Tidligere har amerikanske studiosjefer bedt Tommy Wirkola om å dempe sitt varemerke med drøye påfunn. På Violent Night derimot ble han spurt om å legge inn mer grenseoverskridende.

På 15 år har Tommy Wirkola gått fra å vise lokalprodusert film til et hundretalls nordnorske publikummere til å ha premiere for 4000 i New York. Hans splatterkomedie Død snø (2009) ga ham innpass i Hollywood hvor han laget Hansel & Gretel: Witch Hunters (2013) og What Happened to Monday (2017). Nå er han kinoaktuell med sin overdrevne og forrykende julefilm Violent Night produsert av de samme folkene som sto bak John Wick og Bullet Train. Cinema møtte Wirkola under Ramaskrik filmfestival hvor han blant annet kom for å gi en sniktitt på Violent Night.

I Violent Night planlegger en gjeng kjeltringer å bryte seg inn i en rik families herskapshus på julekvelden. Alt ligger til rette for det perfekte brekket, helt til en uventet gjest dukker opp.

– Da jeg fikk manuset sa de at det hovedsakelig var Die Hard, men med julenissen. Og det synes jeg hørtes interessant ut. Jeg leste manuset og det var veldig min type film. Det er den andre filmen med et manus jeg ikke har skrevet selv. Manuset var utrolig bra, fra de samme forfatterne som har skrevet Sonic the Hedgehog-filmene, men veldig annerledes, veldig r-rated, blodig og veldig morsomt.

– Og filmen er Die Hard med julenissen, det stemte veldig godt med beskrivelsen, påpeker Wirkola.

I hovedrollen som julenissen ser vi David Harbour som i tillegg til å spille Hellboy er mest kjent for sin rolle i TV-suksessen Stranger Things. 

– Det var for litt over et år siden jeg fikk manuset, så castet vi David Harbor fra Stranger Things i hovedrollen. Med en gang man får den første stjernen på plass, og han hadde bare et lite vindu med noen måneder fri, da er det lett å si til studioet at har dere lyst til å lage filmen med ham så er det nå vi må filme det. Og da var det bare å kjøre på.

Tommy Wirkola vokste opp i Alta og skulle derfor ikke være fremmed for litt kulde, men…  

– De klarte utrolig nok å finn en kaldere plass enn der jeg kommer fra. Winnipeg i Canada. Vi filmet den fra januar i år. Jeg kom nettopp fra Canada hvor den var ferdig med post production og viste den i New York for første gang på Comic Con som gikk veldig bra

Violent Night kommer svært brått på. Det er under et år fra prosjektet ble annonsert til den har premiere, hvordan er det mulig?

– Det går med et studio bak seg. Når de først presser på den grønne knappen så hiver de bare inn penger til det ordner seg. Det var et begrenset budsjett sammenlignet med andre Hollywood-filmer, men vi hadde gode produsenter.

– Jeg kjente folkene. Hva som funket, hvem som var flink og ikke flink. Det var intenst, og det gikk kjapt i pre production.

Er det en typisk Wirkola film?

– Da jeg fikk manuset var det første jeg sa til produsentene at det føltes som om jeg var født til å lage filmen. Det var veldig mye min humor. Mye action, forteller Wirkola før han føyer til at det du ser i traileren er ingenting i forhold til hvor langt vi tøyer strikken, men den har samtidig et stort hjerte og føles som en julefilm. Det er viktig for meg.

– Jeg Liker godt å blande ekstremt blod og gørr med humor.

Men er det en julefilm?

– Mitt store mål, da jeg gikk inn i denne filmen, var når folk gikk ut fra kinosalen så skulle de føle at de hadde sett en julefilm.

– Referanse til julefilmer … Die hard helt klart. Uten å avsløre er det også mange andre julefilmer, spesielt Hjemme alene, har et par sekvenser som lener seg til, og har det artig med den.

Men alt har ikke bare vært fryd og gammen for Wirkolas Hollywood-eventyr. I tillegg til spennende fordeler har det også vært utfordringer med å lage studiofilm.

– Den første jeg laget der borte, Hansel & Gretel: Witch Hunters var en veldig interessant opplevelse. Jeg hadde bare laget Kill Buljo og Død snø før jeg dro dit for å lage film. Jeg var vant til crew på ca. 15, stk og, plutselig hadde jeg et crew på over 200. Jeg lot som jeg visste hva jeg gjorde, men jeg visste ikke hva jeg gjorde. Prosessen med å lage en film for et studio er veldig interessant og veldig annerledes og tøff til tider. Jeg visste ikke hvem jeg skulle smiske til, og ikke smiske til, det var nytt for meg. I tillegg så studiosjefen på Paramount aldri filmen jeg så, vi hadde ikke samme visjon. Så Hansel & Gretel-filmen ble veldig annerledes enn det manuset jeg skrev. De pushet konstant tilbake og sa du kan ikke gjøre det eller det. Du må klippe det bort, fjerne det, dette var for drøyt. Det var en veldig irriterende opplevelse og selv om filmen gjorde det bra finansielt, ble det slakt av kritikerne. Og det var ekstra irriterende siden det ikke ble min visjon.

– Og det var faktisk også grunnen til at jeg rett etterpå dro for å lage Død snø 2. Da jeg skrev manuset med Vegard og Stig Frode fikk jeg ut veldig mye aggresjon som jeg tror man ser i filmen.

Wirkola trives med å vekselsvis lage film i USA og i Norge. Mens nå sparkede studiosjefer i USA har skapt konflikter og lagt restriksjoner med Hansel & Gretel, opplever han en befriende frihet i Norge. 

– Den gjorde det bra finansielt, tjente enormt gode penger og har blitt en film som blir snakka om, men når jeg ser filmen, synes jeg det er ganske plagsomt å se på fordi jeg tenker jeg skulle gjort helt andre ting enn som studioet ville og tvang meg til å gjøre.

– Død snø 2 og i I onde dager er de jeg har fått mest skryt for, de er laget uten noen hindringer. Alle er med, og man gjør det man vil. Stoler på visjonen, ikke at min visjon er så briljant, men alle er enige. Det er ingen krangling som kan gjøre filmen svakere. Vi bare prøver det her og ser om det funker.

Violent Night er derimot laget hos Universal Pictures og var ifølge Wirkola en langt mer hyggelig opplevelse.

– Det er ikke samme budsjett som Marvel, det er et lite budsjett i Hollywood standard, men stort for meg og som gjør at man har større frihet når det kommer til det kunstneriske. Og i stedet for å holde oss tilbake så var det bare å kjøre på. Det var 5-7 ganger hvor jeg sendt manuset inn til dem og forventet at de skulle si nei. Ingen sjanse om dere skal gjøre dette, men de sa bare kjør på. Jeg tror at de skjønner at hvis en film som skal ha full kinolansering, at den skulle ha en sjanse på kino, så må den ha noe ekstra ved seg. Den må ha en brodd, en attityde, den må ha noe som gjør at den skiller seg ut. Jeg er ekstremt fornøyde med filmen og gleder meg til å vise den fram.

Der Wirkola ble holdt tilbake på Hansel & Gretel kom det nå ønske om flere drøye ting.

– På den her filmen var ting veldig annerledes. Vi hadde et manus som alle var enige om og hva vi ville gjøre, og tonen å gjøre de i, hadde ikke en eneste stor diskusjon. Når jeg viste filmen til studioet for første gang var det par drøye ting, men de ba om mer. Så det tyder på at vi hadde sett samme film hele veien.

Det ligger en fortsettelse av den røde tråden fra I onde dager til Violent Night. I onde dager handler om et par på hyttetur hvor mistanke om utroskap fører til stadig eskalerende vold, utført med humoristisk snert.  

– I onde dager skulle egentlig gjøres i USA, men så kom pandemien, så måtte den gjøres om til norsk. Hvis vi hadde gjort den i USA så hadde det blitt vanskelig å få gjort den like vill som den ble til slutt. Det er alltid fordeler og ulemper, der borte er det midler og distribusjonsnettverk, mens i Norge er det kreativ frihet.

– Kreativ frihet det viktigste. Jeg vet hva jeg er flink til og god til, og hva jeg kan gjøre. Hvis jeg ikke får laget det jeg vil så blir det dårlig.

Også Wirkolas What Happend to Monday var en Hollywood-film. En dystopisk framtidsvisjon satt til et autoritært samfunn, men hvor filmen gradvis eksploderer i blodige plottvendinger. Er det vanskeligst å få finansiering i Norge eller å måtte forholde seg til amerikanske filmstudioer?

– Jeg synes det er like vanskelig. Å få en film opp å gå, mange har beskrevet det på mange forskjellig måter, men jeg tror det var John M. Jackobsen som beskrev det på best måte. Han sa det er som å dra ut og fiske i båt med 100 fiskestenger. Å få grønt lys og få laget en film er som å få napp på alle 100 fiskestengene samtidig. Det er så mange ting som skal klaffe perfekt for å få en ting til å gå. Det gjelder både der borte og her hjemme.

– I Norge er det lettere å få det kreative opp å gå, men det er vanskelig å oppdrive penger. Mens i USA er det omvendt, du må du få på plass skuespillere for å få grønt lys. Men med en gang du kommer til det punktet, da er det gå og her er pengene.

Din nylige rolle som produsent på Leave, handler det om å støtte opp under nye folk som vil lage sjangerfilm i Norge?

– Hvis jeg kan bidra, absolutt! I dette tilfellet, var det fordi jeg kjente Dave og Alex fra tidligere av (henholdsvis produsent og regissør red. anm.). De spurte om jeg hadde lyst til å være med som kreativ produsent, selv om jeg ikke har produsentgenet når det kommer til det praktiske med penger og slike ting. Men jeg har opparbeidet meg en del erfaring når det kommer til manusutvikling og horrorfilmer, og vet hva som funker og ikke funker. Og jeg kan hjelpe til med casting og slike ting.

Wirkola er ikke den som har hentet ut mest støttemidler fra Norsk filminstitutt, men en gang var Wirkola tiltenkt regijobben på storfilmen Birkebeineren. Hva skjedde egentlig?

– Hvis jeg husker rett så var det slik at vi søkte Birkebeineren, men vi fikk ikke støtte. Samme runde fikk Tordenskjold med Morten Tyldum som regissør støtte, men han trakk seg da han skulle lage The Imitation Game. Så spurte produsentene meg om jeg kunne tenke meg å gjøre Tordenskjold, som jeg var ekstremt giret på og jeg gjorde en omskriving på manuset. Da neste runde kom, så ble Tordenskjold søkt på nytt med meg som regissør, og Birkebeineren med ny regissør Nils Gaup. Men da fikk Birkebeineren støtte, men ikke Tordenskjold. Så tolk det som du vil.

Mens Tordenskjold-prosjektet til ca. 75 millioner kroner klappet sammen og har aldri siden blitt realisert, har det likevel tikket inn litt midler til Wirkolas filmer.

– For lenge, lenge siden fikk vi litt penger fra filmfondet til å fullføre Kill Buljo og litt penger til maunsstøtte på Død snø 2, tror det er det vi har fått som vi har søkt på. Ellers har jo etterhåndsstøtte vært gull for oss fordi det er det eneste som gjorde det slik at vi kunne lage filmer i Norge. Nå er den tatt bort og gjør det enda vanskeligere. Når det kommer til søkt produksjonsstøtte, har jeg aldri fått midler til en eneste film.

– I starten var vi så heldig at vi klarte å lage både Kill Buljo og Død snø utenfor systemet, og hvis vi skulle gått rundt og ventet på at vi skulle få penger så hadde vi ikke sittet her i dag. Fått lov til å gjøre det jeg har gjort i 15 år nå. Jeg vet det er vanskelig, at det er mange om beinet i hver søknadsrunde, men det er ikke å legge skjul på at jeg og mine produsenter føler at vi ikke har blitt prioritert

I 2016 lanserte Wirkola sitt store pasjonsprosjekt om det dramatiske slaget om Narvik. Er det en mer voksen og seriøs Tommy Wirkola som ønsket å lage en film om andre verdenskrigfilm?

– Den har jeg hatt lyst til å lage veldig lenge, siden Død snø-dagene. Det handler om at min bestefar kjempet i Narvik. Jeg har aldri møtt ham, han døde før jeg ble født, men det har vært mange historier rundt dette. Jeg har alltid vært interessert i krigen på grunn av det, men den andre Narvik-filmen fikk støtte.

– Ser du den her filmen så har jeg ikke blitt voksen, skyter Wirkola inn med referanse til Violent Night.

– Som alle regissører har jeg lyst til å prøve nye ting. Jeg er veldig glad i krigsfilm, har sett mye med faren min da jeg vokst opp, og har fremdeles lyst til å lage en. Har et manus vi jobber med, sammen med de jeg skrev I onde dager med. Det er ikke en klassisk krigsfilm, men mer Tarantino-aktig inspirert. Ja, en men on mission-film rett og slett

Altaværingen er fortsatt usikker på hva som blir hans neste film, men han prøver å få igangsatt et manus i Hollywood på nyåret. Er også neste prosjekt en horrorfilm?  

– Det vet jeg ikke helt enda. Etter I onde dager og Violent Night kjenner jeg at jeg bør ta en liten pustepause. Det er et par ting som jeg skriver på. Jeg føler at det neste prosjektet kanskje ikke er horror, men jeg har lyst til å lage en større horrorfilm på et tidspunkt igjen. Så lenge jeg føler jeg kan lage noe nytt og artig. Det er et annet manus skrevet for lenge siden, som vi nå vi prøver å få laget i USA med en annen regissør. Målet er å begynne produksjon i starten av neste år.

– Akkurat nå er det uvisst hva jeg gjør som neste.

Og avslutningsvis, har du en topp tre julefilmer?

– Da blir det Die Hard, så blir det National Lampoon’s Christmas Vacation og Scrooged med Bill Murray.