«Lærerværelset» var årets tyske Oscarkandidat. Det er en glimrende fortalt historie om hvordan små bagteller kan ende i en katastrofe.

PÅ KINO FRA 3. MAI: På en offentlig skole i Tyskland er lærerne desperate på grunn av flere tyverier som har skjedd på skolen. Uten noen form for takt avhører ledelsen elevrådsrepresentantene i håp om å finne en informant, noe som selvsagt ikke skjer.

Når de er helt tomme for ideer, ber de elevene om å vise lommebøkene sine for å se hvem som har ekstra penger. Dessverre for et av barna, hadde han mye penger i sekken den dagen og blir derfor mistenkt.

Er dette lovlig? Selvfølgelig ikke! Det er ikke engang smart gjort. Skolens nye lærerinne, Carla Nowak (Leonie Benesch), vet dette. Hun er overrasket over å se mengden dumme ting hennes medlærere gjør for å fange den antatte tyven.

Probleme tårner seg opp

Det er her Carla innser at hun kan la kameraet på sin PC stå opptak, og peke rett på jakken der hun tidligere har lagt igjen lommeboken med noen euro i lærerværelset. Når hun kommer tilbake, har den belastende videoen blitt tatt opp: tyvens ansikt kan ikke sees, men i rammen kan du se den karakteristiske blusen hun har på seg. Carla vet nå hvem tyven er.

Det som virker som slutten på problemet er ikke annet enn toppen av et enormt isfjell som utløser en krise så monumental at den er utenkelig. Lærerne er rasende fordi «noen» gjør opptak av dem uten tillatelse, elever er opprørte over lærernes konstante trakassering, foreldre som – med rette – legger press på lærerne som bare ikke vet hvordan de skal sette orden.

Til og med elever som skriver skoleavisen krever svar, sistnevnte i en fantastisk scene hvor de små journalistene stiller Carla til veggs med spørsmål.

Polarisering

I sin fjerde spillefilm leverer den tyske regissøren og manusforfatteren Ilker Çatak sin beste film som setter søkelyset på både skolesystemet, forbrytelser og straff. Her spiller det ingen rolle hvem den mystiske tyven er som har satt alle ansatte og elever på skolen i sjakk; det interessante er å se hvordan manuset (skrevet av Çatak selv sammen med Johannes Duncker) blir en intelligent sosiopolitisk allegori om rettferdighet, ytringsfrihet og generelt om hvordan polarisering blir kreften som spres i ethvert politisk og sosialt system.

Fokuset holdes og spenningen fokuseres på Carla, glimrende spilt av Leonie Benesch, som for hvert skritt hun tar, synker dypere ned i en sump av motsetninger, påstander, sinne og åpenhjertig raseri rettet mot seg selv.

Fra en hendelse som virker liten, setter Ilker Çatak sammen en film hvis tema er universelt. Og det er umulig å ikke se den nåværende polariseringen i verden reflektert i klasserommet. Tragedien er at alle kan ha rett, men dette betyr ikke at noen vil gå seirende ut av denne konflikten.