Cinema treffer Ida Elise Broch for å snakke om Julestorm på hotellet Amerikalinjen som ligger i de gamle lokalene til rederiet med samme navn. Skipene deres fraktet titusenvis av nordmenn til USA før flyet tok over.

(AMERIKALINJEN-OSLO) Julestorm er lagt til vår tid hvor flyet har tatt over fra passasjerskipene. I filmen møter vi folk fra hele verden som har strandet på Gardermoen lille julaften grunnet uvær – på vei hjem til julefeiring. Det meste av handlingen i de seks episodene finner sted på Gardermoen flyplass.

Julestjerne

Ida Elise Broch har blitt Netflix´ egen julestjerne etter suksessen til to sesonger med megasuksess for Hjem til jul og nå Julestorm.

–Hvordan opplever du det selv – plutselig er det jul igjen og du er over alt?

­–Det er riktig som du sier – jeg føler med som en slags julenisseskuespiller. Kanskje det er jeg som er julenissen? sier hun med et smil. –Det er selvsagt kjempestas – det er alt jeg har drømt om egentlig som har gått i oppfyllelse. Det var veldig god respons etter Hjem til jul.

­–Noe av det interessante er jo at norskspråklige Netflix-serier får til det norsk film har problemer med – å finne et stort internasjonalt publikum. Hvorfor tror du det er slik?

­–Verden har åpnet seg veldig, og sånn er jo Netflix helt rå. Jeg ser jo mange dokumentarer og filmer fra forskjellig land og synes det er veldig spennende.

 

Liv i transitt

–Hva er forholdet ditt til flyplasser?

–Jeg liker ikke å være i transitt – det synes jeg er slitsomt. Det er et slikt pauserom som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal fylle, og så er det dyrt. Jeg ikke spesielt imponert over maten. Men man får jo tid til ettertanke, om hva som skjer nå verden stopper opp, som i Julestorm. Her er det snøstorm og folk fra hele verden blir stengt inne på en flyplass hvor reisen begynner å gå innover og hvor relasjonene til de man har – eller nye folk kan føles litt problematisk. Det er noe av det samme som skjedde da vi fikk korona og alle måtte holde seg på rommet sitt – sånn føles det på flyplass.

På en flyplass er man enten for sein eller alltid altfor tidlig ute. Jeg hører til de som er for seint ute. Jeg synes det blir mye stress og løping til gate. Jeg synes jeg alltid må løpe til gate. Jeg har aldri hatt noen dramatiske opplevelser på flyplass, men synes bare generelt at det er slitsomt.

Elsker rollen

–Du har blitt en fast skuespiller på juleseriene til Per-Olav Sørensen. Hvordan opplever du ham som regissør?

­–Jeg elsker å jobbe med Per-Olav. Han er veldig en skuespillerregissør. Du føler deg sett og det er rolig på sett. Han klarer å visualisere – og han har kunnskap nok til å forandre på stedet hvis det er nødvendig. Han er så dyktig. Det har vært et høydepunkt å få jobbe med ham igjen.  Jeg tror alle kan underskrive på det.

Dette er joe en slags vevshistorie og der er Per-Olav veldig god. Han klarer å se alle. Jeg er veldig imponert over hvordan det har funket. Det kunne oppleves veldig kaotisk under innspillingen. Men det funker til de grader. Jeg synes det er veldig spennende å drive mellom historiene. Det er kult at mann tørr å risikere noe – lage noe annerledes. I film virker det ofte som det er mangel på originale ideer med mange remakes, så man blir veldig glad når det er noe som kommer med noe eget.

Språk og dynamikk

–Her er det er veldig internasjonalt cast – hvordan påvirker det dynamikken under innspilingen?

–Vi nordmenn er jo gode på å forstå danskene og svenskene -andre veien er det litt vanskeligere. Jeg insisterer på å snakke norsk til dansker og svensker selv om de snakker engelsk til meg. Det var veldig spennende å jobbe med et så internasjonalt ensemble som her. Ikke minst lærerikt å se hvordan folk jobber og bli kjent med nye kolleger – det er bare noe man vokser på.

Mesteparten av serien er spilt in på Gardermoen. Under innspillingen fikk man sperret av deler av flyplassen, mens alt ellers var som vanlig på flyplassen.

–På et slikt sted er det er jo omstendigheter er vanskelig å styre. Midt under en dialogscene kunne det komme en annonsering over høyttalerne. Utenom det så fungerte det veldig bra. Det var litt gøy å jobbe der og bli på hils med de som jobbet der. En gang måtte jeg gjennom sikkerhetskontrollen or å komme inn på en annen avdeling på flyplassen. Da måtte jeg gå gjennom der i kostyme. Det var plakater av meg overalt. Det var en kjempeplakat der med meg i kostyme og det eneste jeg kunne vise som personbevis til kontrolløren var en mikrofon for å komme gjennom kontrollen.

Diva og jul

­–Karakteren har jo navner ditt, Ida, også. Er det tilfeldig?

–Karakteren er faktisk litt basert på Ida Maria – hun rockestjernen. Så deler vi navn, så det jo litt morsomt.

–Hvordan jobbet du med karakteren, hun er jo en veldig spesiell karakter her.

–Mye ligger i manus. Det handler om å forstå karakteren. Mye er mange ganger gitt i kostyme og sminke. Det er ofte en veldig fin inngang til karakteren. Jeg syntes det var gøy å spille litt på humor om at man er diva – Vær litt sånn Mariah Carey – og så gå litt dypere som jeg håper flere kjenner seg igjen i. Det handler om å søke seg inn i hvem man egentlig er, og hvem man har.

–Her har Lars Saabye Christensen vært med å manussiden, hva har det betydd å en av Norges fremste forfattere med på laget?

–Det veldig kult. Da vet du at det er solid og gjennomarbeidet og gjennomtenkt. Da jeg så det ble jeg veldig beroliget og gledet meg ekstra.

–Hva er forholdet ditt til jul?

–Jeg liker jula. Når vi kommer til november blir det veldig mørketid, men når vi nærmer oss jul lyssettes det i gatene. Det blir rett og slett en koselig tid, sier Ida Elise som eller alt å dømme får nok en julesuksess hos Netflix.