David Fincher er utvilsomt en av vår tids mest interessante regissører. Gjennom nærmere tre tiår har han servert oss mørke kriminalhistorier og fabelaktige fortellinger som har definert tiår. Her er hans samlede filmografi rangert.
Han har en ukonvensjonell tilnærming til filmmediet med en mørk og dyster visuell stil som ofte preges av sjokkerende og nedslående avslutninger. Fincher skriver ikke egne manus, men plukker de beste historiene fra øverste hylle. Han er notorisk kjent for å filme samme tagning opp mot 100 ganger og sniker seg inn i kinosaler for å lytte til publikums reaksjoner og se på uttrykkene deres på vei ut av salen.
Han vokste opp i samme gate som George Lucas og det hele startet med hans åtteårsbursdag hvor han ønsket seg en luftpistol og et 8 mm kamera av sine foreldre. Han viste at han aldri kom til å få pistolen og siden har hans drømmer om å jobbe med film blitt virkelighet. Han fikk arbeid hos Lucas og Industrial Light & Magic hvor han lagde spesialeffekter på Return of the Jedi og Indiana Jones and the Temple of Doom. Han avanserte til reklamefilmer og skulle lage trendsettende musikkvideoer for Madonna, George Michael og Aerosmith.
Etter å ha laget debutfilmen Alien 3 (1992) innså Fincher at han hadde vært innleid for å lage en katalogtittel for en av de multinasjonale konglomeratene. Nå hadde han et annerledes syn på hvordan manusforfattere og regissører hadde behov for å arbeide. Manuset til Finchers kinoaktuelle Mank ble skrevet av hans far Jack allerede før Alien 3 og David Fincher innså at manuset trengte å handle om tvunget samarbeid. Etter ti spillefilmer er ringen sluttet med den aktuelle Mank.
Flere av de store bransjebladene i Hollywood har allerede hyllet og utpekt Mank som den kommende Oscar-utdelingens store vinner. Filmer som har nostalgiske tilbakeblikk på tidligere tider i Hollywood, har ofte blitt belønnet som for eksempel The Artist (2011). I Finchers aktuelle Mank revalueres Hollywood gjennom manusforfatteren Herman J. Mankiewicz som befinner seg i innspurten på manuset til Orson Welles’ ikoniske mesterverk Citizen Kane (1941). Her rangerer vi Finchers 10 filmer så langt.
10. Alien 3
Etter Ridley Scotts Alien (1979) og James Camerons Aliens (1986) ønsket både publikum og 20th Century Fox en tredje film. Ti manusforfattere jobbet med ulike utkast og rett fra Die Hard 2 (1990) kom Renny Harlin med en idé om å legge handlingen til vesenets planet. Det kostbare prosjektet ble skrinlagt og newzealandske Vincent Ward presenterte en annen idé om at Ripleys livbåt krasjer på en menneskeskapt planet styrt av munker som hadde tatt avstand fra all form for teknologi og bodde i en slags middelaldersk tilværelse. Prosjektet fikk grønt lys og en lanseringsdato ble satt, men rett før innspillingsstart fikk produsentene kalde føtter da Ward ikke maktet å få alle detaljer på plass. De trengte en erstatter.
Ripley (Sigourney Weaver) er eneste overlevende da en livbåt krasjlander på Fiorina 161, en nådeløs planet befolket av nå nyreligiøse drapsmenn og voldtektsmenn. De var tidligere fanger på planetens fengsel for særlig farlige forbrytere. Ripleys frykt for at en Alien skal ha fulgt med ombord viser seg å være velbegrunnet og hun må lede mennene i en ny kamp mot det nådeløse vesenet. Og ikke minst skal hun oppdage den grufulle sannheten som forbinder Alien til henne selv.
En som var på alle studioenes radar på denne tiden var David Fincher. Han var stor tilhenger av Alien og ventet på riktig tidspunkt og prosjekt som sin spillefilmdebut. I samråd med produsentene gikk han tilbake til det enkle premisset med kun en Alien. Begge de to foregående filmene introduserte monsteret først etter en time og spenningskurven i Alien 3 (1992) ble forstyrret da det dukker opp allerede etter 10 minutter. Alien 3 var en mer voksen, mørkere og slemmere film enn sine forgjengere. I franchisesammenheng er regien spennende og visuelt presenteres den i en sepiatonet farge. Fire år før Ridley Scott gjorde det samme med Demi More i G.I. Jane (1997) barberes Ripleys hode og Sigourney Weaver blir i tillegg til actionstjerne også et feministisk ikon.
Settingen er en skitten, dyster og industriell straffekoloni styrt av Wayland-Yutani. Også i denne filmen er deres våpenavdeling ute etter monsteret og det føles derfor litt repeterende. På innovativt vis er derimot planeten fri for våpen eller moderne teknologi og kampene må derfor løses på annet kreativt vis. Fincher måtte kjempe med nebb og klør mot de dresskledde sjefene for å få gjennomført sin visjon. Et uvanlig stramt tidspress grunnet allerede annonsert lanseringsdato og et manus som daglig måtte bearbeides førte til at visjonen ble noe amputert. Filmen kostet 56 millioner dollar og spilte inn tre ganger det den kostet å lage. Mottagelsen var negativ både fra kritikere og publikum og dette kunne blitt Ripley og franchisens svanesang. Sett under en helhet kan vi konkludere med at dette er hans svakeste film. Utgitt på DVD, Blu-ray og kan sees på Viaplay, SF anytime og Blockbuster.
9. Panic Room
David Fincher var selv komfortabel med at hans femte film kunne bli en fotnote i hans filmografi, men årsaken var at han var lei av de mange locations på innspillingen av Fight Club. Panic Room (2002) derimot hadde et enkelt premiss med en location, fem karakterer og var derfor svært tiltalende. Manuset til Panic Room ble skapt da David Koepp leste en artikkel om økende etterspørsel etter slike sikkerhetsrom i et stadig mer voldelig land. Nicole Kidman var castet i hovedrollen Meg og rakk å spille inn noen få scener før hennes kneskade etter Moulin Rouge førte til at hun måtte trekke seg og ble erstattet av Jodie Foster 18 dager ut i innspillingen. Den unge lovende Kirsten Stewart fikk rollen som hennes datter.
Nyskilte Meg Altman (Jodie Foster) er på jakt etter ny leilighet til seg og datteren Sarah (Kristen Stewart). På visning i en gigantisk New York-leilighet med et skjult tilfluktsrom treffer de en beslutning. Men allerede på den første natten i leiligheten blir de utsatt for et innbrudd av tre menn; lederen Junior, den hensynsløse Raoul og sikkerhetseksperten Burnham. Meg og Sarah kommer seg i sikkerhet i panikkrommet, men så begynner et dødelig katt-og-mus-lek.
Thrilleren har ingen større underliggende metaforer eller allegorier slik som hans andre filmer. Dette er en rett frem underholdningsfilm, bare bedre laget enn vanlig. Sjangermessig er det Home Invasion som kort og enkelt handler om mennesker som innvandres i sine trygge hjem. Det innovative her er tilfluktsrommet som tilfører sjangeren noe nytt. Ellers følger den de etablerte trekkene hvor kvinner er offeret, det trygge hjemmet blir en felle, rollene snur og kvinnen må bruke list for å beskytte seg. Følger du nøye med er det en liten hyllest til Straw Dogs (1971) som kan sies å være undersjangerens gjennombrudd.
Ser man på Panic Room i lys av David Finchers samlede filmografi er den kanskje hans enkleste film fortellermessig, men rent teknisk er den svært avansert. Ettersom den er spilt inn på en location ligger det mye forhåndsarbeid og nytenkning inn i bildet. En lang kamerakjøring som forflytter seg gjennom spesialbygde kulisser samt ved hjelp av dataeffekter, var svært innovativ i sin tid og kostet alene det samme som en svært dyr norsk filmproduksjon. Med paranoiatematikken er det er en perfekt kompanjong til The Game og legg også merke til hyllesten til Stanley Kubricks The Killing (1956) på slutten. Panic Room har kun blitt utgitt på DVD i Norge og vi venter fortsatt på en annonsert Blu-ray. Filmen kan dog sees på Blockbuster.
8. The Girl with the Dragon Tattoo
Fincher elsker puslespillmysterier noe han viste allerede med The Game. Stieg Larssons første roman i Millennium-trilogien, «Menn Som Hater Kvinner», er et mesterlig kriminalmysterium som matcher regissørens smak. Hans niende film The Girl with the Dragon Tattoo (2011) er i det store svært lik den svenske filmatiseringen og beholder til og med Sverige som innspillingssted i stedet for å flytte historien til USA. Skuespillerne snakker engelsk med et hint av svensk og der norsk setting i Tomas Alfredsons i Snømannen (2017) ble katastrofalt, fungerer det fint i dette tilfellet. Ulempen med denne Fincher-filmen var at dette for oss var en svært kjent historie gjennom romanen, kinofilmen samt de forlengede versjonene på hjemmevideo. Det ble en slags repetisjon av forhåndskunnskap og mangel på spenning vi allerede hadde opplevd med Christopher Nolans Insomnia (2002). Et ytterligere element var at vi allerede hadde koblet karakteren Lisbeth Salander til skuespiller Noomi Rapace og det ble vanskelig å omfavne Rooney Mara som hennes erstatter.
Hackeren Lisbeth Salander gjør en grundig bakgrunnssjekk av gravejournalisten Mikael Blomkvist på oppdrag fra den aldrende industriherren Henrik Vanger. Når Vanger så tilbyr journalisten et helt spesielt oppdrag, krysses veiene til Blomkvist og Salander. Sammen graver de dypt i fortiden til familien Vanger, noe flere familiemedlemmer setter liten pris på – og støter etter hvert på en historie som er mørkere og blodigere enn noen av dem hadde kunnet ane.
Larssons svært hat- og hemmelighetsfulle karakterer med mørke Salander i spissen passet svært godt inn i Finchers filmografi. Den forstyrrede historien bearbeidet av erfarne Steven Zaillian passet som hånd i hanske. Et kobbel med antagonister bestående av kvinnehatende sadister i en forstyrrende, mørk og spennende historie lar Fincher slå til med svært voldelige og ubehagelige scener. Den drøyeste er mellom Lisbeth og hennes forstander. Rent teknisk er det svært mesterlig og man var misunnelig på de som verken hadde lest romanen eller sett den svenske filmversjonen.
Publikum var mettet på Larsson og Finchers nytolkning ble kun sett av 110.000 besøkende på norske kinoer, en femtedel av den svenske originalen. Dette var den første filmen i en planlagt amerikansk trilogi, men med et budsjett på 90 millioner spilte den bare inn 233 millioner dollar internasjonalt. Til tross for flere Oscar-nominasjoner, den vant for beste klipp, kom det aldri flere oppfølgere med denne sammensetningen. The Girl in the Spider´s Web (2018) var en slags restart av franchisen basert David Lagercrantz´ roman, men heller ikke dette slo an. Nå forsøkes det for tredje gang med en TV-serie hos Amazon Prime. The Girl with the Dragon Tattoo er utgitt på DVD og Blu-ray, og kan sees på Viaplay, SF anytime og Blockbuster.
7. Spillet (The Game)
Flere hadde prøvd å filmatisere Michael Ferris og John Brancatos manus til det som etter hvert ble The Game. Ferris og regissør Jonathan Mostow hadde delt rom på college og Mostow var klar for å filmatisere den med skuespillerne Kyle MacLachlan og Bridget Fonda i 1991. Prosjektet ble heldigvis kansellert og han gjorde Breakdown (1997) med Kurt Russell i stedet. Etter den mislykkede Alien 3 skulle The Game (1997) bli Finchers andrefilm, men nok en gang ble den utsatt. Årsaken var at Brad Pitt fant en åpning i sin kalender og dermed ble Seven (1995) hans andrefilm. The Game er blant hans mindre kjente, men samtidig også en av de mest undervurderte.
Den superrike investoren Nick Van Orton (Michael Douglas) bor i et palass i San Francisco, er skilt og lever et ensartet liv. På sin 48 årsdag, like gammel som da faren tok sitt eget liv, får han en spesiell gave av sin bror Conrad (Sean Penn). Overraskelsen er et spesialtilpasset spill som begynner etter at Nick har gjennomgått nødvendige tester. Merkelige hendelser utspiller seg og snart er Nick på flukt. Han må nøste i de mange mysteriene samtidig som han drives til vanvidd.
Publikum presenteres for en søkkrik og lite vennlig Onkel Skrue og Gordon Gekko-aktig person hvor hele livet hans dreier seg om business. Han er en hensynsløs karakter med et tomt liv samt dårlig etikk og moral. Han er ingen person som vanlig publikum kan identifisere seg med og han er ingen karakter som er lett å like. Tematikken er hvordan hans moralske kompass blir satt på prøve og hvordan han blir bevist på hvordan han behandler folk på en dårlig måte. Filmens essens blir hva som skjer når du selv blir en du misliker? Fincher trodde det bare var å gi gass og at så lenge publikum ikke skjønte hvor historien bar så var det befriende og gøy. I ettertid og i etterpåklokskapens lys har han derimot uttalt at han ikke helt klarte å finne ut av filmens tredje akt.
The Game er en utspekulert thriller som Hitchcock på steroider og med aner til 1970-tallets paranoiabølge. Fincher viste at han kvalitetsmessig kunne lage noe tilsvarende til Seven og det er svært spennende, fascinerende og ikke minst nervepirrende. Med et kløktig manus fungerer den som begynnelsen på en bølge og frampek til Dark City (1998) og The Matrix (1999). Teknisk og visuelt er den upåklagelig med innovative og fiffige kameravinklinger og kjøringer. Over 20 år siden den kom fungerer filmen like godt og den har høy gjensynsfaktor selv om man har sett den flere ganger tidligere. The Game ble aldri en like stor suksess som Seven, den spilte inn 109 millioner dollar på et 50 millioners budsjett, men den viste at Fincher var en regissør å følge med på. I Norge ble The Game utgitt på DVD i sin tid og den kan strømmes på Viaplay.
6. The Social Network
I år er det ti år siden Finchers åttende film The Social Network (2010) ble lansert og det er forbløffende mye som har skjedd siden den gang. Det er et biografisk drama og en amerikansk bedriftshistorie om skapelsen av Facebook og den amerikanske drømmen. Det er fortellingen om den egosentriske og mindre elskverdige Mark Zuckerberg og hvordan det hele startet. Manuset er skrevet av Aaron Sorkin, basert på boka «The Accidental Billionaries», og planen var at Sorkin skulle spillefilmdebutere som regissør. Mens produksjonen var nærmere virkelighet ønsket produsenten å undersøke om David Fincher kunne være interessert. Han fant karakterene, historien og settingen svært interessant og takket ja med forbehold at det var greit for Sorkin.
Harvard høsten 2003. Den svært ambisiøse studenten Mark Zuckerberg ønsker å gjøre noe av betydning og ønsker å være en del av det gode, eksklusive selskap. Mens andre studenter fester forvandler han en idé om en nettside til et globalt og revolusjonerende nettverk. Men for denne gründeren leder suksessen til både personlige og juridiske komplikasjoner.
The Social Network er en film som skiller seg sterkt fra og går i en annen retning enn Finchers tidligere filmer. Det var ikke noe sjokkerende eller morbid og alt hvilte på skuespillet. Han hadde kontrakt på å lage en film som ikke var lengre enn 2 t 19 min, men kunne ellers gjøre hva han ville og resultatet var det som har blitt omtalt som en Citizen Kane for en ny generasjon. Det var et svært dialogtungt manus og filmen går raskt og effektivt. Den er laget som en kul spenningsfilm, på en måte som Fight Club for sosiale medier. Utgangspunktet er et giftig trekantforhold og det handler om vennskap, maktkamp, penger, status og sjalusi.
Få hadde store forventninger til en film om Facebook, men Fincher overasket alle. Zuckerberg omtale filmen som fiksjon samtidig som den ble hyllet av publikum og kritikere. Den vant Golden Globe for beste regi, beste film og beste manus. Til den påfølgende Oscar-utdelingen vant den for beste adapterte manus, men måtte se seg slått av Kongens tale for de gjeveste prisene. Aaron Sorkin har vist interesse for å skrive et manus til en oppfølger, men han skriver kun manus om Fincher er interessert i å regissere og slik det ser ut nå er ikke han typen som lager oppfølgere. Utgitt på DVD, Blu-ray og kan sees på HBO Nordic, SF anytime, Viaplay og Blockbuster.
5. Zodiac
Drapsmannen omtalt som The Zodiac Killer skapte frykt i San Francisco i et tiår og er kanskje den mest kjente blant seriemorderne som ikke har blitt tatt. Han hånet og lekte katt og mus med politiet. Han markedsførte seg selv og skrøt av sine ugjerninger til pressen hvor han hevdet å ha drept 37 personer på 1960- og 1970-tallet. Samtidig la han ved kryptiske koder som fortsatt ansees som den hellige gral av uløste koder. David Fincher har uttalt at han føler han har et ansvar for å sørge for at publikum føler seg ukomfortabel. Å lage en spillefilm om en virkelig morder som aldri har blitt tatt skaper en ytterligere frykt hos seeren.
Vi følger jakten på morderen gjennom San Francisco-politiets ambisiøse mordetterforsker Dave Toschi (Mark Ruffalo) og San Francisco Chronicles mest profilerte krimreporter Paul Avery (Robert Downey Jr.). Samtidig som de famler i blinde kommer den nysgjerrige avistegneren Robert Graysmith (Jake Gyllenhaal) på sporet av et mulig gjennombrudd. Men deres jakt skal bli en så stor besettelse at livene deres aldri blir det samme igjen.
Zodiac (2007) er basert på memoarene til avistegneren Robert Graysmith som kom på sporet av en mulig løsning på kodene. Etter at rettighetene lenge hadde ligget et annet sted uten å bli filmatisert ble David Fincher håndplukket av Graysmith selv basert på hans beundring for Seven (1995). Fincher hadde på sin side egeninteresse da han selv vokste opp i området hvor drapene ble begått. Finchers venner snakket om monsteret på lekeplassen og opplevde at politibiler fulgte etter skolebussen deres. Dette skyldes at en av truslene Zodiac sendt til pressen var at han kom til å skyte dekket på en skolebuss slik at alle om bord døde.
Zodiac er nok en mesterlig film fra Fincher og byr på riktig 1970-talls tidskoloritt. Det er elegant filmet og byr på solid spenning, men i ettertid har den dessverre havnet i skyggen av Seven og blitt noe glemt. De er begge like, har samme tematikk og lik atmosfære, men til slutt mangler Zodiac den kraftfulle avslutningen til Seven. I forbindelse med eventuelt gjensyn kan det nevnes at Clint Eastwoods karakter i Dirty Harry (1971) var basert på Dave Toschi mens motstanderen Scorpio var inspirert av Zodiac. Zodiac ble utgitt på DVD og Blu-ray og kan sees på Netflix, Sf anytime, Viaplay og Blockbuster.
4. Den fantastiske historien om Benjamin Button
Scott Fitzgeralds historie fra 1922 var allerede tiltenkt som film på 1970-tallet og siden gjenopptatt på 1990-tallet da den kom i Steven Spielbergs produksjonsselskap Amblins eie. Eric Roth, som hadde skrevet Forrest Gump (1994), hadde laget manus og Spielberg skulle regissere med Tom Cruise i hovedrollen. Prosjektet stanset, men produsentene Kathleen Kennedy og Frank Marshall tok historien videre. Rett etter sin fars dødsfall vekket historien interesse hos David Fincher. Med sitt rørende fantasitema skiller den seg fra Finchers tidligere filmer, men det var først og fremst at teknologien endelig var godt nok utviklet som tillot at man endelig kunne filmatisere historien.
I 1918 lager Monsieur Gateau en klokke som skal henge på jernbanestasjonen. Hans sønn falt under krigen og han lager en klokke som går baklengs som en symbolsk handling for byens tapte sønner. Samme dag som krigen er over, blir Benjamin Button (Brad Pitt) født. Mens moren dør i barsel, ligner barnet på en 80-åring med en fot i graven. Benjamin er uønsket av sin far og plasseres passende nok på trappen til et aldershjem hvor han vokser opp med en sort mor og blant eldre beboere. Her møter han også den unge jenta Daisy som skal bety mye for ham.
The Curious Case of Benjamin Button (2008) er et uvanlig og rørende drama som i stil og tone ligner de pompøse fantasiene til Steven Spielberg. Fortellermessig bærer den likheter til Forrest Gump og til og med Fincher selv har innrømmet deres likheter. Filmen fortelles gjennom vekselsvis gjennom en rammefortelling hvor en kvinne leser i en dagbok for sin døende mor og Benjamins mange møter med merkelige karakterer som krydrer fortellingen med herlige sidehistorier. Regissøren har en barnslig glede og leker med filmformatet fra stumfilmaktige sepiatonet bilder fra tidlig 1900-tallet til avansert teknologi. Det er en herlig fabel som til tider minner om Jean Pierre Jeunet både visuelt og fortellermessig.
Det er teknologisk framskritt som gjør filmen mulig og troverdig. I stedet for å bruke forskjellige skuespillere til Benjamins ulike alderstrinn, var løsningen et svært godt sminket ansikt tilhørende Brad Pitt som ble digitalt forflyttet på kroppene til ulike mennesker i varierende størrelser. Det fungerer fortsatt i dag svært godt og har mer troverdighet enn i dagens løsning med The Irishman (2019). Filmen ble forståelig nok belønnet med Oscar for beste sminke og visuelle effekter. Det er mørkt og merkelig, men først og fremst en melankolsk historie om kjærlighet og døden. Filmen kostet utrolige 170 millioner dollar og var et sjansespill for studioene Warner og Paramount som samarbeidet om produksjonen. Filmen er utgitt på DVD og Blu-ray og kan sees på Sf anytime, Viaplay og Blockbuster.
3. Fight Club
Chuck Palahniuk jobbet frivillig med å ta folk til støttegrupper og satt selv og overhørte møtene mens han ventet. Sammen med materiale fra samtaler med venner og inspirasjon i en virkelig klubb lik Project Mayhem kom debutboka «Fight Club» i 1996. Studioet 20th Century Fox kjøpte rettighetene for 10.000 dollar og ville først ha David O. Russell til å gjøre den, han forsto ikke boka og lagde i stedet Three Kings (1999). David Fincher hadde prøvd å kjøpe rettighetene til boka selv, men fant ut at Fox hadde kommet ham i forkjøpet. Han hadde lite lyst til å gjøre nytt prosjekt med dem etter problemfylte Alien 3, men mens han klippet The Game endret han standpunkt.
Edward Nortons karakter sliter med søvnproblemer og rådes av legen til å delta i støttegruppe for menn med testikkelkreft for å sette sine problemer i perspektiv. Dette fungerer, han får sove og blir hektet på å delta i alle typer støttegrupper. Her møter han det som skal bli hans argeste fiende i Marla (Helena Bonham Carter). I jobben som tilbakekallingskoordinator, hvor han vurderer hvilke biler som bør tilbakekalles grunnet feil og mangler, møter han Tyler Durden (Brad Pitt). Tyler lever av å lage såpe og jobbe som kinomaskinist hvor han klipper inn bilder av kjønnsorganer i barnefilm. Da leiligheten eksploderer flytter vår helt inn hos Tyler og de starter en slåsseklubb.
Finchers fjerde film er laget på et metanivå med fiffig fortellerteknikk hvor han bryter filmens magiske vegg og hvor fortelleren henvender seg direkte til seeren og snakker om film som medium. Det som gjør at Fight Club fungerer like godt i dag som da den hadde premiere er at det er innovativt fortalt på et fengende vis. Det samme gjelder dens avanserte dataeffekter som fortsatt fungerer sømløst og slett ikke føles datert i dag. Det handler om en gjeng menn som finner felles identitet og brorskap i slåssing, å finne seg selv og sitt ubrukte potensial. Det er en satirisk kommentar til forbrukersamfunnet og til en viss grad et anarkistisk prosjekt på grensen til terrorisme som tematisk vill vært utenkelig etter 11. september 2001.
En hendelse som påvirket Fight Club var masseskytingen på Columbine High School våren 1999 og som førte til at premieredatoen ble flyttet til høsten. 20th Century Fox klarte ikke å se hvem som var filmens publikumsgruppe og slet derfor med å markedsføre den. Resultatet ble å selge den inn som en stor studiofilm med store stjerner som byr på action og slåssing. Det er Edward Norton i førersetet, men rampelyset stjeles av supertrente og superkule Brad Pitt. Etter at Palahniuk hadde sett filmen ble han flau over boken fordi han mente Fincher hadde laget et strømlinjeformet plot, gjort historien mer effektiv og knyttet sammen løse tråder bedre enn han hadde gjort i boken. Oppfølgeren ble derfor laget etter filmen, utgitt som tegneserie. Kritikerne derimot forsto ikke filmen og anklaget den for å være machoporno. Økonomisk ble det en nedtur, men revansjen var stor da den ble en gigantisk suksess på DVD. Den skulle også stå i bresjen for en bølge imitasjoner med plottlignende vendinger. Filmen er utgitt på DVD og Blu-ray og kan sees på Sf anytime, Viaplay og Blockbuster.
2. Gone Girl
Sommeren 2012 kom en page-turner av de sjeldne, en bestselgende krimsensasjon som skulle bli årets litterære fenomen. Med den velskrevne og svært spennende «Flink pike» fikk forfatter Gillian Flynn en plass i det gode litterære krimselskap. Elementer rundt arbeidsledighet var selvopplevd, men hovedinspirasjonen var hentet fra The Peterson-saken. Det tilsynelatende vellykkede ekteparet Scott og Laci Peterson venter sitt første barn da Laci sporløst forsvinner på julaften i 2002. Venner og familie skulle senere få vite sannheten om at Scott langt fra var den sjarmerende ektemannen han utga seg for å være. Romanen fikk sterke anmeldelser, ble oversatt til rundt 50 språk og solgte mange millioner kopier. Reese Witherspoon sikret seg rettighetene og ønsket å spille den kvinnelige hovedrollen selv. Da David Fincher kom inn i bildet som regissør var historien i trygge hender og riktig casting kunne gjennomføres.
Nick Dunne (Ben Affleck) får sparken etter mange år som journalist og da søsteren ringer og sier at deres mor er døende flytter han tilbake til hjembyen med kona Amy (Rosamund Pike). På deres femårs bryllupsdag forsvinner Amy sporløst. Under press fra politiet og et voksende mediesirkus begynner Nicks glansbilde av et lykkelig ekteskap å slå sprekker, og det tar ikke lang tid før folk begynner å spørre om Nick har tatt livet av sin kone.
Mange romaner innen denne sjangeren har blitt filmatisert, men de aller fleste glemmes raskt. Med Fincher i førersetet er Gone Girl (2014) en film som har blitt stående! Det er en hatsk og dyster stemning fra første sekund, det ligger noe ubehagelig bak fasaden. Det narrative fortelles gjennom en elegant veksling mellom nåtid og fortid, med fortellerstemme fra den forvunnede Amy. Små drypp med informasjon sørger for å så tvil om hva som kan ha skjedd og hvem som kan stå bak. Slik som i romanen avdekkes stadig mer informasjon og med mesterlig dramaturgi bygges det opp mot et klimaks. Filmen byr på flere store vendinger som kommer nesten hver halvtime. Den intrikate fortellerformen gir hint av Fight Club, og som i The Game spør man seg hva som er virkelig, hva er løgn og hvem kan man stole på? Da filmen føles på sitt mest idylliske kommer en maktdemonstrasjon som et nådestøt og en sjokksekvens hvor Fincher viser hvordan han fortsatt har bena godt plassert i det svært grafiske, voldelige og blodige.
Gone Girl er hans største suksess. Med et budsjett på 61 millioner dollar spilte filmen inn ca. 370 millioner dollar, sett av nærmere 140.000 på kino i Norge. Årsaken skyldes delvis det litterære fenomenet og hvordan Flynn selv adapterte romanen til filmmanus. Casten var også mesterlig der Fincher valgte Ben Affleck etter å ha sett flere bilder av ham med det fårete smilet som krevdes i flere av filmens scener. Rosamund Pike ble valgt fordi hun ser voksen og ung ut samtidig. Gone Girl ble utgitt på DVD og Blu-ray og kan sees på Netflix, Sf anytime, Viaplay og Blockbuster.
1. Seven
Etter den negative mottagelsen av Alien 3 følte Fincher at han ikke var ønsket som regissør og gikk tilbake for å lage reklamefilmer og musikkvideoer. Tre år senere skulle han komme tilbake med en av filmhistoriens mektigste andrefilmer. I Kalifornia (1993) spilte Brad Pitt seriemorder, to år senere spiller han den ferske etterforskeren som prøver å løse flere bestialske drap. Sammen med den avtroppende etterforskeren Somerset guides vi gjennom storbyens råskap og samfunnets kollaps. Historien til Seven (1995) kom fra manusforfatteren Andrew Kevin Walker som syntes det var hardt å leve i New York og manuset ble raskt ettertraktet. Al Pacino var lenge tiltenkt rollen som Somerset og Denzel Washington var ønsket som Mills før han avslo grunnet at filmen var for dyster.
Etterforsker Williams Somerset (Morgan Freeman) er en utbrent veteran som lengter etter pensjonisttilværelsen, men først blir han tvunget til å lære opp sin unge og ambisiøse etterfølger David Mills (Brad Pitt). Sammen tar de opp jakten på en seriemorder som trekker dem stadig dypere ned i sin forvridde, psykopatiske verden. Produksjonsstudioet fryktet at det opprinnelige manuset var for mørkt for det tiltenkte publikummet, men både Morgan Freeman og David Fincher kjempet for Andrew Kevin Walkers mesterlige og dristige manus. Til slutt ble den ble filmet som opprinnelig skrevet.
Seven er utvilsomt den beste spillefilmen om en seriemorder. Drapsmannen er metodisk, tålmodig og nøyaktig, og ikke minst ukjent for publikum. Vi ser aldri selve drapshandlingene, filmen er svært lite voldelig, men vi opplever de groteske etterdønningene sammen med etterforskerne. Den legendariske slutten er en av filmhistoriens mest ikoniske og den var et resultat av en tabbe. Produksjonsselskapet New Line Cinema og originalregissør Jeremiah S. Cechik som laget Hjelp vi må på juleferie (1989) endret på slutten til det opprinnelige manuset. Da Cechik var ute av prosjektet gikk New Line Cinema til Fincher og spurte om han var interessert og ved et uhell sendte de ham manuset med den opprinnelige slutten. Fincher likte manuset og uansett hvordan New Line argumenterte klarte de ikke å få ham til å lage den nye slutten.
Seven er først og fremst en svært stilistisk spillefilm som nok skyldes Finchers bakgrunn som musikkvideoregissør. I tillegg til å være et visuelt mesterstykke er det først og fremst veldig intelligent og nervepirrende. Med 227 innspilte millioner dollar ble Seven den syvende største suksessen i 1995 og hans navn fikk en gjenoppreising etter Alien 3. Sammen med Nattsvermeren sørget den for en bølge med tematisk lignende filmer som Copycat (1995), Kiss the Girls (1997) og The Bone Collector (1999). Den økonomiske sukessen til Seven skulle dessutten sørge for at han fikk friere tøyler til å lage sin neste film The Game. Seven er utgitt på DVD og Blu-ray og kan du strømme den på Netflix.