Nok en gang lever den spanske filmskaperen Pedro Almodóvar en film med imponerende kvaliteter i alt fra regi til skuespill, for, klipp og musikk.  Parallelle mødre er en av hans mest politiske filmer.

Historien foregår i nåtid, men Almodóvar stikker også fingeren inn i de politiske sårene fra den uforløste fortiden under Franco.

I hovedrollen finner vi hans faste samarbeidspartner Penelope Cruz. 47-årige Cruz spiller den førstegangsfødende Janis i en rørende fortelling som berører  både på personlige og samfunnsmessige plan.

Når vi først møter Janis, gjør hun en fotoseanse med Arturo (Israel Elejalde), en rettsmedisinsk arkeolog. Hun spør ham om han kan hjelpe til med å grave ut et sted i hjembyen hennes der flere familiemedlemmer og naboer ble henrettet og gravlagt under den spanske borgerkrigen. Samtidig innleder hun også en affære med ham. Det ender med at hun blir gravid og velger å beholde babyen, men samtidig gjør hun det klart ovenfor Arturo at hun hverken forventer eller krever noe av ham.

LES OGSÅ: Pedro Almodóvar: – Jeg må føle lidenskap

På sykehuset deler hun rom med den enslige tenåringsmoren Ana (Milena Smit), som er ung nok til å være hennes egen datter. De to kvinnene føder nesten samtidig, og bestemmer seg for å holde kontakten mens døtrene vokser.

Morsrollen

Mange regissørene ville ha en vanskelig tid å holde alle ballene i denne historien i luften – ikke minst med borgerkrigens subplot, men mesteren Almodóvar takler det uten problemer.

Hovedfokuset ligger likevel på kravene til morsrollen og måten kvinner alltid har tatt utfordringene på, ikke alltid perfekt, men med lidenskap. Han viser igjen at ingen mestrer et kvinnesentrert melodrama bedre enn ham.

I likhet med hans forrige film, den løst selvbiografiske Smerte og ære (2019), bobler frykten for at tiden renner ut under historien. På overflaten tar Almodóvar for seg spørsmål om morsrollen og hva det betyr for kvinner i ulike livsstadier: Anas ungdom og rikdom blir satt opp mot hennes kalde familie, mens Janis’ alder blir kompensert for av hennes  krets av nære venner og familie.

Parallelle mødre har blitt belønnet med to Oscar-nominasjoner; for beste skuespillerinne for Cruz og for Alberto Iglesias’ nydelige dramatiske originalpartitur – det er usedvanlig velfortjent.