Vi elsker å snakke om populære og suksessfulle filmfranchiser, men vi glemmer de som prøver hardt å bli like populære. Jack Ryan-franchisen er relansert tre ganger gjennom fem filmer og nå kommer en spin-off. Vi tar et gjensyn med alle filmene.

Jack Ryan var opprinnelig en romankarakter i Tom Clancys bøker, men som siden fikk en overgang til det store lerretet. Ryan har i franchisens fem filmer blitt spilt av Alec Baldwin i Jakten på rød oktober (1990) og deretter av Harrison Ford i Patriot Games (1992) og Clear and Present Danger (1994). Siden har yngre varianter dukket opp i relanseringene med Ben Affleck i The Sum of All Fears (2002) og Chris Pine i Jack Ryan: Shadow Recruit (2014).

Nå kommer den sjette filmen i franchisen og nå er det en spin-off film med fokus på karakteren John Clark. John Clark var i romanene seriens andre mest prominente karakter. I filmen Clear and Present Danger ble han spilt av Willem Dafoe, i The Sum of All Fears ble han tolket av Liev Schreiber mens i aktuelle Without Remorse (2021) blir han spilt av Michael B. Jordan. Franchisen tar et grep som ligner på The Bourne Legacy (2012) hvor Jeremy Renner tok søkelyset fra Matt Damon og Without Remorse lå an til å bli et forfriskende nytt syn på serien.

Grunnet pandemien har Paramount Pictures solgt inn Without Remorse til Amazon Prime, men en oppfølger med tittelen Rainbox Six er allerede annonsert og forhåpentligvis blir den å se på kino. Without Remorse kan du se på Amazon Prime 30. april.

Jakten på rød oktober 

Tom Clancys debutroman fra 1984 var løst basert på et mytteri om bord på en sovjetisk fregatt som sporet ubåter i 1975. Sterkt inspirert av filmen om opprøret på Panserkrysseren Potemkin (1925) og Oktoberrevolusjonen i 1917 ønsket offiseren Valery Sablin å lede en ny revolusjon i kampen mot kommunistpartiet, byråkratiet og korrupsjon. Sablin ønskt å føre landet på rett vei, men etter at han hadde tatt kontrollen over fregatten krevde lederne i Kreml avhopperne fanget eller senket. Det endte med at Sablin ble henrettet og først etter jernteppets fall ble historien kjent.

1984, like før Gorbatsjov kommer til makten, dukker en russisk ubåt opp like ved kysten i USA. Den sank kort tid etter, men noe av besetningen ble reddet. Historien er benektet både av sovjetisk og amerikansk regjering, forteller en fortekst. Jack Ryan (Alec Baldwin) ankommer CIAs hovedkontor med etterretning om en ny, teknologisk overlegen sovjetisk atomubåt med navn rød oktober som er på vei til kysten av USA under Kaptein Ramius (Sean Connery) kommando. Ryan frykter det er stridshoder om bord, men de er ikke alene om å søke etter ubåten. Hele den russiske marinen og luftforsvaret prøver nemlig også å finne ubåten som er usynlig for deres sonarer.

The Hunt for Red October (1990) er Paramounts og ubåtfilmens svar på det Top Gun (1986) gjorde for jagerfly. Det er en solid og påkostet spenningsfilm med spektakulære, militære scener og som stadig tar nye vendinger. Den presenterer flere tidsriktige tematiske lag og med sin lansering i 1990 kom den til dekket bord når det gjaldt glasnost, en oppmykning av Sovjetunionen og dens oppløsning. Derfor ble det føyd til en tekst i starten av filmen hvor det ble poengtert at historien utspilte seg før Gorbatsjov kom til makten og før jernteppets fall. I denne filmen spiller Ryan andrefiolin, men flere av hans kjennetegn som analyse og resonering kommer godt frem.

Regissør John McTiernan gjør riktige valg der andre ubåtfilmer tar feil valg: skuespillerne som portretterer sovjetere snakker russisk før de riktignok går over til engelsk når karakterene er etablert. McTiernan hadde revolusjonert actionfilmen med Die Hard to år tidligere, men måtte avslå oppfølgeren grunnet innspilling av Jakten på rød oktober. Mens Die Hard 2 var årets syvende mest sette film var Jakten på rød oktober den femte største suksessen i USA i 1990. Filmen ble utgitt på DVD og Blu-ray og kan blant annet sees på Blockbuster.

Ta et dypdykk i ubåtfilmens verden med Topp 10: De beste ubåtfilmene fra andre verdenskrig og den kalde krigen – CINEMA

Patriotenes spill 

På 1990-tallet skulle Jack Ryan med Harrison Ford havne i det gode agentfilm-selskap. Jack Ryan var en slags mellomting mellom James Bond, den gang i limbo før Pierce Brosnan tok over i GoldenEye (1995), og den friske Jason Bourne-serien som begynte først med The Bourne Identity (2002). McTiernan skulle i utgangspunktet regissere Clear and Present Danger som neste film i serien, men manuset ble aldri godkjent og Patriot Games ble igangsatt. Baldwin ble byttet ut med Harrison Ford ettersom Produksjonsselskapet Paramount skyldte Ford en tjeneste for en film det ikke ble noe av. Samtidig peker andre kilder til at Baldwin hoppet av fordi han ikke fikk godkjenne manus. Regissør Phillip Noyce var en av de store pionerne i australsk film og etter at Hollywood-debuten Dead Calm (1989) ble en kritikersuksess fikk han tilbud om å lage Patroit Games (1992).

Den tidligere CIA-analytikeren Jack Ryan har gått av som etterretningsagent. Han skal begynne å undervise på sjøkrigsskolen, men først tar han med seg kone og datter på ferie til London. Utenfor Buckingham Palace havner Ryan midt i et terroristangrep på et medlem av kongefamilien og han klarer å stanse angrepet. Nå blir Ryan terroristenes mål og hans familie står nå i fare.

Harrison Ford hadde takket nei til Jakten på rød oktober fordi han følte at Ryan var en birolle. Nå som karakteren var hovedrollen takket han ja og franchisen fikk sin første relansering. Ryan er den analytisk og smarte agenten som bruker hodet fremfor kroppen. Han resonerer seg frem til en løsning og kommer dermed ut av den kinkige situasjonen han befinner seg i. Dette blir dessuten visuelt fremstilt i filmen på en kreativ måte. Ryan er ingen actionhelt eller feltarbeider. Han er den klassiske «feil person til feil tid» og som ufrivillig blir del av en eskalerende konflikt.

Filmen har en alvorlig tone hvor Ryan er en irriterende person som irriterer farlige IRA-folk. Patriot Games tar seg god tid til å bygge opp historien og trappe opp spenningen. Når terrorister går etter hans kone og datter vil han tilbake til CIA. Det er en verdensomspennende film som tar oss med på reise fra London til USA og videre til Nord-Afrika. Vi serveres en arketypisk skurk som har et skikkelig skurkemotiv. Harrison Ford skulle for øvrig spille i den IRA-relaterte thrilleren En fiende iblant oss (1997) noen år senere samt ha en litt mer tøysete rolletolkning i neste Jack Ryan-film.

Overhengende fare

På fjerdeplass på listen over skuespillerne som sto for best kinoinntjening i USA var Harrison Ford og castingvalget var klart og tydelig riktig for Patriot Games. Nå var han tilbake i sin andre Jack Ryan-film med Clear and Present Danger (1994) eller Overhengende fare som var dens norske tittel. Noyce var fortsatt regissør og denne gangen introduseres karakteren John Clark.

Jack Ryan (Harrison Ford) tar over som sjef for etterretningen i CIA etter at hans tidligere sjef (James Earl Jones) må tre av for en alvorlig sykdom. Hans første oppdrag består i å etterforske mordet på en presidentens venner, en ledende amerikansk forretningsmann med hemmelige forbindelser til det colombianske narkokartellet. Uten at Ryan er klar over det, har CIA satt John Clark (Willem Dafoe) til å lede en paramilitær styrke mot kartellet.

Andrefilmen med Ford er mer tøysete, har mer humor og glimt i øyet og gir assosiasjoner til Fords Indiana Jones-karakter. Han er en familiefar med to barn og har nå blitt midlertidig sjef mens James Earl Jones, som nå har spilt i alle tre filmene, gjennomgår behandling for kreft. Det livsfarlige Cali-kartellet har noen på innsiden av etterretningstjenesten og Ryan har en utfordrende oppgave foran seg. Mystiske John Clark samler sammen mannskap til et spesialoppdrag i Colombia. Han presenteres som en kynisk leiesoldat, men blir en sentral og viktig karakter i filmen og det CIA-ledede oppdraget. Actionscenene er påkostet og byr på god underholdning. Filmen kan dog minne om en lettvekterutgave av Michael Bay med mye høyteknologisk militærutstyr.

I dag føles den som en 1990-talls spion- og actionfilm som fortsatt befinner seg litt i 1980-tallet.   Regien er ganske god og Ford gir en grei fremføring, men den føles noe datert i dag. Filmen hopper litt for mye frem og tilbake i tid, har et litt intrikat plot som spenner fra maktkamp mellom høytstående, dobbeltspill og ikke minst konspirasjoner. Overhengende fare var en stor økonomisk suksess, spilte inn $216 millioner på verdensbasis og en fortsettelse av franchisen var uunngåelig.

Det absolutte mareritt

Etter to filmer hoppet Harrison Ford av The Sum of All Fears (2002) etter å ha hatt problemer med manuset. Deretter avslo Phillip Noyce et honorar på 6 millioner dollar og dro tilbake til Australia for å lage den mer personlige Rabbit-Proof Fence (2002). Ben Affleck takket ja til Ryan-rollen og så kom regissør Phil Alden Robinson inn i bildet. Han førte karakteren tilbake til det Alec Baldwin hadde etablert i Jakten på rød oktober. Filmen hopper i tidslinje og later dermed som de tre tidligere filmene ikke eksisterer.

I 1973 blir et israelsk jagerfly med en atombombe om bord skutt ned, for så havne på avveie 23 år senere. Amerikas frykt for den kalde krigen vekkes til live etter at Russlands president dør og etterfølges av en mann med en mystisk fortid. Jack Ryan (Ben Affleck) har stor kjennskap til arvtageren og hentes inn av den amerikanske presidentens rådgivere. Situasjonen tilspisser seg når CIA oppdager at tre russiske atomforskere har forsvunnet samtidig som en gruppering er i ferd med å skape ubalanse og terror.

The Sum of All Fears opererer på et høyt plan og byr på den klassiske spenningen som preget filmer fra den kalde krigen, men nå ispedd moderne terrorisme og kontraspionasje. Tom Clancys roman ble lansert i 1991 og hadde terrorister fra Midtøsten i handlingen, men med innspillingsstart i 2000 ble terrorbildet i filmen modernisert til en tidsriktig høyreekstrem fascistisk gruppering. Filmskaperne mente at terrorister fra Midtøsten var utdatert, men lite viste de om at få måneder etter at de var ferdig med innspillingen så opplevde verden 11. september.

Det er en svært strømlinjeformet historie som flyter godt, introduserer karakterene på godt vis og har en god regi og fortellerform. Ryan er ingen uovervinnelig Jason Bourne-karakter, men en ordinær analytiker som må finne løse tråder og spor for å redde verden. Morgan Freeman briljerer som rådgiver og tar over stafettpinnen fra James Earl Jones. John Clark er den nådeløse og ustoppelige feltagenten, spilt av Liev Schreiber, som rydder opp der Ryan kommer til kort. The Sum of all Fears er en svært vågal Hollywood-film og spesielt når vi vet den kom knapt et år etter 11. september. I et gjensyn med alle filmene fungerer denne klart best etter Jakten på rød oktober. Dessverre skulle Afflecks flopp Gigli (2003) sette en stopper for kommende filmer med Jack Ryan.

Jack Ryan: Shadow Recruit

Nok en gang skulle franchisen relanseres og atter en gang skulle man fortelle Jack Ryan fra begynnelsen. Manus var ikke basert på noen eksisterende Tom Clancy-roman, men tok utgangspunkt i ulike personer og begivenheter fra romanene. I rollen som den fjerde varianten av Jack Ryan gikk Paramount Pictures for sin egen helt fra Star Trek-franchisen; Chris Pine. Kevin Costner, som ironisk nok hadde takket nei til rollen i Jakten på rød oktober fordi han skulle lage Danser med ulver (1990), er nå CIAs rekrutteringssjef. Bestillingsregissør Kenneth Branagh regisserer og caster dessuten seg selv i rollen som antagonist, den russiske forretningsmannen Viktor Cherevin.

Under sin tjeneste som marinesoldat i Afghanistan blir helikopteret Jack Ryan (Chris Pine) sitter i skutt ned. Under rehabiliteringen møter han Cathy Muller (Keira Knightley) og rekrutteres av CIA-agenten Thomas Harper (Kevin Costner). Oppdraget er å avsløre finansiering av terror på Wall Street, men under et oppdrag i Moskva havner han i kryssild fra russiske terrorister som planlegger et stort angrep på USAs økonomi.

Filmen trekker tråder fra The Sum of all Fears og bruker 11. september som en utløsende katalysator for historien. Men fortellermessig er Jack Ryan: Shadow Recruit (2014) en veldig tungvint fortalt runddans med stadige hopp i tid og sted. Selv om filmen teknisk og visuelt sett er laget på godt vis blir man verken grepet av den eller dratt skikkelig inn i historien. Karakterene er for overfladiske og det er for rotete fortalt. Det presenteres komplott, kontraspionasje og action på høyt nivå. Det er den klassiske historien om analytikeren som ufrivillig blir feltagent og som plutselig befinner seg i et Mission: Impossible-scenario. Nå er plutselig Ryan like tøff som Jason Bourne og Ethan Hunt.

Filmen har et sentralt element med datainnbrudd og hacking som ofte høres spennende ut på papiret, men technothrillere tåler sjelden tidens tann. Branagh er ingen god regissør og regisserer sine filmer som et produkt. Mens filmen mangler god historie, fortellerglede og lett kan bli glemt spiller Branagh på interessant vis en nesten identisk rolle som den han har i Tenet (2020). Filmen kostet ca. 60 millioner dollar og spilte inn litt over det dobbelte. Dermed ble sluttresultatet at det ikke var vellykket nok til å videreføre franchisen med denne besetningen.

Les intervju med Kenneth Branagh fra lanseringen av Jack Ryan: Shadow Recruit her Jack Ryan -en ganske alminnelig mann – CINEMA