opp den grøtete lyden.

Kinoens fremtid

De siste månedene har det gått en heftig debatt i filmbransjen om kinoens fremtid etter mange måneder med nedstenging. Rymsza er en kinoentusiast på sin hals, men at han er også åpen for å vise filmene sine på andre plattformer.

– Jeg er en stor tilhenger av kino-opplevelsen. Det er fantastisk å se en film i et mørkt rom med mange andre mennesker, slik som her på filmfestivalen i Venezia. Det er noe magisk med det. Vi må verne om kinoopplevelsen. Samtidig finnes det andre gode måter å formidle filmer på. Det ene utelukker ikke det andre, mener Rymsza.

Han har selv gjort flere filmer for Netflix.

– Det handler mye om muligheter. Takket være Netflix får mange filmskapere muligheten til å realisere prosjekter de kanskje ellers ikke ville få gjort. Jeg har gjort tre filmer for dem – The Other Side of the Wind, A Final Cut for Orson og They’ll Love Me When I’m Dead. Det har vært en veldig positiv opplevelse, forteller han og utdyper:

– Jeg fikk kunstnerisk frihet, gode budsjetter og ikke noe tidspress. Hva mer kan man ønske seg? Dette er mye av grunnen til at så mange filmskapere ønsker å jobbe med Netflix. Det virker som Netflix har hentet mye inspirasjon fra det gamle studiosystemet: De har mange filmskapere i stallen. Se bare på David Fincher som har gjort flere TV-serier og den kommende filmen Mank for dem.

Han mener det er feil at strømmegiganten ikke bryr seg om kino-opplevelsen.

– Kritiske røster hevder Netflix ikke bryr seg om at publikum skal få mulighet til å se filmene på stort lerret, siden det er et tech-selskap og en strømmetjeneste. Men mange av de filmene, inkludert de jeg har laget for dem, har fått kinolansering og blitt vist på festivaler verden rundt. Netflix sørget for at det ble laget mange 35mm-kopier av The Other Side of the Wind. Disse ble distribuert ut til kinoene. Det var viktig for dem å lansere filmen slik Orson Welles hadde ønsket det. Jeg jobber mer enn gjerne for Netflix igjen, sier han.