Det er gått 20 år siden hun stakk av med Gullpalmen og Oscar for Piano, med Holly Hunter i hovedrollen. Nå samarbeider de to igjen i den kritikerroste miniserien Top of the Lake.
BERLIN: Jane Campion kan virke dyster og grå med sitt lange grå hår, men hun har en smit- tende latter og humoren er aldri langt unna.
– Etter å ha sett Deadwood på tv fikk hun en åpenbaring. ”Hva i all verden er det- te? Dette er det mest revolusjonerende jeg har sett”, slo det henne etter å ha sett en episode av tv-serien.
– Det er tv som sprenger grenser – kino- filmen er konservativ, sier Jane Campion til Cinema når vi møter henne. Hun får ikke rost BBC nok for den friheten de har gitt henne. – De oppsøkte meg og fortalte at jeg kunne lage akkurat den serien jeg selv ønsket å lage. Når ga en filmprodusent deg den muligheten?
Det kan føles som alle forlater kino- filmen som et synkende skip og satser på tv. Regissører som Martin Scorsese, Ang Lee, David Fincher, Sam Raimi, Agnieszka Holland og nå også Jane Campion har skiftet til tv. I tillegg har de beste manus- forfatterne tatt samme veien. Ikke rart at man snakker om idétørke i Hollywood.
Jane Campion som lager krim kan sikkert virke overraskende på de som helst kjenner henne fra filmer som Piano og Portrait of a Lady. Men In the Cut som kom for ti år siden var basert på Susanna Moores erotiske krimroman med samme navn.
Elsker krim
– Jeg har alltid lest mye krim og jeg elsker Stieg Larssons trilogi. Jeg begynte å tenke film med en gang jeg hadde lest bøkene. Bøkene er skrevet av en ekte feminist. Han så en gjengvoldtekt da han var femten og ble så opprørt over det at han kjempet for kvinners rettigheter resten av sitt liv. Hvis jeg skal være ubeskjeden og ærlig så skulle jeg ha laget atskillig bedre filmer ut av bøkene hans enn det som er gjort til nå.
Top of the Lake er likevel ikke hennes tv- debut. An Angel at My Table ble først lansert som en tre episodes tv-serie i New Zealand i 1990.
Serien er spilt inn i New Zealand på samme sted i samme området som Ringenes Herre-triologien. Det trolske landskapet er rammen rundt krimhistorien.
Top of the Lake er som hennes andre filmer, kvinnepreget – med kvinner i alle de viktigste rollene. Serien starter med den ensomme tolv år gamle jenta Tui som for- søker å drukne seg. Hun blir tatt med til politistasjonen hvor de oppdager at hun er gravid. Kort tid etter forsvinner hun. Samtidig er en kvinnelig politietterforsker, Robin, spilt av
Mad Men ́s Elisabeth Moss, i området for å besøke sin døende mor. Plutselig finner Robin seg innblandet i en mulig drapsetterforskning og en småby full av hemmeligheter.
Alle har noe å skjule. Det gjelder ikke minst alfamannen Matt (Peter Mullan) –faren til Tui. Han ligner et Hell Angels- medlem, og ser på seg selv som den selv- bestaltede sjefen i småbyen. Hans rå maskulinitet står i kontrast til den opplyste feminismen som gjør sitt inntog på stedet. Inn fra sidelinjen kommer det flyttende en gruppe middelaldrende kvinner på leting etter ”meningen med livet”. De ledes av guruen GJ (Holly Hunter), og de slår seg ned i ”Paradis” – et område de har kjøpt.
GJ har utseendemessig klare felletrekk med regissøren selv.
– Det er mer tilfeldig. Men Holly Hunters rolle er basert på en guru jeg kjente, sier Jane Campion. – Guruen UG Krisnamurti som døde i 2007. Han er det eneste virkelige frie mennesket jeg har møtt i hele mitt liv.
Kontrast
– Det er et utrolig vakkert område, forteller hun. Stedet ligger på Sør-øya i New Zealand og man blir slått av det vakre land- skapet som påvirker et hvert menneske som kom dit. Derfor blir naturen også en sterk kontrast til de grusomheter som foregår.
Jane Campion forteller selv at hun ble helt slått av dett landskapet hun kom dit første gangen. Ikke langt unna ligger et sted heter Paradise i virkeligheten.
– Det er mange mennesker som flytter til dette området i et forsøk på å finne lykken. Men selvsagt finnes det ikke noe paradis på jorden. Jo nærmere de kommer et såkalt ideal, mer smerter det når de opp- lever at det er en illusjon. III