Small Axe er en svært god miniserie i fem opprørske og frittstående episoder hvor publikum får kjenne på maktløshet, rasisme og diskriminering.

Tittelen til antologiserien Small Axe (2020) henspiller på et album og en sang av Bob Marley og forståelig fungerer reggaemusikken som seriens gjennomgående lydbilde. Hver episode forteller, uavhengig av hverandre, små og store historier om folket fra Vestindia, eller De vestindiske øyer. Karakterene har aner til blant annet Jamaica og Trinidad og vi presenteres for deres liv i London i perioden fra 1968 til 1984. Dette miljøet er regissør Steve McQueens identitet og han ønsket å utforske sin egen historie gjennom dette personlige prosjektet som han har jobbet med gjennom 11 år.

Det er historier om fargede folk som opplever en rekke varierte utfordringer. Miniserien bærer likheter både til den amerikanske hood-filmen fra 1990-tallet og til fjorårets opptøyer samt globale bevegelse etter dødsfallet til George Floyd. Innspillingen pågikk fortsatt mens disse hendelsene utspilte seg i USA. Det er historier om fargede fortalt av fargede. Flere av episodene ble vist på filmfestivaler i fjor høst og serien fikk dermed stor oppmerksomhet grunnet sin aktualitet. Small Axe gir et innblikk i hverdagslivet til folk i ulik alder, men fellesnevner er opphavet i Vestindia, rasisme og diskriminering.

Steve McQueen er en av Storbritannias mest anerkjente regissører. Han gjorde seg bemerket med debutfilmen Hunger (2008) hvor han vant debutprisen Camera d’Or ved filmfestivalen i Cannes. Siden laget han den svært kritikerroste Shame (2011) og begge filmene hadde Michael Fassbender i hovedrollen. Så kom hans store gjennombrudd med 12 Years a Slave (2013) som var en svært gripende historie basert på de sanne hendelsene til afroamerikaneren Solomon Northup som i 1841 ble lurt i en felle og solgt som slave. Filmen vant Oscar for beste film.

Det er en liten forskjell fra episodeoppsettet til BBC til rekkefølgen hos NRK, men presentasjonen til statskanalens strømmetjeneste fungerer svært godt. Mangrove drar deg inn i universet og de neste tre episodene fungerer som gode mellomepisoder før Red, White and Blue avslutter på særs godt vis. Det er individuelle historier som kan sees uavhengig av hverandre og ønsker man bare å se Mangrove og Red, White and Blue er dette også mulig.

Mangrove

Steve McQueens mål med Small Axe var å løfte fram en historie fra Storbritannia som ikke har blitt fortalt tidligere. Her får vi Storbritannias fargedes historie laget for TV-mediet da McQueen ønsket at historiene skulle nå ut til et bredest mulig publikum. Det var viktig at det ble vist på BBC hvor folk kunne se det gratis og de ga ham dessuten temmelig frie tøyler. Mangrove er første episode og handler om de fargedes kamp for borgerrettigheter.

Året er 1968 og bydelen Notting Hill er befolket av nye folk fra Trinidad og Jamaica. Frank Crichlow (Shaun Parkes) har åpnet restauranten The Mangrove som raskt blir et populært og viktig samlested for folk fra Vestindia. Samtidig utsettes bydelens fargede befolkning for en rasistisk og voldelig tilnærming fra politiet med konstabel Pulley (Sam Spruell) i spissen. Politiet utfører hersketeknikk med jevnlige kontroller og rassiaer og det fører til en sosial spenning i nabolaget. Folket har fått nok og med Black Panther-lederen Altheia Jones (Letitia Wright) i spissen, begynner en motstandsrørsle som fører til en demonstrasjon som spinner ut av kontroll.

Det er sosialrealisme fra en svart bydel og episodens sentrale skikkelser er Frank og Altheia som på hvert sitt vis forener de fargede og manner dem til å bli sterke sammen. Den tidligere koloniherrens nye innbyggere er lei av politiets maktmisbruk og de må kjempe for møtestedet Mangrove som er det nærmeste de har til sine hjemland. En fredfull protest mot rasistisk politi, utvikler seg til en konflikt og påfølgende opptøyer. Andre halvdel vies rettsaken mot de sentrale aktørene fra opptøyene historisk kjent som The Mangrove Nine. En gjeng fargede utfordrer nå et etablert rettssystem som er rigget og gjennområttent.

Det er en herlig retronostalgisk visuell stil over Mangrove med et blast bilde skutt på film. Det føles og ser ut som det er laget på slutten av 1960-tallet. Til tross for i hovedsak ukjente skuespillere i rollene leveres prestasjoner på høyt og dyktig nivå. Visuelt er episoden full av nærbilder, i tråd med TV-mediet, men den har unektelig kinokvaliteter. Historien er full av raseri og den klarer å hente fram følelser hos et provosert publikum. Vi får kjenne maktløshet, rasisme og diskriminering. Tematisk kommer Mangrove riktig lansert et år etter George Floyd og med kombinasjonen opprør og rettssaksfilm føles den langt bedre og mektigere enn The Trial of the Chicago 7 (2020).

Lovers Rock

Unge menn setter opp et stort stereoanlegg med platespiller, de røyker marihuana og spiller reggae. Samtidig forbereder tenåringsjenter Patty og Martha seg før kveldens dans. En privat organisert fest som fungerer som et alternativ til Londons nattklubber hvor ikke alle får lov til å komme inn. Gulvet fylles av hormonfylte unge menn og spente jenter. Patty og Martha er motvillige i starten, men løsner litt opp etter hvert som ivrige menn oppvarter dem. Mens ting blir mer og mer intimt, ankommer nye folk og nye utfordringer oppstår.

Dette er hverdagshistorier fra 1980-tallet opplevd av andregenerasjonsungdommer født i London. Lovers Rock, hentet fra navnet på den romantiske reggaemusikken, er basert på McQueens egne minner fra en tantes fortellinger om hvordan hun snek seg ut for å dra på fest. Marihuana ligger som et tungt slør i rommet mens reggaemusikken er et konstant bakteppe. Dette er en interessant andreepisode som fungerer som en slags pustepause fra den hardtslående Mangrove. McQueens kjennetegn med lange opptak og scener får her fritt utfolde seg med et observerende kamera på dansegulvet. Det er en fiksjonshistorie, men spiller på de mange husfestene som var populære i dette miljøet grunnet diskriminering. Den byr dessuten på en herlig finale hvor den intime dansen går over til menn som slipper løs sin energi i utagerende dans.

Education

Vi følger 12 år gamle Kingsley som drømmer om å spille for Tottenham og bli astronaut, men som føler seg ille til mote i klasserommet. Han har vanskeligheter med å lese og blir ikke fulgt opp av sine lærere. Hans frustrasjon fører til en uønsket fysisk hendelse og hans mor må møte hos rektor. Moren jobber som sykesøster og har verken tid eller overskudd til å følge opp sin sønn. Løsningen blir å sende Kingsley til en spesialskole, men de revurderer avgjørelsen da en gruppe politisk aktive kvinner avdekker hvordan uoffisielle retningslinjer diskriminerer fargede barn.

Education er en kommentar til det sviktende skolesystemet fra en ung gutts ståsted og hvor vanskelig det er når skolesystemet med vilje motarbeider vestindiske barn og ikke ønsker dem suksess. Episoden provoserer med uinteresserte og ignorant lærere samtidig som den ser hvordan det historisk hos denne folkegruppen ikke nødvendigvis har vært like viktig å følge opp skoleprestasjoner i alle familier. Hva må til for at barnet skal komme seg ut av den onde sirkelen som foreldrene befinner seg i?

Alex Wheatle 

Vi følger Alex som er i slutten av tenårene. Han ankommer fengselet hvor han skal dele celle med den eldre politiske rastafarimannen Simeon. Gradvis får vi hans bakgrunnshistorie hvor han kort etter fødsel ble plassert på fosterhjem og hvor han i ung alder blir hakket på av forstanderinnen. Etter problemfylte skoleår blir han flyttet til Brixton i London hvor han får et lynkurs i hvordan oppføre seg i storbyen av den småkriminelle Dennis. Alex finner også mening og et mål i livet gjennom en ny type musikk.

Den virkelige Alex Wheatle er en prisvinnende forfatter, men med en lignende vanskelig fortid. Debutromanen fra 1999 heter «Brixton Rock» og handler svært selvbiografisk om en gutt i fostersystemet. Den virkelige Alex var tilknyttet prosjektet fra 2016 og tilfeldig utviklet hans liv seg til å bli en episode om ham. Alex har gjennom hele livet blitt hakket på, diskriminert og utsatt for rasisme fra alle offentlige institusjoner inkludert fosterhjem, lærere og medelever. I storbyen får han en oppvåkning, får artistambisjoner, finner en vei for å finansiere drømmen. Han har en bakgrunn med utdannelse og kan gjøre noe betydelig. Samtidig skjer New Cross Massacre hvor 13 dør i en brann. Hendelsen fører til voldelige opptøyer i Brixton og er en sann historie fra 1981.

Red, White and Blue

Vi møter Leroy Logan (John Boyega) en gang tidlig på 1980-tallet. Han har foreldre fra Jamaica, men har etter ivrig press av sin far kommet ut av den onde sirkelen og tatt en høyere utdanning innen biologi. Sammen med sin samboer har han et barn på vei. I stedet for å fortsette den trygge karrieren innen biologi søker han seg inn i politiet. Han har et håp om å bekjempe rasisme fra innsiden, men møter hard motstand på alle hold.

Leroy er en karakter med mange konflikter. Den ene er konflikten med seg selv og en mulighet for å bli kriminaltekniker i politiet. Han har også en familiekonflikt hvor det er hans far som har presset ham til høyere utdanning, men hvor sønnen velger en ordinær jobb som politimann. Det hjelper heller ikke at faren har opplevd brutal politivold og har problemer med sønnens valg. Hans valg er innovativt da det ikke finnes noen fargede i politikorpset fra før. Han ønsker å gjøre en forskjell og bli en brobygger mellom de fargede og politiet.

Vi følger Leroy gjennom hans vanskelige førstetid i politiet hvor systemet motarbeider ham. Han møter stor motstand fra sine rasistiske kollegaer og av sine folk på gata kalles han forræder. Red, White and Blue tar seg tid til å fortelle historien uten å forhaste seg og det er den nest lengste i Small Axe med en spilletid på 80 minutter. Opprinnelig er dette tredje episode i BBCs oppsett, men den fungerer utmerket som avslutningsfilm i NRKs oppsett. Den er kanskje i enda større grad mer filmatisk enn Mangrove, kanskje fordi vi kjenner godt til Boyega og lar oss lure av dette, men den kunne fint fungert som en liten film på kino.

I førstefilmen Mangrove kjemper de fra Vestindia mot politiet. I sistefilmen Red, White and Blue kjemper Leroy bade mot politiet og sine egne. Gjennom fem episoder har vi fått diskriminering og rasisme i Storbritannia i perioden 1968 til 1984, men situasjonen er like tilspisset. Det er et stort prosjekt som påpeker et fravær i britisk TV- og filmhistorie. Siste episode er lik mye av serien basert på en sann historie og det er i ettertid interessant å lese hvordan Leroy Logan ga ut sin første selvbiografiske bok tett opp mot lanseringen av Small Axe i fjor.

Small Axe kan sees på NRK1, NRK2 og i NRKs videostrømmetjeneste NRK TV.