Ved å mikse grøss, komedie, zombier og aliens har regissør Henrik Martin Dahlsbakken allerede solgt utenlandsrettigheter til kinoaktuelle Prosjekt Z.

Med debutfilmen Å vende tilbake i 2015 ble Dahlsbakken den yngste norske regissøren med en spillefilm på norsk kinoer. Siden har han markert seg med thrilleren Cave (2016), det psykologiske dramaet En affære (2018) og nylig kunne vi se hans komedie Gledelig Jul (2020) på kino.

Hans nyeste film, kinoaktuelle Prosjekt Z, er en sjangerlek som inkluderer zombier og aliens ispedd humor. Hvis det lyder litt kjent så har Død Snø (2009) og dens oppfølger Død Snø 2 (2014) tidligere banet vei og fått stor internasjonal suksess. Vi avstår riktignok fra å ty til overskrifter som «å hoppe etter Wirkola» fordi Henrik Martin Dahlsbakken er nemlig den mest spennende filmskaperen i Norge for tiden. Og han har flere spennende prosjekter på gang.

I utgangspunktet skulle man anta det er en årsakssammenheng til at en zombiefilm kommer et år etter en stadig eskalerende pandemi toppet av et mutert virus. Men den gang nei. CINEMA har tatt en prat med Dahlsbakken om kinoaktuelle Prosjekt Z.

Høyaktuell

Markedsavdelingen og distributøren må være svært fornøyd med hvordan filmen kom som bestilt. Fortell om hvordan det hele startet og hvordan dette prosjektet manifesterte seg.

– Det var merkelig hvordan filmen brått ble langt mer aktuell noen måneder etter at vi hadde avsluttet opptakene. Vi filmet i november 2019 og planen var egentlig kinolansering høsten 2020. På grunn av pandemien valgte SF Studios å utsette premieren til våren 2021. Det startet egentlig med at SF ønsket å finne et nytt prosjekt med meg etter En affære. Planen var opprinnelig å gjøre Possession, men jeg trengte mer tid på å utvikle det prosjektet og jeg kom i stedet opp med ideen til Prosjekt Z.

– Det er en sjangerlek man sjeldent har sett tidligere, men som samtidig føles svært relevant. Målet var å lage noe som er 100% underholdende fra start til mål, og det føler jeg vi har lykkes med. Filmen er utelukkende skutt gjennom opptaksmedium som finnes naturlig i filmens univers; som 35mm kamera (til zombiefilmen), bakomfilm (found footage), FaceTime, Skype etc. Det er veldig krevende på grunn av alle begrensningene, men på samme tid føltes det befriende, fordi rammeverket og filmens «regler» var så klare. På mange måter er dette min første dogmefilm.

Det kan se ut til at du trives med thrillere og spenningsfilmer. Vi aner en rød tråd fra actionthrilleren Cave, som flittig benytter seg av grøssersjangerens virkemidler som jump scares og blodige spesialeffekter, til En affære som leker med den psykologiske thrilleren. Med Prosjekt Z går du enda et hakk videre mot grøssersjangeren, nå ispedd humor. Eksperimenterer du og prøver du ut nok en sjanger, eller ligger det en reel forkjærlighet for grøsser og skrekkfilm i bunn?

– Jeg er ekstremt glad i thrillere og psykologisk horror. Klassiske skrekkfilmer med jump scares kan fort føles billig og lite engasjerende, men av nyere skrekkfilmer er jeg ekstremt glad i Hereditary, The Witch og Get Out. De er ikke bare strålende som sjangerfilmer, men også som godt fortalte historier. Punktum. Jeg tror folk trekkes mer mot mer intrikate og smarte skrekkfilmer i disse dager slik som The Invisible Man er et eksempel på. Ellers ligger thrillersjangeren meg svært nær. Filmer som Nattsvermeren, Seven, Prisoners og Sicario. Elsker det!

Skrekk i anmarsj

Er dette et steg videre før vi ser en rendyrket skrekkfilm fra deg?

– Det er morsomt at du spør. Jeg utvikler nå en mer klassisk rendyrket skrekkfilm for SF Studios og REinvent. Den er velkjent i struktur, men lokasjonen er helt ny. En fantastisk ide med internasjonalt potensial, som vi håper å produsere i 2022.

Du lekte med metakunsten i Cave hvor karakterene diskuterte Deliverance (1972) mens de selv gjennomførte lignende handlinger. I Prosjekt Z antydes det en kaskade av virkemidler som metafilm og film i filmen. Vi ser antydninger til klassikere som Night of the Comet og Night of the Creeps til nyere filmer som [Rec] og One Cut of the Dead. Du må fortelle mer om din inspirasjon til Prosjekt Z.

– Prosjekt Z er en ekstrem hybridfilm, full av referanser og metanivåer. Samtidig som den er skummel er den også veldig morsom. Den veksler hele tiden mellom skrekk og humor. Set-up er en bevisst klisjé i seg selv; en gjeng filmstudenter tar med seg tre arbeidsledige skuespillere til et nedlagt motell i fjellheimen for å lage zombiefilm. Deres fiksjon blir brått snudd til virkelighet når et utenomjordisk vesen begynner å terrorisere filmsettet. Filmen hopper stadig mellom zombiefilmen, som er skutt på 35mm og er tydelig inspirert av Tarantino og hans fotograf Robert Richardson, og en bakomfilm som studentene lager, som ligner [Rec] og The Blair Witch Project. Med andre ord følger publikum to historielinjer parallelt; en fiksjonell og en virkelig.

Prosjekt Z kan også virke som å være en slags zombiefilmens historie, fra Georg A. Romeros klassiske trege zombier til de raske viruspregede zombiene, som parallelt med zombiekomediene, har preget sjangeren de siste 20 årene. Er vi inne på noe her?

– Ja, absolutt. Uten å røpe for mye møter man de klassiske trege zombiene i filmen-i-filmen, og en utgave av den raske, smarte zombien i virkeligheten.

Hva var den største utfordringen med innspillingen av Prosjekt Z?

– Den største utfordringen var alle effektene, både praktiske effekter på sett og visuelle effekter i post, samtidig som dette skulle sjongleres mellom de ulike formatene. Enkelte dager vekslet vi mellom tre-fire ulike kameratyper kontinuerlig. Hver dag var krevende, og kulden gjorde det ikke noe enklere, men resultatet ser jo fantastisk ut.

Full av spesialeffekter

Effektene i Prosjekt Z ser svært påkostet ut og ser ut til å holde et nivå vi ser i sjangerfilmer vi serveres fra Hollywood. De som er vokst opp med 1980- og 1990-talls sjangerfilm elsker praktiske effekter og ofte var dette attraksjonen i filmene. Hvordan er ditt forhold til spesialeffekter og hvordan påvirker dette valg av praktiske eller dataskapte effekter i Prosjekt Z?

– Det interessante er at Prosjekt Z har kostet skarve 9 millioner kroner å produsere, men vi har puttet alle pengene på lerretet, og brukt ekstremt dyktige folk på stunt, SFX sminke og VFX. Jeg er opptatt av at effektene skal oppleves realistiske innenfor sitt univers, og i denne filmen er det en god kombinasjon av praktiske og digitale effekter som smeltes sammen. Filmen inneholder en av de få «creature» effektene i norsk film som er levendegjort ved å kombinere en faktisk modell med digitale effekter. Jeg er sjokkert over hvor bra resultatet har blitt.

Det sies at det som skiller norsk skrekkfilm fra amerikansk er naturen. Naturen har vært et sentralt bakgrunnsbilde i flere av dine filmer, har du vært bevist på at Prosjekt Z måtte foregå i naturen?

– Uten tvil. Den norske naturen er gratis, og ikke minst spektakulær. Deler av filmen er skutt på Stadlandet ved Hoddevik, samt i Lodalen på Vestlandet, og det ser jo rimelig fantastisk ut. For lavbudsjettsfilmer er riktig bruk av norsk natur med på å øke produksjonsverdien kraftig, slik vi gjorde i eksempelvis Cave.

Hva fascinerer med zombier og aliens?

– Utover å være velkjente antagonister i ulike sjangerfilmer, er det jo parallellene man kan trekke til den virkelige verden. Vår frykt for det ukjente, det vi ikke kan kontrollere eller forstå. Skulle jeg velge er aliens min favoritt. De føles farligere, og faktisk mer reelle.

Zombiefavoritter

Hva er dine 5 favorittzombiefilmer og hva gjør at akkurat disse skiller seg ut som dine favoritter?

– 28 Days Later – den er skremmende og realistisk. Night of the Living Dead – en klassiker. Shaun of the Dead – kombinerer skrekk og humor. REC – en klar referanse for Prosjekt Z. Romeros Dawn of the Dead – kanskje den beste.

Dette er en type film som fungerer like godt over hele verden. Er filmen allerede solgt inn til utlandet?

– Den er solgt til flere asiatiske land, på bakgrunn av trailer og manus, før ferdig film skal vises for kjøpere på EFM under Berlinalen (som er digital i år). Jeg vet det er mange interessenter som venter på å se ferdig film, så det blir spennende å se hvordan den gjør det internasjonalt. REinvent Studios holder i alle internasjonale salg.

Endret av pandemien

En film som du har spilt inn under pandemien er tidligere nevnte Possession. Hvordan skiller Possession seg fra Prosjekt Z og hvordan har pandemien inspirert eller påvirket innspillingen?

– Jeg skulle egentlig gjøre Possession i 2019, men trengte mer tid på manus og konseptutvikling. I stedet filmet vi denne i oktober 2020 på Røros, under strenge smitteverntiltak. I kjølvannet av pandemien ble spanskesyken en enda større del av historien i Possession, som er lagt til et gruvesamfunn i 1918, noe som var svært interessant. Jeg er interessert i hvordan historien stadig gjentar seg, og hvordan vi mennesker kan lære av de som kom før oss. Possession er en psykologisk horror. En krysning mellom The Witch og There Will Be Blood, med en dæsj Ibsen i bunn. Det har blitt rimelig fantastisk, om jeg får være så lite ydmyk.

Jeg antar det var Possession som nylig var klippet ferdig. Har du allerede distribusjon og dato på plass?

– SF Studios distribuerer i Norden, med REinvent som internasjonal salgsagent. Norsk kinopremiere er satt til februar 2022, med planer om internasjonal premiere høsten 2021. Vi ferdigstiller filmen før sommeren, og jeg kan nesten ikke vente med å dele resultatet med publikum.

Prosjekt Z har kinopremiere 5. mars.