Her i Norge har vi av en eller annen merkelig grunn en forvitret tradisjon om å se Grevinnen og hovmesteren (1963) (eller Dinner for One som den opprinnelig heter), på tross av at den er omtrent like underholdende som å sitte fast i bilkø.

Det er både forunderlig og trist at vi må utsette oss selv for tidenes minst morsomme sketsj hvert bidige år, særlig når det finnes en rekke andre nyttårsfilmer som får alt for lite oppmerksomhet.

Som for eksempel den kriminelt undereksponerte sci-fi thrilleren Strange Days (1995). Ikke bare er dette en knakende god film med et intrikat plot som får en ekstra brodd sett gjennom dagens lys, men handlingen utspiller seg også på selveste nyttårsaften 1999, og viser forrige årtusens siste fest som et forrykende spetakkel.

Når vi tenker tilbake til nyttårsaften 2000, så har de fleste kanskje bare beduggede minner, og mange har nok glemt hysteriet rundt det beryktede Y2K-problemet som ble hauset opp til å være verdens undergang. Last Night (1998) tar for seg panikken fra flere vinkler, men istedenfor å vise dommedagen som en dataanimert masseødeleggelse (*kremt* Roland Emmerichs 2012) har karakterene i Last Night helt egne måter å tilbringe verdens siste natt.

En ganske annerledes måte å markere årsskiftet på, er å finne i samfunnssatiren Snowpiercer(2013). Her benytter kulturelle stereotyper anledningen til å hugge hverandre ned med øks, i håp om å opprettholde hierarkiske klasseskiller. Folk har jo tross alt forskjellige måter å feire på, og dette er absolutt en tankevekkende kutyme.

Kjærlighet og andre uhumskheter

Om du er mer i det amorøse hjørnet, har du også et godt alternativ i About Time (2013). Filmen er å regne som en slags spirituell oppfølger til alle kvinners julefavoritt Love Actually, med omtrent like mye romlemantisk kliss som det måtte innebære. Den er også laget av samme regissør, og innehar mange av de samme skuespillerne, men denne gangen er handlingen altså lagt til nyttårsaften og tidsreisende turtelduer, derav den finurlige tittelen.

Men skal man først nevne reising i tid og nyttårsfeiring i samme setning, kan man ikke utelate å bringe The Time Machine (1960) på banen. Her får vi møte selveste HG Welles som reiser rundt i tiden på en skikkelig retrofuturistisk doning. Og ja da, vi er klar over at historien fikk en nyinnspilling i 2002, men ser det som best om den versjonen forblir i fortiden.

Om du heller er i humør for en skummel nyttårshistorie, er naturligvis klassikeren Rosemary’s Baby (1968) en av de øverste på lista. Ikke bare byr den på et morsomt tilbakeblikk til 60-tallets måte å feire nyttårsaften på, men den gjør også sitt for å forbedre verdens overbefolkning, ved å skremme ethvert ungt par vekk fra tanker om familieforøkning.

En annen klassisk nyttårsthriller som også må nevnes, er selvfølgelig Angel Heart (1987). De fleste har kanskje opplevd å drikke litt for mye en eller annen nyttårsfeiring, men det er nok få som har såpass hard blåmandag som karen i denne filmen. Filmen har etter hvert blitt en såpass stor kultklassiker at du nærmest ikke kan leve på internett uten å snuble over spoilere, så her lønner det seg bare å hoppe i det uten å lese om den på forhånd.

Raketter og bananskall

Er det humor som står på plakaten, har du et godt alternativ i antologifilmen Four Rooms (1994), hvor du får se fire svært forskjellige måter å markere slutten på året. Enten det er hekser, mafia, krakilske snørrvalper eller lemlesting som kiler lattermusklene mest, finner de fleste noe å like i dette Tarantino-prosjektet.

Ren slapstick har også sin plass på nyttårsaften, og da må vi jo selvfølgelig gjøre ære på sjangerens absolutte konge: Charlie Chaplin. The Gold Rush (1925) handler til dels om den berømmelige fillefransens forsøk på å stelle i stand en skikkelig nyttårsmiddag, som selvfølgelig ikke går etter planen.

En særegen dramakomedie med en minneverdig nyttårsscene, er Boogie Nights(1997). Siden filmen nå har rukket å bli 20 år, er det absolutt på tide å børste støvet av pornoindustriens historie. Og som en ekstra bonus får du dessuten en beleilig unnskyldning for å se litt naken hud.

Når vi beveger oss inn i dramaets verden, er det lite som er så vakkert som japanske Hana-Bi(1997). For å være helt ærlig, så har denne filmen egentlig ikke så mye med nyttårsaften å gjøre, annet enn at tittelen betyr «fyrverkeri». Men filmen er så god at jeg alltid leter etter en unnskyldning til å droppe den inn i enhver samtale, så der fikk du den.

Er det action som frister, vil jeg anbefale Carpenter klassikeren Assault on Precinct 13 (1976). Her møter du en håndfull politimenn som bruker årets siste aften til å forsvare en politistasjon mot et angrep av morderiske slemminger. Eller er det egentlig helt klart hvem som er snill og slem? Det må du finne ut av selv. Filmen fikk også en nyinnspilling i 2005, men som vanlig er det originalen som gjelder.

Triste greier

Når man jobbe med slike listesaker, er det bedrøvelig å se hvor mange gamle favoritter som har fått elendige nyinnspillinger, men heldigvis er ikke Gudfaren 2 (1974) blant disse. Og her finner vi virkelig en juvel av en nyttårsscene, som er like tragisk som den er spennende. Hvis det virkelig finnes noen av magasinets lesere som fortsatt ikke har sett denne, så skal jeg ikke avsløre mye, men for alle oss andre vil nok setningen «I know it was you, Fredo» være nok til å gi gåsehud.

Skal det være skikkelig tragisk, så kan du like ta et gjensyn med Sunset Boulevard. (1950), som ironisk nok har holdt seg særdeles godt med årene. Filmen handler om en aldrende Hollywoodstjerne, som nekter å innse at hennes tid er forbi, og viser et kjendishysteri som er minst like aktuelt i dag.

Det finnes en haug av andre nyttårsfilmer jeg kunne nevnt, men nå har du i alle fall fått et lite knippe alternativer, som alle er mer underholdende enn den bedrøvelige Hertuginnen og hovmesteren.

I verste fall har jo NRK også et tilbud for de som synes festen ikke er komplett uten en real innsprøytning med sosialpolitiske tenketanker for å underbygge monarkiets verdier. Men hvis du først skal se på konger og dronninger, så kan du like gjerne kjøre på med drager og trollmenn også, så hvorfor ikke heller sette på Ringenes Herre maraton?

Godt nytt filmår!