Det store kuppet, ransfilmen eller heist-filmen er en egen filmsjanger som byr på møysommelig planlegging før et tima og tilrettelagt mesterkupp gjennomføres. Treffende nok er også vår egen filmhistorie full av kuppfilmer, nå senest med Olsenbandens siste skrik.

Olsenbanden-filmene er Norges mest populære filmserie og i hver film hadde Egon en plan om et nytt kupp. Til tross for at planen alltid gikk i vasken forsøkte de igjen og igjen. Den første filmen Olsenbanden – Operasjon Egon (1969) var en klone av en dansk film som utvilsomt var inspirert av samtidens internasjonale kuppfilmbølge. Og bak dagens film ligger det flere tiår med utvikling av sjangeren.

Kuppfilmens oppsett er klassisk. Mestertyven må planlegge et kupp, rekruttere en gjeng tyver for deretter stjele et høyst bevoktet objekt. I kuppfilmene er tyvene ofte glorifisert som helter mens de som jakter på tyvene er inkompetente. I de store kuppfilmfranchisene må det ene tilsynelatende umulige kuppet i den ene filmen overgås på et enda mer spektakulært og farefullt vis i neste film, eksempelvis Mission: Impossible og Fast and Furious-franchisene.

En kuppfilm kan være kombinasjonen av kupp- og zombiefilmen som i Army of the Dead (2021) og Peninsula (2021). En annen kombinasjon er Mel Gibson og en orkan i Force of Nature (2020). Andre nyere eksempler er Netflix-produserte The Last Days of American Crime (2020), kuppbilsjåføren i Edgar Wrights Baby Driver (2017) eller nyinnspillinger som Point Break (2015). Kuppet preger også superheltfilmen med Ant-Man (2015) og sci-fi-filmen med Inception (2010) og ikke minst TV-serien med Money Heist (Papirhuset, 2017-2021).

Fellestrekk

Begrepet heist har sin opprinnelse fra det tyske ordet hoist som betyr å løfte eller heise noe. Selv om det har blitt laget mange filmer om spekulative ran er det ikke alle som kan kategoriseres som en heist-film eller kuppfilm. Som med alle filmsjangere er det fellestrekk, plotlikheter og gjennomgående elementer som skiller kuppfilmen fra gentlemanstyven og ordinær krim- og ransfilm. Kuppfilmen handler om det store kuppet hvor det skal utføres en risikofylt operasjon med en forventet gigantisk avkastning.

I kontrast til den ensomme tyven gjennomføres kuppet av en sammensatt gruppe medsammensvorne med hvert sitt spesialistfelt. Det blir gjort grundig forarbeid, ranslaget må være godt organisert og timingen må være perfekt. Planleggingsprosessen følges ned til minste detalj og kuppet blir gjerne visualisert i forkant av gjennomføringen. Det som skal stjeles bevoktes av vakter og det nyeste innen teknologi og sikkerhet. Kuppet blir utført med presisjon, men så dukker noe uventet opp, gjerne på slutten av kuppet, og planene må endres i siste liten.

I tillegg til handlingen og presentasjonsformens faste rammer består også tyveribandens persongalleri av spesialister og etablerte karakterer. Den som sitter øverst er mentoren, mesterhjernen eller bakmannen. Det er ofte en eldre og kunnskapsrik person som har vært lenge i bransjen. Han skaffer planer, organiserer kuppet og tar beslutningene. Under bakmannen har vi handlingens mann som også er lederen av banden. Det er ofte han som rekrutterer resten av gjengen og finner spesialistene som trengs for jobben. Han er også den som setter planene i verk. Laget består av spesialister med individuelle ferdigheter og kunnskaper som mekanikeren og fluktsjåføren, hackeren eller teknologieksperten og sprengningseksperten. Til slutt har vi den underfunderlige som fungerer som humoristisk innslag.

Motivet

Motivet for å gjennomføre kuppet kan i stor grad oppsummeres med ordene til Donald Sutherlands karakter i The Italian Job.” Enten stjeler man for å berike livet eller så stjeler man for å definere livet”. I korte trekk har man de som stjeler for pengenes skyld og de som stjeler for kuppets skyld. Motivet skal dessuten rettferdiggjøres og aksepteres moralsk av seeren ved at den som blir ranet fortjener det. Ofte kulminerer filmenes klimaks i samsvar med motivet og filosofien til de som utfører kuppet.

Et klassisk undertema er det aller siste kuppet før forbryterkarrieren skal avsluttes. Det siste kuppet er også gjerne det mest spektakulære og det som byr på potensielt størst utbytte. Øvrige undertema er mistillit innad i gruppen, kupp som går galt, samt flukt. En overraskende vending i plottet på slutten har også blitt en standard. Når man tror banden har blitt avslørt og er i ferd med å gå i en felle, viser det seg at de alltid ligger to steg foran og har planlagt en avledningsmanøver. Filmenes spenning ligger klart og enkelt i om planene lykkes, om de unnslipper og om de kommer seg unna med tyvgodset.

Sjangerutvikling

Dagens kuppfilmer følger en mal og er bygd opp gjennom regler som har blitt utviklet over tid. Kuppfilmen en undersjanger til kriminalfilmen som stammer helt tilbake til Edwin S. Porters The Great Train Robbery (1903). Der 1930-tallet preges av gangsterfilmer som Little Caesar (1931), The Public Enemy (1931) og Scarface (1932) skal fokus det neste tiåret ligge på såkalte film noir med privatdetektiver og femme fatale, eksempelvis i The Maltese Falcon (1941), Double Indemnity (1944) og The Big Heat (1953). I tidlig gangsterfilm og film noir er protagonisten lovens håndhever mens antagonisten var desperate tyver eller sosiopater.

I kuppfilmen som kom utover på 1950-tallet er derimot protagonisten den som utfører forbrytelsen. Tidlige bestemmelser i Hollywood forbød at umoralske og kriminelle handlinger kunne bli framstilt i positivt lys. De kriminelle måtte derfor bli straffet på lerretet. Først da de nye aldersgrensene ble innført i 1968 forsvant disse reglene og publikum kunne assosiere seg med og sympatisere med forbrytere. I kuppfilmens klassiske periode på 1950-tallet flyttes fokus fra selve ranet til planleggingen av ranet. John Hustons The Asphalt Jungle (1950), Armored Car Robbery (1950), Franske Rififi (1955), Bob Le Flambeur (1955) og Stanley Kubricks The Killing (1956) skulle bli innflytelsesrike og sette presedens før sjangeren ble videreutviklet og finpusset til det vi gjenkjenner som kuppfilm i dag.

Ocean´s Eleven 

 
En av de virkelig store klassikerne og en film for nostalgikeren er den originale Ocean ´s Eleven (Elleve om kuppet, 1960). Fire tiår før Steven Soderbergh forbedret den og for alvor sparket i gang en ny popularitetsbølge med kuppfilmer kom dens inspirasjonskilde. Dette var en ensemblefilm lagt til ikoniske Las Vegas med de populære entertainerne Frank Sinatra, Sammy Davis jr., Dean Martin, Peter Lawford og Joey Bishop som på 1960-tallet ble kalt Rat Pack. Filmen var den første i en serie av store kuppfilmer på 1960-tallet og skulle på en måte danne basis for den kommersielle varianten av sjangeren. I utgangspunktet hadde seeren blitt lært til å være kritisk til skurker på film og i kuppfilmens glansdager på 1960 skulle aktørene straffes fordi de begikk kriminelle handlinger.

Danny Ocean (Frank Sinatra) og ti av hans venner fra krigens dager samles og planlegger hvordan de skal rane millioner av dollar fra de største kasinoene i Las Vegas i løpet av en natt. Mennene skaffer seg ulike jobber i kasinoene i forkant før krigsveteranene slår til som på et kommandoraid. Alt klaffer, helt til en av dem får et hjerteinfarkt og lager hindringer i planen.

I Ocean´s Eleven har en mesterhjerne klekket ut en plan og satt taktikeren Danny Ocean til å samle sammen en gjeng bestående av tidligere kampfeller fra andre verdenskrig. I første del samles mennene og vi presenteres for deres motiver. Noen trenger penger til sønnens utdanning mens de fleste bare er eventyrlystne tidligere soldater som mangler spenning i hverdagen. Andre del vies gjennomgangen, forberedelsene og gjennomføringen av kasinokuppene. Tonen er humoristisk med en mannssjåvinistisk undertone og kjappe replikkvekslinger. Operasjonens kompleksitet avhenger av at alt klaffer og filmens spenning ligger naturlig nok i avslutningens vendinger og overraskelser. Kan leies på Blockbuster, iTunes eller Google Play.

The Italian Job 

Neste film på listen er en britisk hipsterutgave av kuppfilmen som har blitt kåret til den beste britiske filmen og for mest ikonisk britisk filmscene. Til tross for at The Italian Job (Den ville biljakten, 1969) kanskje er et hakk for tøysete i formen, understreket av dens norske tittel, var dette pur kinomagi. Kultfilmen er like kjent for å handle om bil og bilkjøring som den er for sitt kupp. I legendariske bilscener har Mini Cooper-bilene fått like stor status som Michael Caines skurkerolle. På 1960-tallet ble det laget mange filmer om kapring og ran av verditransporter, men denne er utvilsomt den beste av dem.

Etter to år i fengsel løslates Charlie (Michael Caine) med århundrets kupplan servert fra sin mentor. Jobben går ut på å stjele gull til en verdi av fire millioner dollar og nå må han samle sammen en gjeng med eksperter på data, eksplosiver og ikke minst de beste sjåførene til fluktbilene som er en sentral del av planen.

Mens andre tyver trenger spenning i livet er Charlie bare en ordinær tyv som gjør kuppet fordi han er tyv og fordi han får servert en mesterplan i fanget. Planen og dens detaljer forklares for publikum gjennom fremvisning av filmklipp og deretter blir utstyr gjort klart før biler bygges om og testet ut. Nesten hele filmen er dedikert til selve kuppet og bruk av moderne datateknologi blir avgjørende for å få gjennomført det. Filmens konflikt er erkebritiske gentlemanstyver mot italiensk mafia som ikke ønsker at briter skal stjele på deres territorium. Siden har filmen blitt amerikanisert med Mark Whalberg og Charlize Theron i 2003. Originalen kan sees på Blockbuster, Viaplay og iTunes mens nyinnspillingen blant annet kan sees på Netflix og Paramount+.

Les også «The Sting» – Et mesterverk i nyoppusset drakt

Le cercle rouge 

Kanskje mindre kjent er den svært uortodokse franske Le cercle rouge (Den røde sirkel, 1970). Regissør Jean-Pierre Melville ønsket ikke bare å være en svært god regissør, han ønsket også å lage publikumssuksesser. Etter at den svært kostbare krigsfilmen L’armée des ombres (Skyggenes armé, 1969) ikke slo an blant publikum som forventet, gikk han tilbake til kriminalfilmen. Han hadde allerede skrevet en versjon av et mesterkupp tyve år tidligere, men lignende populære titler som The Asphalt Jungle (Asfaltjungelen, 1950) og Du rififi chez les hommes (Nattens ulver, 1955) førte til at han hadde lagt manuset på vent.

Vekselsvis fortelles to parallelle historier om to menn på kollisjonskurs med hverandre. Den høyst intelligente og kriminelle Vogel, spilt av italienske Gian Maria Volontè, klarer å flykte under en fangetransport. Snart skal han møte den hardkokte skurken Corey (Alain Delon) som blir løslat etter fem år i fengsel. Corey har blitt servert den perfekte jobben av en fengselsvakt som har innsideinformasjon om en luksuriøs juvelforretning med et nytt sikkerhetssystem. Corey tar motvillig på seg jobben og snart har han en kompanjong.

Vi følger og sympatiserer med skurkene til tross for storstilt menneskejakt fra politiinspektør Mattei som søker etter de i  hovedstadens kriminelle undergrunn. Filmen har et enkelt premiss og er på uanstrengt vis fortalt i all enkelhet. Likevel er det en utmerket kuppfilm som er både lavmælt og elegant fortalt der den sakte, men sikkert bygger opp til juveltyveriet. De anskaffer en tredjemann til jobben med skarpskytteren Jansen og de gjør forhåndsarbeid ved å sjekke ut det toppmoderne sikkerhetssystemet. De trenger også en heler som kan flytte varene. Kuppet foregår på usedvanlig spennende vis i all stillhet i nærmere en halvtime. Filmen kan sees på Blocbuster, Google Play og YouTube Movies.

Kelly’s Heroes

Etter suksessen The Italian Job skrev Troy Kennedy-Martin et nytt kuppfilmmanus, nå lagt til andre verdenskrig. Historien til Kelly’s Heroes (Kellys helter, 1970) var inspirert av boka med den svært beskrivende tittelen «Nazi Gold: The Sensational Story of the World’s Greatest Robbery – and the Greatest Criminal Cover-Up» av Douglas Botting og Ian Sayer. Clint Eastwood har her hovedrollen i mellomfasen mellom den lynraske revolvermannen i Leones spagettiwestern-filmer og den nådeløse politimannen i Dirty Harry-sagaen. Regissøren var Brian G. Hutton som hadde gjort Eastwood-klassikeren Where Eagles Dare (Ørneredet, 1968) to år tidligere.

Den 34de infanteridivisjon befinner seg i Frankrike og har kjempet siden invasjonen av Normandie. Kelly (Clint Eastwood) har fått nyss i informasjon om en bankreserve med 14.000 gullbarrer fra en tysk offiser. I opposisjon til deres egosentriske kaptein, begynner Kelly å sette sammen et lag for å gå bak fiendens linjer og for å få tak i gullet. Plyndring straffes svært hardt og de må finne ut av den perfekte forbrytelsen uten å bli tatt.

Kelly setter sammen et lag av forskjellige soldater med særegne spesialområder som skal bak fiendens linjer på et oppdrag. Kellys helter er en rett frem-historie, en leken og lystig feel-good krigsfilm men en og annen plotvending. Våre helter er moralsk tvilsomme banditter som handler ut fra profitt. Slik lager den et ironisk poeng ut av krigen hvor soldater vil ha betalt for strevet mens generaler vil ha oppmerksomhet og ære. Senere har den samme historien på mange måter blitt modernisert i David O. Russells militærkuppfilm Three Kings (1999) også med George Clooney. Se den på Viaplay, Blockbuster, SF Anytime eller iTunes.

Les også Svensk helikopterran blir tv-serie

Entrapment

Den legendariske skotske skuespilleren Sir Sean Connery døde i en alder av 90 år og var mest kjent for sin skildring av James Bond, men han hadde også vært med i en finurlig kuppfilm. Entrapment (1999) var en kuppfilm med to store stjerner som kom tidlig i en trend som skulle blomstre for fullt i løpet av kort tid. På naturlig vis var millenniumsangsten den gang tema og hvor datakollaps var den store internasjonale frykten. Entrapment handler mye om samspillet og utstråling mellom to karakterer, sensualitet og romanse samt action og spenning.

Den kvinnelig forsikringsagent Gin (Catherine Zeta-Jones) mistenker at den legendariske tyven Mac (Sean Connery) står bak forsvinningen av et Rembrandt-maleri. Hun sporer ham opp, men da de møtes viser det seg at hennes egentlige motiv er å overbevise ham om å delta i et dristig bankran lagt til natten i overgangen til år 2000.

På sedvanlig vis går vi gjennom kuppet på forhånd, men mangler sammensetting av det store arbeidslaget. Hvor går så grensen mellom mestertyven og kuppfilmen? Mac har en partner i altmuligmannen Theo (Ving Rhames) som dekker ryggen hans, så vi anser likevel Entrapment som en fullverdig kuppfilm. Filmen byr på mindre kupp som en forsmak før det store kuppet. Motiv er å gjøre det mest verdifulle kuppet noensinne mens moral er at du kan komme unna med litt. Filmens mest minneverdige scene er nok svært akrobatiske bevegelser ved laserstråler, mens det som den gang skapte mest furore var den store aldersforskjellen mellom Catherine Zeta Jones og Sean Connery. Filmen byr på god spenning og er et rent underholdningsprodukt. Den kan sees på Viaplay, TV 2 Play og iTunes.

Ocean´s Eleven 

Millenniumskiftets oppblomstring av kuppfilmen ga oss en rekke nyinnspillinger av gamle suksesser som The Thomas Crown Affair (Eventyreren Thomas Crown, 1999) og Gone in 60 Seconds (2000). Den mest stjernespekkede moderniseringen var Ocean´s Eleven (2001) som med lett og underholdende tone ble lansert som en av sommerens store blockbustere. Regissør Steven Soderbergh hadde gradvis markert seg som en suksessfull regissør, og med Erin Brockovich (2000) og Traffic (2000) hadde han tatt steget fra den uavhengige kunstfilmen til å bli en Hollywood-yndling.

Danny (George Clooney) har nettopp sluppet ut av fengsel og planlegger århundrets kupp. Planen er å tømme et av Las Vegas største kasinoer og sammen med elleve medhjelpere settes alt på spill for å lykkes. Publikum får innblikk i gjennomgangen av kuppet og hvordan mannskapet samles. Deretter har filmen et frempek hvor kuppet fortelles, men da kuppet utføres får vi derimot ikke alle detaljer.

I førstefilmen er motivet til Danny kort og enkelt hevn da en kasinoeier presenteres som en skurkelignende person som har stjålet Dannys kone. I tillegg kommer status rundt det å være mestertyv. I andrefilmen Ocean’s Twelve (2004) fortsetter det med en konkurrerende mestertyv. I tredjefilmen Ocean’s Thirteen (2007) sier karakteren Saul: – Hevnejobber virker aldri, før filmen går rett på sak med dens motiv hvor en av mennene, Ruben, har blitt svindlet av kasinoeier Willy Bank (Al Pacino). Nå skal svindlere svindles. Kvalitativt gikk filmene noenlunde nedover dess lenger man kom utover i rekken av filmer, men de fungerer likevel som gode underholdningsfilmer. Du kan se de alle tre på HBO Max, Viaplay, SF Anytime og Blockbuster.

Les også Bill Skarsgård som bankraneren Clark Olofsson

Heist 

Samme år kom Barry Levisons underholdende Bandits (2001) med Bruce Willis, Billy Bob Thornton og Cate Blanchett, men høstens undervurderte perle var David Mamets Heist (Kuppet, 2001). Mamet hadde tidligere skrevet manus til den mesterlige ransfilmen Ronin (1998), men først nå fikk han også regien på en likedan film. Finurlige Heist var en middels god kinosuksess, men ble en enda større suksess da den ble lansert på video.

Joe (Gene Hackman) har gjort en tabbe og er tvunget til å pensjonere seg fra forbryterkarrieren. Seilbåtelskeren planlegger å reise vekk med sin kone Fran, men hans bakmann Mickey (Danny DeVito) presser ham til å gjøre en aller siste jobb. De skal rane et transportfly med en stor forsendelse av gull. Det store problemet er at Joe og hans håndlangere Bobby og Don må samarbeide med Mickeys nevø Jimmy (Sam Rockwell).

Tema er nok en gang den aldrende mestertyven som skal pensjonere seg, men som må gjøre et aller siste store kupp. Kombinasjonen av det etablerte kupplaget og det usikre nye kortet fører til konflikter, svik og skiftende allianser innad i gjengen. Mye handler om forberedelser til kuppet og detaljert gjennomføring av det. Samtidig bygges det opp til en Rubiks kube full av plotvendinger og overraskelser hvor det er langt fra sikkert om hvem som lurer hvem. Filmen er for øyeblikket ikke tilgjengelig på noen strømmetjenester.

The Score 

Frank Oz hadde svindlererfaring fra komedieklassikeren Dirty Rotten Scoundrels (Svindlere med stil, 1988) før han laget stjernespekkede The Score (2001). Robert De Niro spiller mestertyven som ønsker å legge karrieren på hylla. Men han klarer ikke å si nei til en siste jobb med mulig høy avkastning. Han kan bruke sine faste utvalgte menn til dataekspertise, muskelmann og sjåfør, ulempen er at han må samarbeide med en ny ukjent partner.

Den profesjonelle skapsprengeren Nick Wells (Robert De Niro) bestemmer seg for at det er på tide å slå seg til ro med kjæresten Diane og holde seg til den lovlige forretningsvirksomheten sin som er en jazzklubb. Problemet er bare at hans partner Max (Marlon Brando) står i gjeld til en gangstersjef og trenger Nicks hjelp til et aller siste kupp. Nick må hjelpe den unge tyven Jack Teller (Edward Norton) til å stjele et svært verdifullt, men velbevoktet septer.

I The Score følger vi forarbeidet og prosessen i detaljer. Tema er det siste oppdrag samt konflikt mellom de ulike personlighetene til den gammeldagse mestertyven og den unge risikovillige tyven. I The Score settes hovedpersonen mot en mindre sympatisk karakter og slik aksepterer vi Robert De Niro som tyv fordi han er mer karismatisk enn den andre. Filmen byr på god kuppfilmunderholdning i et relativt avslappet tempo og på slutten kommer de nødvendige plotvendingene med hvem lurer hvem. Se den på Blockbuster eller iTunes.

Logan Lucky

Steven Soderbergh er blant regissørene som har bidratt mest til kuppfilmsjangeren. Fra bankraneren i Out of Sight (Utenfor rekkevidde, 1998) til Ocean-trilogien. Hans filmer har sympatiske tyver, karakterene har motiv for kuppene og som en moderne Robin Hood stjeler de fra noen som fortjener det. Filmene er krydret med vittigheter og de oser av at de involverte har hatt det gøy. Men på et punkt hadde Soderbergh fått nok av Hollywoods behandling av regissører hvor mangel på frihet var hans største ankepunkt. Side Effects (2013) skulle bli hans siste kinofilm og Behind the Candelabra (Mitt liv med Liberace, 2013) skulle bli hans siste TV-film. Men så hadde han nok en kuppfilmmanus på lur.

Den tidligere fotballstjernen Jimmy Logan (Channing Tatum) mister anleggsjobben på Charlotte Motor Speedway samtidig som han får beskjed om at hans ekskone skal flytte over delstatsgrensen med deres felles datter Sadie. Sammen med bror Clyde (Adam Driver) pønsker han ut et intrikat kupp under det legendariske NASCAR-løpet «Coca-Cola 600» på Charlotte Motor Speedway. Den eneste ulempen er at de må få smuglet sprengstoffekspert Joe Bang (Daniel Craig) ut av fengsel.

Stikk i strid med den såkalte mesterhjernen bak kuppet er dette den alternative hillbilly-heist hvor hjernene har litt mindre mestring. Allikevel følger regissør Steven Soderbergh sjangeren rimelig oppskriftsmessig der Jimmy rekrutterer sin søster Mellie som sjåfør, Joe Bang som sprengningsekspert samt hans to brødre Sam og Fish som håndlangere. En innbitt etterforsker skal prøve å nøste i hva som har skjedd og filmen byr på finurlige plotvendinger underveis. Den er ikke like raffinert som Ocean’ s Eleven, men som en landsbyidiot-variant byr den på like mengder humor. Siden kom Soderbergh med ytterligere en kuppfilm med No Sudden Move (2021). Se Logan Lucky på Viaplay, Blockbuster, SF Anytime og iTunes.

Widows

Etter den stjernespekkede og høyt prisede 12 Years a Slave (2013) skulle regissør Steve McQueen gå i motsatt retning med en neddempet kuppfilm. Han hadde sett den britiske miniserien Widows (Enkene, 1983-1985) i ung alder og det var en historie som hadde gjort varig innvirkning og som han ønsket å fornye. Gillian Flynn, best kjent for bestselgeren «Flink pike», oppdaterte og fornyet manuset til Lynda La Plante.

Etter at Harry Rawlings (Liam Neeson) og hans kompanjonger dør i en eksplosjon under et mislykket ran, blir hans enke Veronica(Viola Davis) truet på livet av den mektige mannen de stjal fra. Da hun finner Harrys detaljerte planer for et kommende kupp beslutter Veronica seg for å fortsette der han slapp og gjennomføre det. Til kupplaget rekrutterer hun de andre enkene Alice (Elizabeth Debicki), Linda (Michelle Rodriguez) og Belle (Cynthia Erivo).

Widows er en uvanlig tilnærming til kuppfilmen med sterke kvinneskikkelser fra forskjellig bakgrunn og ikke minst etnisitet. I tillegg byr historien på uvanlig vis på et lag av korrupsjon og politisk forbindelse til den kriminelle underverdenen. På oppskriftsmessig vis følger vi enkene som gjør omhyggelige forberedelser før kuppet samt det påfølgende resultatet. Nødvendige plottvendinger kommer som perler på en snor. Ettersom den er laget av Steve McQueen er det et godt tilskudd til sjangeren, men sett som en del av hans samlede filmografi er den en av hans svakeste. Ocean’s Eight (Ocean´s 8, 2018) fra samme år er både en kvinnelig fortsettelse og spin-off av Soderberghs franchise, men i bunn og grunn er det ingen god film. Widows kan sees på Netflix, SF Anytime, Viaplay og Blockbuster.

 

Delta i diskusjonen